Heim Nyhende – Fleire turistar vil til distrikta

– Fleire turistar vil til distrikta

Etter at byane dei siste åra har hatt mykje av turisttrafikken, er det no ting som tyder på at turistane vil meir ut i distrikta.

 

– I nokre år har det vore mykje søkjelys på byane, men det verkar som om folk no er litt meir villige til å reisa innover i fjordane att, seier reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin i Innovasjon Noreg til Nynorsk pressekontor.

Han peikar på at turistnæringa i distrikta i fjor hadde den største omsetnaden. Frå mai til desember la utanlandske turistar att rundt 42 milliardar kroner her i landet.

– Av dette var 22 milliardar kroner i distriktet og 20 milliardar i byane, så det blir lagt att svært mykje pengar i distrikta, seier Tuftin.

Trur på god sommar
I år håpar reiselivsaktørane at endå fleire turistar vil feriera i Noreg enn i fjor, då talet på hotellgjestedøgn gjekk ned med to prosent.

– Heile 50 prosent av dei spurde ventar at det skal bli betre i år enn i fjor, sa Tuftin då han torsdag presenterte turistbarometeret for sommaren. Undersøkinga byggjer på svar frå 148 turoperatørar, overnattingsbedrifter, lokale turistkontor og andre representantar frå reiselivsnæringa i inn- og utland.

Tyske og nederlandske turistar er særleg viktige for Noreg, og også der er optimismen stor i år. Det same gjeld responsen frå den amerikanske turistnæringa.

Mykje pengar – lite tid
Dei fleste utanlandske turistane som kjem til Noreg er pengesterke personar som vil oppleva mykje på kort tid. Ikkje minst vil dei ut i naturen. Men sightseeing og det å besøkja museum og historiske bygningar er nesten like populært, går det fram at turistundersøkinga til Innovasjon Noreg.

Kor mykje pengar turistane legg att varierer mykje frå land til land, men pengesterke turistar frå Asia er mellom dei som brukar mest pengar.

– 10 til 15 prosent av befolkninga i Søraust-Asia og Brasil høyrer til den øvre mellomklassa og betaler 5 – 6.000 dollar (30-36.000 kroner) for å koma til Noreg. Transport og overnatting står for rundt halvparten av dette, men dei legg likevel att mykje pengar, seier Tuftin, som meiner det er viktig at Noreg også har eit tilbod til shoppinglade turistar.

Naturbasert turisme tek av
Norsk natur er likevel det viktigaste for utanlandske turistar. Dei vil ikkje berre sjå naturen gjennom eit bussvindauge, men ta aktivt del i opplevinga. Det har ført til eit oppsving for såkalla naturbasert reiseliv.

– Det finst rundt mellom 2.000 og 3.000 bedrifter slike bedrifter i Noreg. Dette er små bedrifter med ein til tre tilsette, som har hatt ei positiv utvikling med auka omsetnad, seier Tuftin.

Han fortel at dei naturbaserte reiselivsbedriftene i snitt omsette for ein million kroner i fjor, men ser ikkje bort frå at omsetnaden på sikt kan doblast.

– Tenk kreativt
– Det ligg eit potensial til å auka omsetnaden, seier reiselivsdirektøren. Han meiner næringa kan bli endå flinkare til å utvikla naturbaserte aktivitetar turistane vil betala for.

– Vi veit at utanlandske turistar ønskjer aktivitetar, og ut frå undersøkingane våre meiner vi at det bør vera potensial til å henta ut meir frå kvar einskild gjest.

Han strekar under at aktivitetane ikkje treng vera så avanserte.

– Det handlar om å sjå moglegheitene. Det kan til dømes dreia seg om å ha syklar til utleige og tilby opplæring i stisykling.

Reiselivsdirektøren meiner næringa også må flinkare til å informera nordmenn om kva dei kan oppleva i sitt eige land. Han trur ei av årsakene til at nordmenn seier dei berre vil slappa av når dei ferierer i Noreg, er at dei ikkje kjenner til kva tilbod som finst.

– Å vera til stades på nettet er difor svært viktig, understrekar reiselivsdirektøren, som håpar at nordmenn etter kvart vil leggja att ein større del av reisebudsjettet i eige land. (©NPK)

 

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

Vi treng eit nynorskløft i lærarutdanningane

I dag er det beint fram tilfeldig om ein student går ut av lærarutdanninga med kunnskap og kompetanse til å gje nynorskelevane ei god...

Ola Borten Moes handlingsplan for norsk fagspråk møter kritikk

Handlingsplanen til regjeringa for norsk fagspråk møter kritikk frå professor som meiner regjeringa prioriterer det norske språket over kvalitet i forskinga. – Engelsk er språket...

Framtida Junior er årets nynorskbrukar

Framtida Junior fekk prisen "Årets nynorskbrukar 2023" for å bryte veg for meir nynorsk på digitale medieflater og for å skrive om varierte emne...
Mindre lokalt - meir sentralt: Frå Radiohuset til NRK på Marienlyst i Oslo. Foto: Wikipedia

NRK oppfyller ikkje nynorskkravet – framleis for lite nynorsk på nett og radio

Andelen nynorsk i NRK har auka noko, men det er framleis eit stykke igjen til målet, viser Medietilsynets tilsynsrapport for fjoråret. Direktør Mari Velsand i...