Heim Nyhende Fråsegn

Fråsegn

Forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanninga – høyringsfråsegn.
Departementet har sendt ut på høyring forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanninga. Forskriftene er ei oppfølging av stortingsmeldinga om lærarutdanning som kom i 2009.

Kunnskapsdepartementet

Høyring – forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanninga

Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) har i samband med behandlinga av stortingsmeldinga om ny lærarutdanning gjeve fråsegn om norskfaget si stilling i denne utdanninga og gav uttrykk for at LNK var svært uroa over at norskfaget ikkje var inne som obligatorisk fag for studentar ved grunnskulelærarutdanninga for 5.- 10. trinn. Vi skisserte også korleis ein kunne løyse denne utfordringa mellombels til lærarutdanninga vart femårig og norskfaget obligatorisk i all profesjonsutdanning for lærarar.

LNK er nøgd med at §2, strekpunkt 7 i ferdigheiter for kandidaten slår fast at han/ho skal
meistre norsk munnleg, norsk skriftleg både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på ein kvalifisert måte i profesjonssamanheng. Dette er likevel ikkje nok. Samanhengen mellom kunnskapar og ferdigheiter er sjølvsagde, og ein lærar i den obligatoriske grunnskulen må ha kunnskap om norsk språk for å kunne bruke språket på eit kvalifisert nivå i undervisninga. Vi gjer difor framlegg om at språkkompetanse også får ei formulering under generell kompetanse som sikrar at kunnskapane i språk er gode nok i både bokmål og nynorsk til at kandidatane kan vere språklege førebilete for alle elevar på alle nivå i grunnskulen.

LNK kan ikkje sjå at det er mogleg å oppnå den ønskte språklege kompetansen, som er ein føresetnad for grunnleggjande ferdigheiter i språk, i lærarutdanninga for 5.-10. trinn der norskfaget er valfag. Kandidatar som fullfører denne utdanninga skal ha tilfredsstillande kunnskapar i både nynorsk og bokmål fordi dei skal vere kvalifiserte til å undervise ved skular der høvesvis bokmål eller nynorsk er skriftleg opplæringsmål.

Dersom ein skal sikre at  lærarstudentar utan norsk i fagkrinsen oppnår tilfredsstillande didaktisk kompetanse knytt til ulike målformer, kan det gjerast ved at fag gjev frå seg studiepoeng til fleirfaglege emne der norsk (bokmål og nynorsk) er eit viktig integrert element. Eit alternativ til dette er at ein utviklar eit grunnleggjande (eksemplarisk) emne med fag og fagdidaktikk i forhold til både bokmål og nynorsk som ikkje er knytt til studiepoeng tilsvarande praksisopplæringa. LNK vil sterkt rå til at rammeplanen/forskrifta får formuleringar som sikrar nødvendig kompetanse i norsk for lærarar i alle landsdelar og kommunar.

For ordens skuld legg vi ved fråsegna vi gav i samband med meldinga om ny lærarutdanning. Vi ber også om at LNK blir ført opp på lista over deltakarar ved Kunnskapsdepartementet sine høyringar.

Vennleg helsing,

Jan Magne Dahle                                                      Vidar Høviskeland
Styreleiar i LNK                                                       Dagleg leiar i LNK

NYNORSK INSPIRASJON

Digitalt miniseminar: Kva kan du gjere for nynorsk i din kommune?

Korleis bli nynorsk folkevald på 1-2-3! LNK og Noregs Mållag inviterer til digitalt miniseminar om korleis du som kommunepolitikar kan bidra til meir bruk...

Tilbyr nye kortare og tilpassa språkkurs for medlemskommunane

Klarspråk med KI og nynorsk starthjelp er blant dei nye kortare kursa som Nynorskkommunane – LNK no tilbyr i samarbeid med Fretland & Fretland. – Me...

Språkkursa våre: På saklista, klarspråk, KI – og kortare språkkurs på nynorsk

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Nynorskkommunane – LNK. Alle medlemskommunane våre får difor tilbod om årlege...

Øygarden har laga copilot-agent som skal hjelpa til med betre nynorsk

Øygarden har Copilot som KI-verktøy. No har kommunen laga ein eigen agent, Ordsmed-Ivar, som kan hjelpa dei tilsette til endå betre nynorsk språkbruk. Kommunikasjonssjef i...

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

MEST LESE

– Nynorsk må vere ein del av leseløftet!

I statsbudsjettet for 2027 føreslår regjeringa å løyve 78 millionar til tiltak for auka leselyst og leseferdigheiter. Ikkje éi krone av desse er øyremerkt...

Volda er årets nynorskkommune

«Hæ, har ikkje dei vunne før?» tenkte juryen da dei såg at Volda var blant dei nominerte kommunane. Volda kommune er såpass kjend for språkarbeidet...

Skuffa over nynorsk-kutt

I framlegget til statsbudsjett har Noregs Mållag fått eit budsjettkutt på heile 775 000 kroner. – At Arbeidarpartiet skulle vere meir opptekne av skattelette enn...

Statsbudsjettet: Regjeringa overser næringslivet som språkarena

Om lag to av tre arbeidstakarar i Noreg er sysselsette i privat sektor. Likevel vil regjeringa gi null kroner til det einaste landsdekkande tiltaket...