Heim Nyhende – Kulturhusa er levande og vitale

– Kulturhusa er levande og vitale

Trass i at mange kommunale kulturkroner går til bygging av nye kulturarenaer, har det ikkje gått ut over aktiviteten i dei allereie etablerte kulturhusa.

 

Det går fram av rapporten «Arena, kunst og sted – Norske kulturarenaer i møte med kunstens nye krav», som vart lagt fram i Oslo tysdag. Rapporten vil vise kva som faktisk skjer av aktivitet på alle kulturarenaene rundt om i landet.

– Funna våre tyder på at kulturhusa dei siste åra har blitt meir opptekne av å samarbeide, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Drifta er blitt meir profesjonell og det er eit høgt aktivitetsnivå, seier forskar ved Uni Research Rokkansenteret Ole Andreas Brekke i ei pressemelding.

LES OGSÅ:Kulturhusa som kveler kulturlivet

Kulturhusboom

Bygging av nye arenaer har lenge vore eit kulturpolitisk satsingsområde der store ressursar er brukt i arbeidet med å utvikle ny infrastruktur for kunst og kultur. Frå 90-talet og fram til i dag har det vore ein stor auke i talet på kulturhus i landet.

– Det er mykje synsing om korleis tilstanden er blant kulturhusa. Media har laga eit bilete av store, flotte bygningar som står tomme rundt omkring i landet og som ingen har råd til å fylle med kultur. Materialet vårt viser at det går føre seg mykje aktivitet lokalt, seier Ole Andreas Brekke.

Han har hatt med seg Gry Brandser, Anne Homme og Aslaug Nyrnes i arbeidet med å forske på framveksten av kulturhus og arenaer i Noreg og den aktiviteten som går føre seg lokalt. Oppdragsgivar har vore Kulturrådet.

Hovudrapporten består av studiar av Sandnes kulturhus, USF Verftet i Bergen, Bergen Kunsthall og Odda bibliotek. Det er også gjort ei breiddegransking av 119 kulturarenaer rundt om i landet. I den tekniske rapporten vert sentrale funn drøfta i lys av dei fire djupnestudiane.

LES OGSÅ:Ullensvang på konserttoppen

Forskjellar

Resultatet viser tydelege forskjellar mellom ulike typar av kulturarenaer, særleg mellom dei allmenne – og ofte kommunalt finansierte kulturhusa, og dei meir spesialiserte og oftast statleg finansierte kunstarenaene. Mykje tyder på at dei allmenne kulturhusa vidarefører kjerneverksemda til dei tradisjonelle stadorienterte kulturhusa, medan dei spesialiserte arenaene i bykommunane ønskjer å vere formidlingssentral for det profesjonelle kunstlivet og dermed vidareføre rolla til riksinstitusjonane.

– Desto større nedslagsfelt arenaen har, desto meir spesialisert blir han. Det er ikkje overraskande flest allmenne kulturhus i små kommunar, og dei fungerer også som kino og kulturskule, seier Gry Brandser.

LES OGSÅ:Kåra til Årets kulturkommune

Meir samarbeid

Eitt av funna i rapporten viser at mange kulturhus samarbeider oftare og tettare.

– Dei allmenne arenaene samarbeider mest med det lokale kulturmiljøet og er i større grad lokalt forankra. Dei spesialiserte samarbeider meir internasjonalt. Samtidig er også dei spesialiserte arenaane lokalt forankra i kraft av at dei fungerer i og på ein stad, og har også ein dialog med lokale kunstnarar, seier Brandser.

Men sjølv om dei allmenne arenaene samarbeider tett med det lokale kulturlivet, er det ikkje alle som har råd til å leige lokale i dei nye kulturhusa.

– Lokale foreiningar kan ha problem med å kunne ta kulturhusa i bruk, fordi scenene er velutstyrte og dermed dyre å leige. Sjølv om det ligg eit kommunalt tilskot i botnen er prisnivået høgt for frivillige lag og lokale foreiningar. Så sjølv om profilen og arenaen ønskjer å famne lokalkulturen, er det nødvendigvis ikkje like lett å gjennomføre, seier forskar Gry Brandser. (©NPK)

NYNORSK INSPIRASJON

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

MEST LESE

Nynorsk rettskriving

Færre elevar har nynorsk som hovudmål

No har ein av ni elevar nynorsk som opplæringsmålform. Leiar ved Nynorsksenteret er ikkje overraska, men ser det òg i samanheng. 11,4 prosent av norske...

Nynorskkommunane støttar økonomisk likestilling for Det Norske Teatret

Styret i Nynorskkommunane – LNK stiller seg bak Tett gapet – aksjonen for å auka tilskotet til Det Norske Teatret. Nynorskteateret i hovudstaden manglar 30...
Språkrådet og språkdirektør Åse Wetås meiner den nye læreplanen kan svekkje den samla norskkompetansen til elevane. Foto: Moment Studio/Språkrådet

Undersøking: Nynorsken står svakt i lærarutdanninga

I ei undersøking går det fram at mange lærarstudentar kan fullføre studiet utan å bli vurderte i nynorsk. Over 70.000 elevar her i landet...

BankID også på nynorsk

I 20 år har BankID vore tilgjengeleg på bokmål og engelsk. No er nynorsk eit alternativ for dei som ønskjer det. Nyheita om at BankID...