Heim Nyhende Får karakter 5 og 6 med mange feil

Får karakter 5 og 6 med mange feil

Det er ingen formell forskjell mellom krava til kva du skal kunna under eksamen i hovudmål eller sidemål. Leiaren Norsk Lektorlag meiner sensuren er for slapp.

 

Nyleg kom ein rapport frå NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning), som avslører at norske elevar etter vidaregåande manglar grunnleggjande ferdigheiter i lesing og skriving.

Leiaren i Studentmållaget i Oslo (SMiO) slo for kort sidan alarm om at lærarstudentar manglar grunnleggjande kunnskapar i nynorsk før dei startar på studiet.

Leiaren i Norsk Lektorlag er ikkje overraska, ho meiner dessutan at krava i sidemål, som for dei fleste er nynorsk har vorte for slappe i løpet av dei siste 20 åra.

– Eg har høyrt at tilfellet «anything goes» gjeld i sidemål, seier leiar i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen på telefon til Framtida.no.

Ho er sjølv utdanna norsklektor og har lang fartstid som sensor i den vidaregåande skulen. I tillegg har ho tett kontakt med Fagutvalet i norsk.

– Ein sensor sa at ein kan få ein femmar eller seksar med ti-tolv formalfeil i ein skulestil, som er ganske mange. Inntrykket mitt er at norsksensuren i fleire tiår har vorte stadig mindre nøye på den formelle rettskrivinga. Spørsmålet er om ein skal bestå dersom ein ikkje meistrar formverket, undrar Paulsen, som vidare stiller spørsmål ved Utdanningsdirektoratet si sensorrettleiing.

LES OGSÅ: Paulsen: – Inga overrasking at studentane er svake i nynorsk

Utdanningsdirektoratet
Seniorrådgivar i Utdanningsdirektoratet Tone Vindegg understrekar at sidemålet har ei sterk stilling i læreplanen i norsk.

«Elevane skal begynne tidleg å skrive på sidemålet, og på ungdomstrinnet og studieførebuande er det same kompetansemål og krav til tekstane. Vi ventar at lærarutdanninga tek dette på alvor,» skriv ho i ein e-post, sendt frå senior kommunikasjonsrådgjevar Trine Oskarsen.

I tillegg til eksamensrettleiinga blir det utarbeidd ei kortfatta sensorrettleiing for Vg3. Der står dette om formell meistring av sidemål:

 «Det er ingen fagleg nivåforskjell på innhaldet i hovudmålseksamen og sidemålseksamen. Matrisen med kjenneteikn på måloppnåing er felles for dei to eksamensdagane, men når det gjeld underpunkta om ortografi og formverk, kan sensorane vente at eksaminandane meistrar hovudmålet sitt noko betre enn sidemålet.»

Dette er ifølgje Vindegg i samsvar med ein lang og etablert praksis i den norske skulen.

LES OGSÅ: Éin av tre vil slå saman norskkarakteren

Åtvarar mot ein norskkarakter
Norsklektor Paulsen er ikkje i tvil om at nynorsken si stilling vart svekt då obligatorisk skriftleg eksamen i sidemål på Vg2 vart erstatta av uttrekkseksamen.Inntrykket til Paulsen er at fleire elevar no satsar på at dei ikkje vert trekte ut til eksamen, og om dei blir det, kan dei greie seg med bruk av omsettingsprogram og ting dei finn på internett.

På same måte som dei åtvara mot å avskaffa obligatorisk sidemålseksamen, meiner lektorlaget at forslaget om å slå saman dei to skriftlege norskkarakterane til éin, er ein dårleg idé.

Her er ho heilt på line med Noregs Mållag, som gjentekne gonger har åtvara mot å fjerna karakteren i sidemål.

LES OGSÅ: Fekk betre enn 6 på norsk-eksamen

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

LNK gler seg over pengar til læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar – men det er behov for meir

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK Dir) lyser ut 1,5 millionar kroner til læremiddel som skal brukast i opplæringa i norsk for vaksne...
Blant klassane på nynorske barneskular som bruker nettbrett eller pc minst éin gong i veka, er det 77 prosent som bruker digitale læringsressursar og læremiddel som berre finst på bokmål. Foto: Pixabay

Språkrådet testa KI-språket – fann grovare og fleire feil på nynorsk

Språkrådet har testa kor god ChatGPT i bokmål og nynorsk. Kunstig intelligens (KI) pregar stadig meir av kvardagen vår – på jobben, på skulen og...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Oslo kommune har to nynorskelevar i grunnskulen – får 11 millionar til språkdelte klassar på ungdomstrinnet

Mållaget er fortvila over at pengane til å sikra nynorskelevar i randsonene vert fordelt på alle kommunar. Saka vart først publisert på Framtida.no. Om foreldra til...