Heim Nyhende Arvar og deler klare kommunetekstar

Arvar og deler klare kommunetekstar

Med målretta språkarbeid kan språket i kommunane bli mykje lettare å forstå, viser forsøk. No vil KS dela erfaringane med resten av Kommune-Noreg.

 

I april i år avslutta kommuneorganisasjonen KS eit pilotprosjekt der ti kommunar har arbeidd med klarare kommunespråk. KS meiner kommuneprosjekt gjev gode moglegheiter for kommunane å dela erfaringar og tekstar fordi tekstane og tenestene dei handlar om er så like.

KS fekk 950.000 kroner i støtte til pilotprosjektet og søkjer no Kommunaldepartementet om 2.900.000 kroner til eit hovudprosjekt. Ei av dei viktigaste erfaringane frå pilotprosjektet meiner KS er det store behovet for kompetanseheving. Dei skisserer to fasar for eit hovudprosjekt:

Fyrst skal ein gjennomføra grunnkurs i klarspråk for dei som skal ha ansvaret for språkarbeid i eigen kommune. Neste fase er å finna føregangskommunar, «trekkhundar», som kan vera mentorar og pådrivarar i eigen region.

Trekkhundane må kunne visa til forankring, kompetanse og dokumenterte resultat av høg kvalitet, og dei skal hjelpa til sjølvhjelp for andre kommunar.

Må vera interesserte

I den avsluttande rapporten kjem det heilt klart fram at det må vera interesse for klarspråk. For det fyrste må det vera forankra i leiinga, men i tillegg er det viktig med ein god kultur for godt språk.

Dette har forsøkskommunane prøvd å byggja på ulike måtar. Rogaland fylkeskommune har hatt bokkafear med vaflar, hatt inspirasjonssamlingar og språkkurs. Kongsberg har kåra den beste kommunale språkmedarbeidaren kvar veke, medan Fredrikstad har hatt ei fast språkspalte i nyhendebreva frå rådmannen.

– Språkleg medvit hjå avsendarane er det viktigaste verktøyet i språkarbeidet, saman med ei betre forståing av situasjonane til mottakarane, heiter det i rapporten.

Gode resultat

Undervegs har dei gjort brukartestar, og i eitt delprosjekt forstod 81 prosent av målgruppa kva brevet handla om berre ved å lesa overskrifta. Berre 26 prosent sa det same om det same brevet før klarspråkprosjektet.

Fredrikstad bad om tilbakemelding på kva for ord og omgrep som var vanskelege å forstå og fekk vekk 73 prosent av dei vanskelege orda.

Kommunane har valt ut respondentar litt ulikt. Dei fleste har respondentar frå målgruppa til dei aktuelle tekstane, to kommunar hadde tilfeldig utval, Fredrikstad testa tekstane i tillegg på personar utan norsk som morsmål, og éin kommune hadde politikarar som ei testgruppe.

I tysk klarspråkarbeid skil ein mellom «einfache sprache» og «leichte sprache». Det siste er ei ytterlegare forenkling av språket retta mot den delen av befolkninga som er lett analfabetar eller har kognitive utfordringar. KS meiner det er eit viktig skilje for ytterlegare tilrettelegging av språket og universell utforming. (©NPK)

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

Årsrapport for LNK 2023–2024

Annakvart år, i samband med årsmøtet og landstinget i LNK, legg organisasjonen fram ei fyldig årsmelding og revidert rekneskap for dei siste to driftsåra....

Mållaget jublar: SV vil gjere språklova betre for nynorsken

SV har fremja ei rekkje forslag i Stortinget som vil gjere den nye språklova betre for nynorsken. – SV tar ansvar for å rydde...

Velkomen til landstinget til LNK! Sjå programmet og meld deg på her!

Statssekretær Trude Storheim (Ap) og direktør i Språkrådet Åse Wetås kjem saman med ei rekkje andre interessante innleiarar til landstinget til LNK 3.-4. juni...

Debatt: Lærarar som ikkje kan skrive nynorsk

Mange norsklærarar seier sjølve at dei ikkje er godt nok rusta til å undervise i nynorsk som sidemål. Det er djupt alvorleg. Universitet og...