Heim Nyhende – Kommunesamanslåing kan bli naturleg konsekvens

– Kommunesamanslåing kan bli naturleg konsekvens

Rådgjevar i Kommunenes Sentralforbund (KS), Astrid Toft, trur ikkje samhandlingsreforma vil endre vesentleg på utfordringane kommunane har i dag med å skaffe kvalifisert arbeidskraft.

– Å få høgkompetent arbeidskraft er ei vedvarande utfordring for mange kommunar. Kommunane får ikkje noko gratis med samhandlingsreforma, dei må stå på, seier ho.

Ho trur ikkje at vi vil sjå effekten av rekrutteringsarbeidet som kommunane no må i gang med for å skaffe meir helsepersonell, før om minst ti år.

Offensive kommunar

At samhandling over kommunegrensene blir naudsynt med helsereforma, er ikkje Toft i tvil om.

– Om ein liten kommune til dømes skal kunne handtere ein pasient med heimerespirator, ein alvorleg traffikkskadd person eller andre kompliserte tilfelle, blir samarbeid avgjerande, held ho fram.

Toft ser ikkje vekk får at samanslåing på lang sikt kan bli ein naturleg konsekvens av utstrakt samarbeid mellom mindre kommunar. Men ho meiner dette ikkje er noko kommunane treng å fokusere så sterkt på her og no.

Etterlyser dialog

Viktig no, meiner rådgjevaren, er at kommunane har ein tett dialog og samla interesser, for at dei skal kunne bli ein reell og likeverdig samhandlingspartnar med dei mektige helseføretaka. Her er KS aktiv med å etablere nettverk og samarbeidsutval, mellom anna mellom pleie- og omsorgssjefane i kommunane.

– Eg er optimistisk på kommunane sine vegner. Eg ser ei offensiv haldning i fleire kommunar. Dei tar i mot nye utfordringar, og det  er flott, sluttar Toft.

FAKTA:
Samhandlingsreforma

Regjeringa la fram si samhandlingsreform i juni i år. Eit hovudføremål er at pasientane skal få betre behandling der dei bur. Betre samarbeid mellom kommunar og sjukehus er ei anna viktig målsetjing.

Reforma vil krevje opprusting av kommunehelsetenesta, fleire nye legeårsverk i kommunane, auka fokus på førebygging og rehabilitering i kommunane, samt samarbeid på tvers av kommunegrensene.

Kommunal medfinansiering av pasientar på sjukehus er eit av tiltaka regjeringa ser for seg kan inspirere kommunane til å vurdere eigen helseinnsats i eit fagleg og samfunnsøkonomisk perspektiv.

Leiar i fagforeininga Akademikarane, Knut Aarbakke, meiner reforma gjer det aktuelt å tenkje nytt om kommunestrukturen. Personar med høg utdanning vegrar seg for å jobbe i små fagmiljø, viser tal frå Akademikarane.

Kjelder: www.regjeringa.no og www.akademikerne.no

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

LNK gler seg over pengar til læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar – men det er behov for meir

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK Dir) lyser ut 1,5 millionar kroner til læremiddel som skal brukast i opplæringa i norsk for vaksne...
Blant klassane på nynorske barneskular som bruker nettbrett eller pc minst éin gong i veka, er det 77 prosent som bruker digitale læringsressursar og læremiddel som berre finst på bokmål. Foto: Pixabay

Språkrådet testa KI-språket – fann grovare og fleire feil på nynorsk

Språkrådet har testa kor god ChatGPT i bokmål og nynorsk. Kunstig intelligens (KI) pregar stadig meir av kvardagen vår – på jobben, på skulen og...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Oslo kommune har to nynorskelevar i grunnskulen – får 11 millionar til språkdelte klassar på ungdomstrinnet

Mållaget er fortvila over at pengane til å sikra nynorskelevar i randsonene vert fordelt på alle kommunar. Saka vart først publisert på Framtida.no. Om foreldra til...