Heim Nyhende – Legg opp til sterk sentralisering

– Legg opp til sterk sentralisering

Dramatiske konsekvensar for Sogn og Fjordane, medan Oslo får ein halv milliard meir per år. Jan Tore Sanner (H) har bestemt kva fylkeskommunane skal få i framtida.

 

Regjeringa presenterte i dag nytt inntektssystem for fylkeskommunane. Sogn og Fjordane fylkeskommune vil etter ein overgangsperiode på fem år få opp mot 250 millionar kroner årleg mindre enn i dag. Det vil få store konsekvensar for tenestetilbodet til fylkeskommunen.

– Det vil vere dramatisk for innbyggarane i fylket om vi får så reduserte inntektsrammer som det ser ut til i dag. Vi har vore klar over at eit nytt inntektssystem ville gi oss lågare inntekter. Den førre inntektsgarantiordninga gjorde likevel at utfordringane var handterbare. Regjeringa erstattar no denne med ei overgangsordning, som gjer at vi får langt tøffare utfordringar, seier fylkesordførar Åshild Kjelsnes (Ap).

Ho er oppteken av at inntektssystemet ikkje berre er eit fagleg spørsmål, men er i like stor grad politiske vurderingar.

– Eg vil no følgje dette nøye fram mot handsaminga i Stortinget, seier Kjelsnes.

LES OGSÅ: Her er dei mest sårbare kommunane

Store omfordelingar
Fire fylkeskommunar vinn over 100 kroner per innbyggar på endringane. Oslo er den suverene vinnaren, mens også Rogaland, Vestfold og Buskerud, Oppland og Aust-Agder får klar auke i inntektene sine over tid. Utanom Sogn og Fjordane er det Nordland, Troms, Nord-Trøndelag, Finnmark, Hedmark og Hordaland som taper meir enn 100 kroner per innbyggar når endringane har fått full effekt i 2019, ifølgje Kommunal-Rapport.

Totalt er det knapt éin milliard kroner som blir omfordelt mellom fylka på grunn av endringane i inntektssystemet. Oslo får halvparten av denne gevinsten, medan Sogn og Fjordane og Nordland betaler halvparten.

– Slik det ser ut no, så legg det nye inntektssystemet opp til ei sterk sentralisering, slår Kjelsnes fast.

– Vi ser at storbyane har utfordringar, som sterk folketalsauke og press på kollektivtrafikken og infrastrukturen. Utfordringane i distrikta er gjerne knytte til svak folketalsutvikling, spreidd busetnad, lange avstandar, vanskeleg topografi og manglande statlege tenester, som til dømes NSB. Vi kan ikkje bruke ein og same reknemodell for å løyse så ulike problem, seier fylkesordføraren i Sogn og Fjordane.

LES OGSÅ: Vestlandet dominerer Nærings-NM

Sanner: – Meir rettferdig
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) meiner det nye systemet er meir rettferdig.

– Inntektssystemet er meint å fordele pengane objektivt, ut i frå korleis fylkeskommunane bruker pengane når dei lagar tenester til innbyggarane. Dette systemet har ikkje vore endra på 20 år. Kriteria og fordelinga av midlar gjennom inntektssystemet speglar derfor ikkje kostnadene og behova til fylkeskommunane i dag. Det har sidan 2005 vore varsla at inntektssystemet til fylkeskommunane bør oppdaterast. No gjer vi det, seier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i ei pressemelding.

NYNORSK INSPIRASJON

Digitalt miniseminar: Kva kan du gjere for nynorsk i din kommune?

Korleis bli nynorsk folkevald på 1-2-3! LNK og Noregs Mållag inviterer til digitalt miniseminar om korleis du som kommunepolitikar kan bidra til meir bruk...

Tilbyr nye kortare og tilpassa språkkurs for medlemskommunane

Klarspråk med KI og nynorsk starthjelp er blant dei nye kortare kursa som Nynorskkommunane – LNK no tilbyr i samarbeid med Fretland & Fretland. – Me...

Språkkursa våre: På saklista, klarspråk, KI – og kortare språkkurs på nynorsk

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Nynorskkommunane – LNK. Alle medlemskommunane våre får difor tilbod om årlege...

Øygarden har laga copilot-agent som skal hjelpa til med betre nynorsk

Øygarden har Copilot som KI-verktøy. No har kommunen laga ein eigen agent, Ordsmed-Ivar, som kan hjelpa dei tilsette til endå betre nynorsk språkbruk. Kommunikasjonssjef i...

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

MEST LESE

Skuffa over nynorsk-kutt

I framlegget til statsbudsjett har Noregs Mållag fått eit budsjettkutt på heile 775 000 kroner. – At Arbeidarpartiet skulle vere meir opptekne av skattelette enn...

Statsbudsjettet: Regjeringa overser næringslivet som språkarena

Om lag to av tre arbeidstakarar i Noreg er sysselsette i privat sektor. Likevel vil regjeringa gi null kroner til det einaste landsdekkande tiltaket...

Digitalt miniseminar: Kva kan du gjere for nynorsk i din kommune?

Korleis bli nynorsk folkevald på 1-2-3! LNK og Noregs Mållag inviterer til digitalt miniseminar om korleis du som kommunepolitikar kan bidra til meir bruk...
– Eg er mest glad å lesa i ambulanseboka mi, fortel Symre (5). Ved sida av ho sit frå venstre Trygve (5) og Jørgen (5).

Innspel til Lesekommisjonen frå Nynorskkommunane

Nynorskkkommunane – LNK har 104 medlemmar, mellom desse 85 kommunar, 3 fylkeskommunar, fleire regionråd og interkommunale selskap. For medlemmane våre er det viktig å...