Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK Dir) lyser ut 1,5 millionar kroner til læremiddel som skal brukast i opplæringa i norsk for vaksne etter integreringslova.
– Det er svært gledeleg at HK Dir ser det skrikande behovet for læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar, seier styreleiar Sara Hamre Sekkingstad i Nynorskkommunane – LNK.
Det er ni år sidan sist det vart løyvd midlar til nynorske læremiddel for vaksne innvandrarar, og LNK og ei samla nynorskrørsle i Nynorsk Forum meiner det er behov for minst 4,5 millionar kroner til dette formålet.
– Stort etterslep
Forlag eller andre som produserer læremiddel kan no søkja om tilskot til omsetjing og mindre revisjon av slike læremiddel til nynorsk.
– På dette feltet har nynorsk vore nedprioritert for lenge, og det er på høg tid å gjera noko med det. Me har ein offisiell norsk språkpolitikk og ei språklov som seier at det offentlege har eit særskilt ansvar for å fremja nynorsk på alle samfunnsområde, seier Sara Hamre Sekkingstad.
Nynorskkommunane forventar at løyvinga frå HK Dir berre er starten.
– Det er eit stort etterslep, og me forventar at regjeringa løyver meir pengar til nynorske læremiddel og læringsressursar for vaksne innvandrarar, seier styreleiaren i LNK.
Barn og foreldre lærer forskjellige skriftspråk
I mange kommunar er det slik at vaksne innvandrarar lærer bokmål i vaksenopplæringa, medan borna deira lærer nynorsk på skulen.
– Det er opplagt at det ikkje bidreg til god språkopplæring at dei lærer ulike språk og ikkje kan dra nytte av kvarandre i innlæringa. Språk og integrering heng tett saman. Det er ein stor fordel å læra språket som blir brukt der du bur, og mange stader er det å læra nynorsk i vaksenopplæringa også ein enklare inngang til det lokale talemålet, seier dagleg leiar i LNK, Svein Olav B. Langåker.
Forsking viser at innvandrarar som brukar det lokale språket vert meir positivt mottekne både i lokalmiljøet og til dømes i jobbintervju.