Nynorske litteraturdagar i Aurland har etablert seg som ein av mange litteraturfestivalar. – Dette er ei bevisst satsing av kommunen, seier prosjektansvarleg Haakon Skjerdal.
– Dette er ein del av ei bevisst omdømmebygging i Aurland kommune. Me ynskjer å profilere oss som ein tydeleg nynorskkommune og arbeider aktivt med språket, også i organisasjonen, seier Skjerdal.
Aurland kommune med sine 1700 innbyggarar arrangerte tidlegare i haust Nynorske litteraturdagar for tredje året på rad. Festivalen som har eit budsjett på om lag 800.000 kroner får årleg opp til halvparten av midlane over det kommunale budsjettet. I dag er det til saman fire personar som arbeider med festivalen.
– Me leita etter noko ingen andre hadde, seier Skjerdal om fødselen til festivalen og viser til at litteraturdagane sitt motto er å vere raus, folkeleg og levande.
Satsar på marknadsføring
Nynorsk er eit verkemiddel for å presentere mangfald i litteraturen, Aurland kommune ynskjer å skape ein litteraturfestival der det er plass til både det smale tilbodet og dei meir kjente aktørane.
– Me har blant anna god erfaring med å arrangere bokbad der me prøver å vise fram nye og spanande forfattarar. Det handlar litt om å tillate seg å vere smal av og til, meiner Skjerdal som trur festivalen no har etablert seg, både i litteraturmiljøet og i den nynorske verda.
– Litteraturdagane har ei ramme som fungerer. No er det ei utfordring i å tenkje nytt og ikkje minst i å gjere festivalen meir kjent. Me kunne godt tenkt oss større oppslutnad, meiner han.
Om lag 1000 personar besøkte årets litteraturdagar.
– Kva må til for å få fleire besøkjande?
– Det er eit godt spørsmål. Eg trur nok marknadsføring er sentralt, det må me bli betre på. Me må nok bygge opp ein strategi med små drypp gjennom heile året. Og me må ha eit program som vekker appetitten, med iallfall eitt stort namn, slår Skjerdal fast.
Også prosjektleiar for litteraturdagane, Arve Tokvam, meiner festivalen må arbeide med å gjere seg meir attraktiv utad.
– Me har eit større potensial for besøkjande enn me klarer å utnytte i dag. Det er jo ein marknad der ute , meiner han.
Håpar på ekstern finansiering
Litteraturdagane har no etablert eit eige festivalråd som skal kome med innspel til den vidare satsinga.
– I det rådet sit blant anna dagleg leiar i LNK, Vidar Høviskeland. Me meiner også det er viktig å få ein forfattarrepresentant i det rådet, samt representantar frå fylket og regionen. Festivalrådet skal først og fremst arbeide med strategi og kvalitetssikre arbeidet vårt, fortel Tokvam.
Sentralt i arbeidet vidare står også jobben med å få ei langsiktig ekstern finansiering. Blant anna er prosjektet i år støttar av Kulturrådet.
– Det går mykje tid til å søkje etter midlar, år etter år. Og me ser at mange sponsorar er litt lunkne i og med at me er eit kommunalt prosjekt, meiner Arve Tokvam.
No håpar ein at det vil kome langsiktig økonomisk støtte på plass slik at det vert kontinuitet i arbeidet framover.
– Litteraturdagane er meir ei profilering av identitet og språk enn det er målkamp. Men nynorsken er viktig. Det skal vere eit arrangement for alle og ha ein låg terskel. Akkurat det føler me at me har lukkast godt med, meiner Tokvam og viser til at festivalen truleg er komen for å bli.
– Me har utvikla oss i ein positiv retning og eg trur det er mange etter kvart som har fått augene opp for oss, seier han.
Av arrangement under årets litteraturdagar kan ein nemne forfattarbesøk på skular, næringslivsseminar, stå – opp, bokslepp og krimbar.
