Heim Nyhende – Noreg treng ei reform for bibliotek på bygdene

– Noreg treng ei reform for bibliotek på bygdene

– Noreg har dei siste åra hatt ei sterk satsing på dei store biblioteka i byane. No er det på tide å styrkja biblioteka på bygdene også, meiner bygdeforskar og biblioteksjef.

– Eg meiner det er behov for ei nærbibliotekrefom, seier bygdeforskar og biblioteksjef Maria Almli i Steigen kommune i Nordland til Nynorsk pressekontor.

I ein kronikk i Nationen denne veka peikar ho på den store kontrasten mellom biblioteksatsinga i norske byar og på bygdene. Medan nye bibliotek har «reist seg som lysfontener» i byane, ligg bygdebiblioteka tilbake i mørket, skriv ho.

Ho synest det er viktig og fint at mange byar og tettstader har fått oppgradert biblioteka sine, men reagerer på at bibliotek på bygdene ikkje har fått det same løftet.

Under press

Stadig strammare kommuneøkonomi gjer ifylgje Almli at mange kommunar skrellar bibliotektenesta ned til ei minimum. Mange stader er nærbiblioteket heilt borte.

– Berre sidan midten av 1980-talet og fram til 2000 blei ein tredel av norske bibliotekfilialar lagt ned, skriv ho i kronikken.

Få tilsette, små stillingsprosentar og kortare opningstider er andre døme på at nærbiblioteket er under press. Mange av biblioteka som er att, manglar pengar og ressursar til å fornya seg.

– Resultatet er at mange bibliotek på bygdene verkar ukule og uaktuelle, noko som igjen fører til at folk sluttar å gå dit. Når folk sluttar å gå på biblioteket, sit det langt inne for politikarane å løyva pengar. Dermed kjem ein lett inn i ein vond sirkel, forklarer ho.

MEIR ENN BØKER: Løyvingane til biblioteka skal både setja dei betre i stand til å formidla kunnskap i ei digital tid og leggja til rette for at biblioteka kan bli viktige møteplassar. Foto: Thomas Brun / NTB / NPK

– Demokratisk viktig

Dette meiner Almli er svært uheldig. Ho peikar på at utdanningsnivået i mindre folketette område har gått ned, gutane heng etter i lesing og mange bygder slit med fråflytting. I ein slik situasjon meiner ho det er ekstra viktig å satsa på nærbiblioteka.

– Når vi veit at utdanningsnivået til foreldra på bygdene er lågare enn i byane, må vi satsa desto meir på biblioteka for å jamna ut forskjellane, elles vil skilnadene berre bli forsterka. Biblioteka er ein viktig plass for å visa at kunnskap er viktig og kult, slår ho fast.

Som mangeårig bygdeforskar har Maria Almli gong på gong sett at kulturtilbodet i eit lokalsamfunn er viktig for at folk skal trivast. Ho er overtydd om at biblioteka kan spela ei viktig rolle for kva inntrykk folk får av eit lokalsamfunn og om dei får lyst til å busetja seg der.

Overraska

Sjølv har ho mange idear til korleis biblioteket kan gjerast meir attraktivt, men då ho tok til som biblioteksjef for eitt og eit halv år sidan, blei ho svært overraska kor vanskeleg det var å få tak i pengar.

– Eg var naiv nok til å tru at eg gjekk inn i ein bransje der eg slapp å søkja om midlar slik eg har gjort som forskar og alltid sprunge etter pengesekkar. Eg trudde biblioteka hadde eit romsleg rom til å gje folk ei lik teneste i landet overalt. Men eg oppdaga ganske fort at slik var det faktisk ikkje. Veldig mykje er kanalisert gjennom utlysing og pottar som du må søkja på. Men for å få tak i desse midlane, må du ha ein viss stillingsprosent slik at du har tid til å søkja på dei, seier Almli.

Sjølv er ho tilsett som biblioteksjef i 60 prosent og einaste bibliotektilsette i kommunen.

– Med ei så lita stilling er det ikkje rom for å driva noko utviklingsarbeid eller ha noko særleg arrangement, slik vi er pålagde etter den nye biblioteklova.

Meir folk, meir støtte

Biblioteksjefen fekk seg også ei overrasking då ho nyleg tenkte å søkja på midlar Nasjonalbiblioteket i desse dagar lyser ut til formidling for biblioteka.

– Der kan ein søkja i tre ulike kategoriar, ein kategori for folkebibliotek, ein for storbybibliotek og ein for fylkesbibliotek. Eg tenkte at her er det moglegheiter, men då eg finlas utlysinga, oppdaga eg at ein også i potten for folkebibliotek vil prioritera folketette kommunar. Då fell jo dei minste kommunane ut, seier Almli. Treng endring

For å unngå at ein forsterkar ulikskapane mellom små og store kommunar og for å sikra at folk har lik tilgang til bibliotektenester uansett kor dei bur, trengst det difor ei reform, meiner biblioteksjefen.

– Det kan ikkje vera slik at dette demokratiske grunnfundamentet i landet er basert på ekstrainnsatsen til dei som jobbar på ulike bibliotek, slår Almli fast.

(©NPK)

NYNORSK INSPIRASJON

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

Voss herad er Årets nynorskkommune: – Det same som verdsmeister i nynorsk

Kulturdepartementet heidrar Voss herad for klar og tydeleg informasjon på nynorsk under koronakrisa. – OL-og VM-medaljer har me i bøtter...

Fem bibliotek kan bli nynorskfyrtårn

På landsmøtet i Noregs Mållag i helga lanserer direktør i Nynorsk kultursentrum Per Magnus Finnanger Sandsmark ei ny satsing på nynorskformidling i...

Tips til digital litteraturformidling på nynorsk

Kreativiteten i den digitale litteraturformidlinga blømer i desse koronatider! Utlånet av digitale bøker har auka dramatisk etter at biblioteka stengde. Her har me samla fleire tips...
Foto: Colourbox

Her finn du digitale skuleressursar på nynorsk

Her får du hjelp til å finna digitale ressursar på nynorsk til bruk i skulen. Stengde skular og digital heimeskule viser kor viktig det...

MEST LESE

Velkommen til landstinget til LNK på Stord 22.-23. september!

Landssamanslutninga av nynorskkommunar ønskjer velkommen til landsting på Stord 22.-23. september på Stord Hotell.  Landstinget er utsett frå juni,...

– Nynorsk må inn i rammeplanen for barnehagane

Professor Eli Bjørhusdal ved Høgskulen på Vestlandet meiner det manglar eit fagpolitisk medvit om nynorsk i barnehagane, og etterlyser ei stadfesting av...

Nynorske barnehagar les og syng framleis mest på bokmål

70 prosent av barnehagane i nynorskområde syng minst éin song om dagen på bokmål, kjem det fram i Barnehageundersøkinga 2021.

Mållagsleiaren: – Nyheitssendingane er siste skanse der folk kan høyre korrekt nynorsk

Leiaren i Noregs Mållag meiner NRK må passe på så dei ikkje hòlar ut praksisen med normert språk i for stor grad...