Heim Nyhende Boikott og opprør mot rettskrivingsreglar

Boikott og opprør mot rettskrivingsreglar

Frode Grytten er heilt imot dei nye rettskrivingsreglane. – Dette er ikkje måten å driva språkpolitikk på, for språket kjem nedanfrå. No blir endringane tredd ned over hovudet på oss, seier han til bt.no.

Grytten seier til bt.no at det er betenkeleg (dumt) for dei som er unge og skal læra nynorsk, for dei får mindre valfridom. Noko av poenget med nynorsk er at ein skal ha betre høve til å skriva sånn som ein snakkar.

Det er delte meiningar om dei nye rettskrivingsreglane. Medan Grytten er heilt i mot, seier Edvard Hoem til rbnett.no at den nye rettskrivingsnorma etter reformen uansett ligg nær den nynorsken folk flest brukar.

– Det er ikkje noko nytt og radikalt ved denne reforma, seier Hoem. Dette vil i praksis bli den nynorsken forfattarar og journalistar brukar. Sjølv vil han halde fram med å bruke den forma for nynorsk han alltid har brukt.

Alternativ ordliste

Men det er ikkje berre blant forfattarar at meiningane er delte.

– Me gjer rett og slett opprør, seier leiar av Ullensvang Mållag, Erlend Trones, til bt.no. Trones er ein av fleire mållagsfolk som meiner Språkrådet har skusla vekk ein god sjanse til å stramma inn i det store kaoset av klammeformer som fanst. Bt.no skriv at Arvid Langeland saman med Ola Breivega på Voss har arbeidd med ei alternativ ordliste som tek utgangspunkt i den eksisterande læreboknormalen, men med færre val.

– Me har prøvd å gjera språket tydelegare med mindre valfridom. I dag kan du skriva både «nød» og «naud». Me meiner det heiter «naud» – dermed basta, seier Langeland til bt.no

Han trudde alle sideformer skulle fjernast. No er dei i staden gjort valfrie, og det betyr at du kan skriva til dømes å «byggje» eller å «bygge».

– Under presset frå bokmål, fryktar eg at statsforvaltninga og skulen vil velja det som er nærast bokmålet. Føresetnaden var at nynorsken skulle bli forenkla. Det har diverre ikkje skjedd. Eg vil kalla dette ein sørgjeleg dag, seier Langeland.

Treng du ei innføring i kva for endringar den nye rettskrivingsnorma bringer med seg har framtida.no ein serie der dei tek for seg dei nye reglane. Les «Dette er den nye nynorsken» her.

Les heile saka i bt.no

Les saka frå rbnett.no

 

Førre artikkelPeer Gynt i tradisjon og 3D
Neste artikkelEin varig fest

NYNORSK INSPIRASJON

Digitalt miniseminar: Kva kan du gjere for nynorsk i din kommune?

Korleis bli nynorsk folkevald på 1-2-3! LNK og Noregs Mållag inviterer til digitalt miniseminar om korleis du som kommunepolitikar kan bidra til meir bruk...

Tilbyr nye kortare og tilpassa språkkurs for medlemskommunane

Klarspråk med KI og nynorsk starthjelp er blant dei nye kortare kursa som Nynorskkommunane – LNK no tilbyr i samarbeid med Fretland & Fretland. – Me...

Språkkursa våre: På saklista, klarspråk, KI – og kortare språkkurs på nynorsk

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Nynorskkommunane – LNK. Alle medlemskommunane våre får difor tilbod om årlege...

Øygarden har laga copilot-agent som skal hjelpa til med betre nynorsk

Øygarden har Copilot som KI-verktøy. No har kommunen laga ein eigen agent, Ordsmed-Ivar, som kan hjelpa dei tilsette til endå betre nynorsk språkbruk. Kommunikasjonssjef i...

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

MEST LESE

Skuffa over nynorsk-kutt

I framlegget til statsbudsjett har Noregs Mållag fått eit budsjettkutt på heile 775 000 kroner. – At Arbeidarpartiet skulle vere meir opptekne av skattelette enn...

Statsbudsjettet: Regjeringa overser næringslivet som språkarena

Om lag to av tre arbeidstakarar i Noreg er sysselsette i privat sektor. Likevel vil regjeringa gi null kroner til det einaste landsdekkande tiltaket...

Digitalt miniseminar: Kva kan du gjere for nynorsk i din kommune?

Korleis bli nynorsk folkevald på 1-2-3! LNK og Noregs Mållag inviterer til digitalt miniseminar om korleis du som kommunepolitikar kan bidra til meir bruk...
– Eg er mest glad å lesa i ambulanseboka mi, fortel Symre (5). Ved sida av ho sit frå venstre Trygve (5) og Jørgen (5).

Innspel til Lesekommisjonen frå Nynorskkommunane

Nynorskkkommunane – LNK har 104 medlemmar, mellom desse 85 kommunar, 3 fylkeskommunar, fleire regionråd og interkommunale selskap. For medlemmane våre er det viktig å...