I forslaget til ny opplæringslov føreslår regjeringa fleire større og mindre endringar til språk på skulane.
Departementet føreslår blant anna:
- å vidareføra at kommunen skal gi forskrift om det er bokmål eller nynorsk som skal vere hovudmålet ved kvar skole, og lovfeste det same for fylkeskommunen.
- å vidareføra kravet om rådgivande røysting ved skifte av skriftspråk i grunnskolen, men slik at kven som har røysterett, blir regulert i forskrift.
- å vidareføra rettane til å velja bokmål eller nynorsk i skriftlege arbeid og i læremiddel.
- å lovfesta rett til opplæring i ei eiga gruppe på barne- og ungdomstrinnet på det skriftspråket kommunen ikkje har vedteke, men slik at det er kommunen som avgjer kva skole som skal gi tilbodet når elevane er spreidde på fleire skolar.
- å vidareføra retten for elevar som må overførast til ein skole med eit anna skriftspråk enn det dei hadde på 1. til 4. trinn, til å bruke og få opplæring på det skriftspråket dei hadde, og til å få opplæring i faget norsk i ei særskild gruppe.
- å vidareføra at departementet kan gi forskrift om fritak for opplæring i eitt av dei norske skriftspråka for enkelte elevgrupper.
- å lovfesta eit generelt krav om opplæring i begge skriftspråka.