Heim Nyhende Kommunane torer ikkje skilja seg ut

Kommunane torer ikkje skilja seg ut

Mange norske kommunar ynskjer å skilje seg ut, men er så opptekne av å gjere alle til lags at dei endar opp med strategiar som blir vedtekne i kommunestyret og gløymt etter 15 minuttar, meiner omdømmeguru Ole Christian Apeland.

– Veldig mange kommunar prøver å finne sin eigenart. Dei startar breie prosessar, men endar opp med å bli lik alle andre fordi dei ynskjer at alle skal bli nøgde. Dei set gjerne opp ei liste over sine fordeler: «Vi har natur, kultur, næringsliv, skular og barnehagar». Men det er jo ei liste som dei fleste kommunar kan vise til. Resultatet blir ofte flatt og veldig generelt. Kommunane torer ikkje velje, dei torer ikkje vere spesielle, seier Ole Christian Apeland.

4. og 5. juni skal han tale til kommunale toppleiarar under landstinget til Landssamanslutninga av nynorskkommunar på Gol i Hallingdal. Der kjem han til å ta eit oppgjer med den kommunale omdømmefeigheita.

– Ein ting er å ha eit godt omdømme internt i kommunen med gode tenester som kanskje overgår innbyggaranes forventingar. Men viss ein vil vinne i konkurransen om nye bedrifter og nye innbyggarar må ein strekkje seg lengre.

– Då gjeld det å gjera val. I staden for å ramse opp alle slags ting bør ein i staden peike ut eit område ein verkeleg skal satse på. Ein må tore å bestemme seg for å vere ekstremt attraktive for lærarar for eksempel. Eller sjukepleiarar. Eller ha dei beste skulane. Nokre kommunar trekkjer nye innbyggarar på gode forhold for funksjonshemma. Poenget er å tore å løfte fram ein ting i mengda, stå i det over tid, og konkurrere hardt mot målet. Ein må velje å vere best på «noko» som gjer at folk vel deg framfør andre. Eg veit ikkje om mange kommunar som gjer dette i dag, seier Apeland.

Han ser at medvitet rundt omdømmebygging er aukande hjå norske kommunar. Spesielt innan brukarorientering. Men derfrå og til å bli gode på å hente meir næringsliv og nye innbyggarar, er det langt att. Mykje fordi kommunane generelt har lita erfaring med omdømmebygging og kommunikasjon, og fordi det ikkje blir prioritert nok.

– Eg har sett ein del prosjekt med heilt urealistiske tankar om kva ein skal få til. Ein set av ein liten sum og forventar for eksempel 1000 nye innbyggarar. Og endar opp med ein komité som legg fram ein strategi for kommunestyret som blir gløymd etter eit kvarter. Ein planlegg ikkje korleis ein skal vere synleg  og tydeleg over tid. Ein må jobbe med røyndomen og kommunikasjonen, seier gründeren av kommunikasjonsbyrået Apeland.

Difor har slagord også ein tendens til å bli veldig generelle. Som «mulighetenens kommune».

– Akkurat som ikkje fleire kommunar har moglegheiter? I frykt for å støyte bort nokon i prosessen, blir ein veldig generell. Denne frykta for å velje gjer at ein ikkje får fram særpreget, seier Apeland.

Apeland opplev også ein «klare alt sjølv»-haldning  hjå kommunane. Dei undervurderer både behovet for kompetanse, ressursar og langsiktigheit.  

– Kommunikasjon og omdømmebygging er krevjande. Etter mi oppfatning undervurderer mange oppgåva, og endar opp med halvgode løysningar som ikkje gjev nokon effekt. 

Program for landstinget

Meld deg på her!

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

Årsrapport for LNK 2023–2024

Annakvart år, i samband med årsmøtet og landstinget i LNK, legg organisasjonen fram ei fyldig årsmelding og revidert rekneskap for dei siste to driftsåra....

Mållaget jublar: SV vil gjere språklova betre for nynorsken

SV har fremja ei rekkje forslag i Stortinget som vil gjere den nye språklova betre for nynorsken. – SV tar ansvar for å rydde...

Velkomen til landstinget til LNK! Sjå programmet og meld deg på her!

Statssekretær Trude Storheim (Ap) og direktør i Språkrådet Åse Wetås kjem saman med ei rekkje andre interessante innleiarar til landstinget til LNK 3.-4. juni...

Debatt: Lærarar som ikkje kan skrive nynorsk

Mange norsklærarar seier sjølve at dei ikkje er godt nok rusta til å undervise i nynorsk som sidemål. Det er djupt alvorleg. Universitet og...