Forlagsbransjen fryktar at salet av lærebøker i vidaregåande skule kjem til å stupe neste år. Det betyr kostnadskutt i stor skala for heile bransjen.
Det Norske Samlaget er blant dei som fryktar det verste, og førebur seg ved å leggje om verksemda, kutte kostnader og redusere staben. Detaljane når det gjeld omorganisering vil vera klare måndag før jul, opplyser forlagsdirektør Tove Lie til Nynorsk Pressekontor.
– 60 prosent av omsetninga vår er skulebøker, det er det som er pengemaskinen vår. Vi fryktar ein svikt i omsetninga av læremiddel på 10–15 millionar kroner per år framover, seier Lie.
I fjor vart det selt skulebøker for i alt 1075 millionar kroner her i landet. Til samanlikning vart det selt skjønnlitteratur til vaksne for 484 millionar kroner, skriv Dagens Næringsliv (DN).
Gratis lærebøker
Og det er to hovudårsaker til at forlagsbransjen fryktar framtida:
* Eit stortingsvedtak om gratis skulebøker på vidaregåande trinn, følgd opp av ei utlånsordning, betyr at skulane kjøper inn læremiddel som blir lånt ut til elevane.
* Opprettinga av Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA), eit offentleg forlag finansiert av landets fylkeskommunar, med unntak av Oslo, og Kunnskapsdepartementet for å utvikle digitale læremiddel som gratis tilbod til skulane.
Slankar staben
Det Norske Samlaget tek konsekvensen og kuttar kostnader. Arbeidet har pågått heile hausten. Ifølgje Dagens Næringsliv kan det vera snakk om å kutte opp mot ti årsverk.
Forlagsdirektør Lie avviser at talet blir så høgt. Ho seier at målet er å få til frivillige løysingar.
Gyldendal, Aschehoug og CappelenDamm har alt redusert staben i takt med ein venta omsetningsnedgang etter gjennomføringa av skulereforma Kulturløftet.
Ikkje berre Samlaget
Forlaga ser ikkje vekk frå at det kan bli ytterlegare nedbemanning.
– Det er overhengande fare for det, seier informasjonssjef Bjarne Buset i Gyldendal til DN.
Tidlegare i år varsla De norske Bokklubbene, eigd av Aschehoug og Gyldendal med 48 prosent kvar, kutt i staben med ti til 15 årsverk. I Gyldendal var i tillegg målet ei ytterlegare nedbemanning på 20–25 årsverk.
Kunnskapsdepartementet vil løyve 330 millionar kroner til utskifting og oppdatering av læremiddel kvart tredje år. Det er landets fylkeskommunar som driv skulane.
Varig effekt
– Dette er ikkje øyremerkte pengar. Vi trur fylkeskommunane vil prøve å spara, seier Tom Skovdahl, sjef for Samlaget Utdanning og leiar for Læremiddelutvalet i Den norske Forleggerforening til DN.
– Effekten vil vera varig, dette underminerer og fjernar eit godt læremiddelforleggjeri. Det betyr einsretting og monopol, seier Skovdahl.
Han får støtte frå Arne Magnus, forlagsdirektør for utdanning i Aschehoug.
– Det er veldig naivt å tru, slik enkelte gjer, at forlaga vil halde fram med produksjonen av lærebøker, seier han til Dagens Næringsliv. (©NPK)
