Heim Nyhende Kommunane torer ikkje skilja seg ut

Kommunane torer ikkje skilja seg ut

Mange norske kommunar ynskjer å skilje seg ut, men er så opptekne av å gjere alle til lags at dei endar opp med strategiar som blir vedtekne i kommunestyret og gløymt etter 15 minuttar, meiner omdømmeguru Ole Christian Apeland.

– Veldig mange kommunar prøver å finne sin eigenart. Dei startar breie prosessar, men endar opp med å bli lik alle andre fordi dei ynskjer at alle skal bli nøgde. Dei set gjerne opp ei liste over sine fordeler: «Vi har natur, kultur, næringsliv, skular og barnehagar». Men det er jo ei liste som dei fleste kommunar kan vise til. Resultatet blir ofte flatt og veldig generelt. Kommunane torer ikkje velje, dei torer ikkje vere spesielle, seier Ole Christian Apeland.

4. og 5. juni skal han tale til kommunale toppleiarar under landstinget til Landssamanslutninga av nynorskkommunar på Gol i Hallingdal. Der kjem han til å ta eit oppgjer med den kommunale omdømmefeigheita.

– Ein ting er å ha eit godt omdømme internt i kommunen med gode tenester som kanskje overgår innbyggaranes forventingar. Men viss ein vil vinne i konkurransen om nye bedrifter og nye innbyggarar må ein strekkje seg lengre.

– Då gjeld det å gjera val. I staden for å ramse opp alle slags ting bør ein i staden peike ut eit område ein verkeleg skal satse på. Ein må tore å bestemme seg for å vere ekstremt attraktive for lærarar for eksempel. Eller sjukepleiarar. Eller ha dei beste skulane. Nokre kommunar trekkjer nye innbyggarar på gode forhold for funksjonshemma. Poenget er å tore å løfte fram ein ting i mengda, stå i det over tid, og konkurrere hardt mot målet. Ein må velje å vere best på «noko» som gjer at folk vel deg framfør andre. Eg veit ikkje om mange kommunar som gjer dette i dag, seier Apeland.

Han ser at medvitet rundt omdømmebygging er aukande hjå norske kommunar. Spesielt innan brukarorientering. Men derfrå og til å bli gode på å hente meir næringsliv og nye innbyggarar, er det langt att. Mykje fordi kommunane generelt har lita erfaring med omdømmebygging og kommunikasjon, og fordi det ikkje blir prioritert nok.

– Eg har sett ein del prosjekt med heilt urealistiske tankar om kva ein skal få til. Ein set av ein liten sum og forventar for eksempel 1000 nye innbyggarar. Og endar opp med ein komité som legg fram ein strategi for kommunestyret som blir gløymd etter eit kvarter. Ein planlegg ikkje korleis ein skal vere synleg  og tydeleg over tid. Ein må jobbe med røyndomen og kommunikasjonen, seier gründeren av kommunikasjonsbyrået Apeland.

Difor har slagord også ein tendens til å bli veldig generelle. Som «mulighetenens kommune».

– Akkurat som ikkje fleire kommunar har moglegheiter? I frykt for å støyte bort nokon i prosessen, blir ein veldig generell. Denne frykta for å velje gjer at ein ikkje får fram særpreget, seier Apeland.

Apeland opplev også ein «klare alt sjølv»-haldning  hjå kommunane. Dei undervurderer både behovet for kompetanse, ressursar og langsiktigheit.  

– Kommunikasjon og omdømmebygging er krevjande. Etter mi oppfatning undervurderer mange oppgåva, og endar opp med halvgode løysningar som ikkje gjev nokon effekt. 

Program for landstinget

Meld deg på her!

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

– Alt gjer seg betre på nynorsk

Prisvinnar Øystein Furevik gir folk nynorsk i ei verd prega av engelsk. For han er nemleg alt betre på nynorsk. – For meg er nynorsk...

Nynorsk kultursentrum stiller opp for Det Norske Teatret

Det Norske Teatret troppa opp på Festspela for å lansere si nye kampanje for å tette finaniseringsgapet som har utvikla seg samanlikna med Nathionaltheatret....

Nynorsk barnelitteraturpris til Markus Lantto og Camilla Kuhn

Forfattar Markus Lantto og illustratør Camilla Kuhn har fått Nynorsk barnelitteraturpris 2022 for boka Kåre og Marimba hjelper til gjeven ut på Samlaget. – Juryen...

Ber storsamfunnet syta for at retten til eige språk og kultur er reell

Landstinget til LNK Nynorskkommunane kom med støtte til samar, kvener, norskfinnar og skogfinnar. – Me i LNK Nynorskkommunane var samla til landsting same dag som...