Heim Nyhende Redd for norsk bunadsproduksjon

Redd for norsk bunadsproduksjon

Manglande medvit rundt bunaden som kulturvaremerke og låg lønnsemd er dei store utfordringane i norsk bunadsproduksjon, meiner direktøren i Husflidslaget.

Nyleg arrangerte Norges Husflidslag og Heimen Husflid eit eige seminar i Nynorskens hus der situasjonen for bunaden og norsk bunadsproduksjon blei drøfta.

LES OGSÅ: Pimp bunaden din!

Utfordringar
Direktøren i Norges Husflidslag, Marit Jacobsen, meiner norsk bunadsproduksjon har to store utfordringar:

– Det eine er det manglande medvitet rundt kor fantastiske kulturtradisjonar som er knytte til bunaden både blant folk flest og politikarar innan næring og kunnskap. Dette har eit stort næringspotensial, men det krev kunnskap og brei satsing på opplæring og utdanning, seier ho.

Kurs og momstiltak
Jacobsen nemner at dette kan handle om å gi vaksne moglegheit til å ta ei utdanning nummer to innan feltet, då det kanskje ikkje er som sekstenåring ein ser føre seg å bli handverkar og satse på ei utdanning som bunadstilverkar.

– Kursa i Studieforbundet kultur og tradisjon – som driv opplæring i folkeleg kultur, må få betre finansiering, og dei få, men viktige private aktørane som driv utdanningstilbod innan små, verneverdige fag må ikkje strupast av rigid regelverk, seier direktøren.

På næringssida handlar det om å få drifta lønnsam, og her kan mellom anna eit tiltak som lågare moms på handverk som er særs arbeidskrevjande og smalt, vere eit viktig tiltak, meiner Jacobsen.

– Mister mangfald
At norske bunadsprodusentar møter konkurranse frå utlandet, er ikkje nytt. Jacobsen har ikkje oversikt over kor omfattande den utanlandske produksjonen er, men viser til at nokre aktørar har all produksjonen i utlandet, medan andre får enkeltdelar laga i utlandet.

– Ein kan få bunader produsert i fleire land. Dei har ein ting felles – låge lønnskostnader. Det er ikkje gitt at størstedelen av det du betaler går til den som syr. Slik fell eitt av hovudargumenta for utanlandsproduksjon bort, meiner ho.

Jacobsen fryktar meir og meir utflagging av produksjon også betyr utflagging av kunnskap.

– Då mister ein òg mangfaldet, seier ho.

– Verdt pengane
Argumentet om at norskproduserte bunader gjer for stort innhogg i lommeboka, er ikkje noko husflidsdirektøren vil vere med på.

– Kva er for dyrt? Det kostar mykje pengar, men det er det verdt. Bunaden er ei investering for livet. Og ein må ikkje ha alt på ein gong, ein kan supplere etter kvart, arve noko eller kanskje sy noko sjølv, foreslår ho.

– Bunad er ikkje ein kjole eller ein dress, det handlar om tilhøyrsel, stoltheit, om det som går langsamt. Bunader er ein prosess, og det handlar om ein viktig del av norsk kulturarv, seier Marit Jacobsen. (©NPK)

LES OGSÅ: Einaste «bunadsskulen» i landet

NYNORSK INSPIRASJON

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

MEST LESE

Telemark fylkeskommune skal bruka minst 40 prosent nynorsk

– Eit godt og forpliktande vedtak, seier Noregs Mållag. Telemark fylkeskommune skal vera språkleg nøytralt og bruka minst 40 prosent nynorsk, har det nyleg blitt...

Desse endringane kan kome for nynorsken

Eit nytt spørjeord og nye kjønn på substantiv er noko av det Språkrådet har føreslått. Du har kanskje fått med deg at Språkrådet ønskjer at...

Alle nye lover bør kome på nynorsk!

Det er nynorsken sin tur til å bli favorisert i lovtekstane. Nynorskprosenten må opp. Når Stortinget vedtek ei lov, er ho skriven anten på bokmål...

NRK klarte ikkje nynorskkravet på radio og nett

NRK klarte nynorskkravet på TV, men ikkje radio og nett. Norsk Målungdom etterlyser fleire nynorskjournalistar. NRK har eit krav om 25 prosent nynorsk på kvar...