Heim Nyhende – Noreg treng ei reform for bibliotek på bygdene

– Noreg treng ei reform for bibliotek på bygdene

– Noreg har dei siste åra hatt ei sterk satsing på dei store biblioteka i byane. No er det på tide å styrkja biblioteka på bygdene også, meiner bygdeforskar og biblioteksjef.

– Eg meiner det er behov for ei nærbibliotekrefom, seier bygdeforskar og biblioteksjef Maria Almli i Steigen kommune i Nordland til Nynorsk pressekontor.

I ein kronikk i Nationen denne veka peikar ho på den store kontrasten mellom biblioteksatsinga i norske byar og på bygdene. Medan nye bibliotek har «reist seg som lysfontener» i byane, ligg bygdebiblioteka tilbake i mørket, skriv ho.

Ho synest det er viktig og fint at mange byar og tettstader har fått oppgradert biblioteka sine, men reagerer på at bibliotek på bygdene ikkje har fått det same løftet.

Under press

Stadig strammare kommuneøkonomi gjer ifylgje Almli at mange kommunar skrellar bibliotektenesta ned til ei minimum. Mange stader er nærbiblioteket heilt borte.

– Berre sidan midten av 1980-talet og fram til 2000 blei ein tredel av norske bibliotekfilialar lagt ned, skriv ho i kronikken.

Få tilsette, små stillingsprosentar og kortare opningstider er andre døme på at nærbiblioteket er under press. Mange av biblioteka som er att, manglar pengar og ressursar til å fornya seg.

– Resultatet er at mange bibliotek på bygdene verkar ukule og uaktuelle, noko som igjen fører til at folk sluttar å gå dit. Når folk sluttar å gå på biblioteket, sit det langt inne for politikarane å løyva pengar. Dermed kjem ein lett inn i ein vond sirkel, forklarer ho.

MEIR ENN BØKER: Løyvingane til biblioteka skal både setja dei betre i stand til å formidla kunnskap i ei digital tid og leggja til rette for at biblioteka kan bli viktige møteplassar. Foto: Thomas Brun / NTB / NPK

– Demokratisk viktig

Dette meiner Almli er svært uheldig. Ho peikar på at utdanningsnivået i mindre folketette område har gått ned, gutane heng etter i lesing og mange bygder slit med fråflytting. I ein slik situasjon meiner ho det er ekstra viktig å satsa på nærbiblioteka.

– Når vi veit at utdanningsnivået til foreldra på bygdene er lågare enn i byane, må vi satsa desto meir på biblioteka for å jamna ut forskjellane, elles vil skilnadene berre bli forsterka. Biblioteka er ein viktig plass for å visa at kunnskap er viktig og kult, slår ho fast.

Som mangeårig bygdeforskar har Maria Almli gong på gong sett at kulturtilbodet i eit lokalsamfunn er viktig for at folk skal trivast. Ho er overtydd om at biblioteka kan spela ei viktig rolle for kva inntrykk folk får av eit lokalsamfunn og om dei får lyst til å busetja seg der.

Overraska

Sjølv har ho mange idear til korleis biblioteket kan gjerast meir attraktivt, men då ho tok til som biblioteksjef for eitt og eit halv år sidan, blei ho svært overraska kor vanskeleg det var å få tak i pengar.

– Eg var naiv nok til å tru at eg gjekk inn i ein bransje der eg slapp å søkja om midlar slik eg har gjort som forskar og alltid sprunge etter pengesekkar. Eg trudde biblioteka hadde eit romsleg rom til å gje folk ei lik teneste i landet overalt. Men eg oppdaga ganske fort at slik var det faktisk ikkje. Veldig mykje er kanalisert gjennom utlysing og pottar som du må søkja på. Men for å få tak i desse midlane, må du ha ein viss stillingsprosent slik at du har tid til å søkja på dei, seier Almli.

Sjølv er ho tilsett som biblioteksjef i 60 prosent og einaste bibliotektilsette i kommunen.

– Med ei så lita stilling er det ikkje rom for å driva noko utviklingsarbeid eller ha noko særleg arrangement, slik vi er pålagde etter den nye biblioteklova.

Meir folk, meir støtte

Biblioteksjefen fekk seg også ei overrasking då ho nyleg tenkte å søkja på midlar Nasjonalbiblioteket i desse dagar lyser ut til formidling for biblioteka.

– Der kan ein søkja i tre ulike kategoriar, ein kategori for folkebibliotek, ein for storbybibliotek og ein for fylkesbibliotek. Eg tenkte at her er det moglegheiter, men då eg finlas utlysinga, oppdaga eg at ein også i potten for folkebibliotek vil prioritera folketette kommunar. Då fell jo dei minste kommunane ut, seier Almli. Treng endring

For å unngå at ein forsterkar ulikskapane mellom små og store kommunar og for å sikra at folk har lik tilgang til bibliotektenester uansett kor dei bur, trengst det difor ei reform, meiner biblioteksjefen.

– Det kan ikkje vera slik at dette demokratiske grunnfundamentet i landet er basert på ekstrainnsatsen til dei som jobbar på ulike bibliotek, slår Almli fast.

(©NPK)

NYNORSK INSPIRASJON

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

MEST LESE

Telemark fylkeskommune skal bruka minst 40 prosent nynorsk

– Eit godt og forpliktande vedtak, seier Noregs Mållag. Telemark fylkeskommune skal vera språkleg nøytralt og bruka minst 40 prosent nynorsk, har det nyleg blitt...

Desse endringane kan kome for nynorsken

Eit nytt spørjeord og nye kjønn på substantiv er noko av det Språkrådet har føreslått. Du har kanskje fått med deg at Språkrådet ønskjer at...

Alle nye lover bør kome på nynorsk!

Det er nynorsken sin tur til å bli favorisert i lovtekstane. Nynorskprosenten må opp. Når Stortinget vedtek ei lov, er ho skriven anten på bokmål...

NRK klarte ikkje nynorskkravet på radio og nett

NRK klarte nynorskkravet på TV, men ikkje radio og nett. Norsk Målungdom etterlyser fleire nynorskjournalistar. NRK har eit krav om 25 prosent nynorsk på kvar...