Heim Nyhende Nynorsk er ein styrke

Nynorsk er ein styrke

Nynorsk er ein styrke

Av Astrid Eidhammer Hjelmeland 22.jun.2009

– Har du ein dialekt – bruk han, oppmodar leiar i Noregs Mållag Håvard B. Øvregård.

Den nyvalde leiaren i Noregs Mållag meiner mållaget framleis spelar ei viktig rolle i samfunnet når det gjeld språkmedvit og språktryggleik.

– Språkarbeid liknar minoritetsarbeid, seier Øvregård. Viss ein ikkje jobbar aktivt med det nynorske språket, fell ofte valet på bokmål. Min jobb er å sikra at valet vert nynorsk.
Dei som tør å nytta nynorsk kommuniserer ein identitet, sjølvsikkerheit, tryggleik og styrke, held han fram. Bokmål i seg sjølv har ikkje same eigenverdi, hevdar Øvregård. Det er eit paradoks at mange vel å endra skriftform til bokmål av di dei trur dette vil betra formidlingsevna.

Bevisste val
Mållagsleiaren, som kom frå leiarstolen i Kringkastingsringen i vår, meiner det er viktig å formidla at nynorsk er ein styrke og ikkje ei ulempe.

– Nynorsk må gjerast lett tilgjengeleg for alle. Det må vera lett å bruka, understrekar han.

Haldningane til språket er viktig. Dersom ein kommune eller ei bedrift tek eit bevisst val og marknadsfører seg på nynorsk, signaliserer dei ein verdi som er med å påverka dei som jobbar og bur rundt dei.

Øvregård dreg fram Alexandra hotell i Loen i Stryn som har gjort eit bevisst val og nyttar nynorsk i all marknadsføring, inkludert nettstaden.

-Veldig mange tingar nettstad utan å reflektera over kva språk dei vil ha han på, fortel han. Her kjem ofte medvitløysa inn.

Mangfaldig målrørsle
Som høgremann og EU-tilhengar er ikkje Øvregård prototypen på ein mållagsmann.

– Målsak er å kjempa for fleirkultur og ikkje trongkultur, understrekar han. Det er diverre ei levande myte at mållaget er gamaldags, seier han. Problemet med mytar er at dei er vanskelege å endra. Mållaget har ei utfordring i å formidla det biletet som stemmer overens med mangfaldet i mållagsrørsla.

Mållagsleiaren har eit mål om alltid å vera meir positiv enn negativ. Han vil heller vera for enn i mot, og han vil heller føreslå løysingar enn å fokusera på problem.

Rasistisk konsekvens
Øvregård er oppgitt over haldninga rundt om i landet til norskopplæring for framandspråklege, og han fryktar på sikt ein rasistisk konsekvens av praksisen som vert utøvd.

– Når alle nordmenn har opplæring i både nynorsk og bokmål i grunnskulen, er det ei klar forskjellsbehandling når kommunar ikkje tilbyr vaksne framandspråklege å læra nynorsk, seier Øvregård.

Dette kan tyda på at me vurderer vaksne framandspråklege som annanrangs, og at dei ikkje er viktige nok for oss til at me lærer dei språka me nyttar i landet vårt. Han peikar i tillegg på at det er best å læra nynorsk fyrst om ein skal læra begge skriftspråka.

Fremjar integrering
Øvregård er klår på at opplæring i det språket som ligg nærast dialekten er viktig for integreringsarbeidet i kommunar. 

– Dersom ein snakkar den lokale dialekten er det ingen som bryr seg om kva hudfarge ein har. Dialekt skapar tilknyting. Det vert verre å høyre til når ein må ty til standardisert bokmål. Han viser til både Vinje og Våga som er to gode døme på godt målmedvit og vellukka integrering av flyktningar.

Han legg også vekt på at dess fleire språk ein kan dess lettare er det å tileigna seg ny språkkunnskap. Dette gjeld og elevar i grunn- og vidaregåande skule.

– Å frita elevar med minoritetsbakgrunn frå sidemål er ei statssanksjonert diskriminering på bakgrunn av foreldre sitt opphavlege land.

Vidare meiner han at det må vera eit uttrykt politisk ynskje i kommunane om å kunne tilby nynorsk språkopplæring. Dette må til for å endra praksisen der størstedelen av framandspråklege berre lærer bokmål. Han viser til Ordføraroppropet som er i gong på Vestlandet som eit godt døme på det.

– Ein kan ikkje venta at innvandrarane sjølve skal ta initiativ når alle instansane før dei har ignorert retningslinjene for opplæring, seier han.

Byrjar i barnehagen
Det er mange saker som står på dagsorden for mållagsleiaren, men på landsmøtet vart det klart at språkformidlinga i barnehagen skal vera eit fokus for Noregs Mållag.

– Fyrst høyrer ein, så les ein og så skriv ein. Då er det avgjerande for borna kva som vert formidla av litteratur og språk i barnehagen, avsluttar Øvregård.

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

Frieriet i Todalen – kva skjer med Vangsgutane no?

Vi har intervjua tekstforfattar Kjartan Helleve om dei siste hendingane rundt teikneseriefigurane Vangsgutane, som kom fram i siste utgåva om dei ved juletider. Faste...

Gratis nettseminar: Korleis kan me hindra språkbyte i vidaregåande skule?

Torsdag 23. mars arrangerer Nynorsksenteret eit gratis nettseminar om korleis ein kan hindra at elevar skiftar frå nynorsk til bokmål. Molde vidaregåande har teke nokre...

Inviterer til å tolke Dolly og Johnny på nynorsk eller dialekt

Dolly Parton og Johnny Cash på nynorsk eller dialekt. No blir ein ny gjendiktingskonkurranse kunngjort. Inspirert av suksessen med å be om slike tolkingar av...

Fleirtal for nynorsk i Telemarkskommune

Etter ei rådgivande folkerøysting i Hjartdal går eit fleirtal inn for å behalde nynorsk som hovudmål på offentleg skule i kommunen. Nynorsk fekk 189 stemmer,...