Heim Nyhende Kommune i endring

Kommune i endring

Årdal kommune er i ein endringsfase. Varaordførar Marie-Helene Hollevik Brandsdal (Ap) i Årdal kommune ser positivt på den språklege utviklinga.

 

Årdal kommune er særs medviten om å nytte nynorsk. Vi har målvedtak om nynorsk. Tilsette nyttar sjølvsagt nynorsk, og elevane er læringsviljuge og stolte over språket sitt, seier Brandsdal stolt.

Ho viser til at Farnes skule i 2011 vart godkjent som dysleksivenleg skule. I tillegg trekkjer ho fram historia om småbarnsmora Sandra Opheim, som kom på helsestasjonen i Årdal med sin to år gamle son og skulle ta språktest. Ho nekta å gjennomføre språktesten, då han var på bokmål.  

Testen var utforma nasjonalt og sjølvsagt berre på bokmål. Fleire av innbyggarane klaga, og til slutt tok årdølane saka i eigne hender. Sandra engasjerte ressurspersonar innan språk og fekk oversett språktesten til nynorsk. Testen vart godkjent og vert no nytta av dei som ynskjer testen på nynorsk.

Treng fleire bein
Årdal har vore gjennom tøffe omstillingsperiodar, mykje på grunn av Hydro si nedtrapping, der mange har mista jobbane sine. Hollevik Brandsdal meiner kommunen er i ein omstillingsprosess, men ser likevel ikkje mørkt på framtida. Ho meiner derimot kommunen er i endring, frå å vere ein einsarta industrikommune til ein kommune med fleire bein å stå på.

I næringslivet generelt er det positiv utvikling innan næringar som handel og tenesteyting. Etter å ha vore ein industriprega kommune har vi no fått ein medviten næringsstrategi om å utvikle oss innan handel, reiseliv og kultur. Vi er aktive med å skape nye arbeidsplassar, særskilt innan handel og tenesteyting, meiner varaordføraren.

Handel er den nest største bransjen i Årdal. Nyleg opna også eit kjøpesenter med 13 butikkar i bygda . Varaordføraren gler seg over at mange gründerar, særleg kvinner, har satsa her.

– Vi er medvitne om at tenesteyting er ein bransje med mange kvinnelege  kompetansearbeidsplassar og særs viktig for kjønnsbalansen i Årdal. Å utvikle tenesteytande næringar er viktig av fleire årsaker. Dei er med på å auke kompetansenivået i Årdal, er viktige for sysselsetjing og er særskilt naudsynte for at andre bransjar kan utvikle seg. I tillegg er bransjen sentral for å sikre fleire ungdommar arbeid i bygda.

– Vi satsar målretta på å utvikle bygda slik at vi får fleire føter å stå på. Sentrumsområde skal bli familie-, brukar- og turistvenlege med eit meir urbanisert utrykk.

Vegen vidare
Årdal ligg i innfallsporten til Jotunheimen nasjonalpark, gjennom Utladalen og Tindevegen.

Årdølane er blitt meir aktive i å nytte nærområda sjølve, og vi har stor respekt for attraksjonane våre. Vi nyttar dei med respekt for komande generasjonar. Målet er å auke talet på besøkande til attraksjonane våre og at dei samstundes får ei positiv oppleving av bygda, meiner Ap-politikaren.

 Varaordføraren legg ikkje skjul på at kommunen har ein utfordrande kommuneøkonomi, men at dei likevel må levere bra til innbyggarane.

– Vi har gode kommunale tenester. Sjølv med ein utfordrande kommuneøkonomi er vi særs opptekne av at innbyggarane våre framleis skal ha gode kommunale tenester. Kommunen sine viktigaste oppgåver er å legge til rette for nyetableringar, små og store. Vi skal vere ein næringsvenleg kommune. Ei utfordring er at Årdal har 452 innpendlarar til arbeid i bygda. Vi vil at fleire av desse skal busetje seg i Årdal. Vi arbeider for å skape eit attraktivt lokalsamfunn med trivsel for innbyggjarane med ein god og brukarvenleg bustadpolitikk.

Bygda og kommunen er framleis i sorg etter den tragiske hendinga på Valdresekspressen tidlegare i haust, der tre personar vart drepne. Varaordføraren er klar på at kommunen har hatt god dialog med både Justisdepartementet og UDI. No er jobben å kome seg vidare.

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

LNK gler seg over pengar til læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar – men det er behov for meir

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK Dir) lyser ut 1,5 millionar kroner til læremiddel som skal brukast i opplæringa i norsk for vaksne...
Blant klassane på nynorske barneskular som bruker nettbrett eller pc minst éin gong i veka, er det 77 prosent som bruker digitale læringsressursar og læremiddel som berre finst på bokmål. Foto: Pixabay

Språkrådet testa KI-språket – fann grovare og fleire feil på nynorsk

Språkrådet har testa kor god ChatGPT i bokmål og nynorsk. Kunstig intelligens (KI) pregar stadig meir av kvardagen vår – på jobben, på skulen og...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Oslo kommune har to nynorskelevar i grunnskulen – får 11 millionar til språkdelte klassar på ungdomstrinnet

Mållaget er fortvila over at pengane til å sikra nynorskelevar i randsonene vert fordelt på alle kommunar. Saka vart først publisert på Framtida.no. Om foreldra til...