Heim Nyhende – Samanslåingar skvisar nynorsken

– Samanslåingar skvisar nynorsken

I kommunereforma på 1960-talet enda over 80 prosent av nynorskkommunane utanom Hordaland og Sogn og Fjordane opp som kommunar utan nynorskvedtak

 

Det viser ein ny rapport som Noregs Mållag har laga. Mållaget fryktar at kommunereforma enda ein gong kan bli ei bokmålsreform.

«Rapport om kommunereforma – frå Askvoll til Åseral», ført i pennen av Kåre Lilleholt og Jens Kihl, viser dei store konsekvensane kommunesamanslåingane i åra etter 1955 fekk for nynorsken og prøver å teikne eit bilete av kva vi kan vente oss av den kommande kommunereforma. Forfattarane kjem òg med framlegg om tiltak som kan dempe dei negative verknadene av reforma for nynorsken.

Mens Noreg i 1955 hadde 744 kommunar, var talet i 1972 redusert til 454. Nynorskdelen av desse vart likevel enda kraftigare redusert. Mens 39 prosent av kommunane i 1955 var nynorskkommunar (290), hadde prosentdelen i 1972 minka til 22 (98), går det fram av rapporten. I alt 142 nynorskkommunar fekk eit anna administrasjonsspråk etter samanslåinga.

– Mykje tyder på at nynorsken først og fremst forsvann der han allereie stod svakt i lokalsamfunnet, skriv Jens Kihl i rapporten.

Nynorsken mista gjennom reforma særleg fotfeste i Trøndelag, Nordland og på Agder, men òg i ein del bynære område på Vestlandet og i randsonene på Austlandet.

LES OGSÅ: Sanner vil ha tvungne samanslåingar i 2017

Byomlanda på Vestlandet
No som da ligg mange nynorskkommunar i randsona til kjerneområda høveleg til for samanslåing med kommunar som ikkje har nynorskvedtak. Rapporten peikar på nynorskområda rundt vestlandsbyane Molde, Ålesund, Bergen, Haugesund, Stavanger og Sandnes som særleg utsette. Det gjeld òg Nordmøre og dalføra på Austlandet og Sørlandet.

Rapporten peikar òg på at berre nokre få fleire språknøytrale kommunar i Rogaland og Telemark kan få språkpolitiske konsekvensar på fylkesnivået.

Leiaren i Noregs Mållag, Marit Aakre Tennø, er redd for at mange nynorskkommunar kan ende opp nettopp som språknøytrale. For i praksis er dette som regel bokmålskommunar, meiner ho.

– Det vi ser frå den førre runden med kommunesamanslåingar, er at vi kan få mange språknøytrale kommunar, og at det for mange kan verke som eit godt kompromiss. Men i dag ligg det ingen ting i det språknøytrale. Det er ingen krav om å veksle mellom bokmål og nynorsk til dømes.

LES OGSÅ: – Identitet ikkje avhengig av kommunegrenser

Nye kommuneplikter
Rapporten tar til orde for ein revisjon av språklovgivinga som passar betre til den nye kommunestrukturen, mellom anna ved å gi dei tospråklege kommunane nye plikter overfor nynorskbrukarane, krav om ein desentralisert kommuneadministrasjon og nye reglar for inndeling av skulekretsar.

– Det er eit interessant poeng i rapporten at han peikar på at språklovgivinga ikkje er rigga for særleg store endringar i strukturane, seier Tennø.

– No er det utnemnt eit offentleg utval som skal sjå på kva kommunereforma kan bety for samisk, og denne rapporten er ei sped byrjing til ei tilsvarande utgreiing for nynorsk. Det er klart at vi ønskjer oss ei tilsvarande utgreiing om kva konsekvensane blir for nynorsken, seier ho og peikar på at språkmekanismane eigentleg er like for nynorsk og samisk.

Språkpolitisk medvit
Lilleholt og Kihl kastar fram fleire tiltak dei meiner kan hindre kommunereforma i å bli ei bokmålsreform:

* Språkpolitisk medvit må inn i reformarbeidet. Staten bør ikkje slå saman kommunar med ulikt fleirtalsmål.
* Lovkrav om språkbruksplanar i alle kommunar
* Revisjon av mållova, tilpassa ein ny kommunestruktur med større kommunar
* Betre statleg tilsyn med språkbruken på kommunalt og regionalt nivå
* Språkdelte klassar gjennom heile grunnskulen (Odda-modellen)
* Betre økonomiske vilkår for parallellklassar
* Ein ny modell for språkblanda kommunar – tospråklege kommunar – som tar omsyn til den lokale språkbruken i kommunen.

Marit Aakre Tennø trekkjer fram det språkpolitiske medvitet som det aller viktigaste.

– Eg trur det aller viktigaste er å tenkje seg veldig godt om før ein slår saman nynorskkommunar med bokmålskommunar eller med språknøytrale kommunar. Vi veit at nynorsken klarer seg best i område der nynorsken blir hegna om og mykje brukt, seier ho.

– No har òg regjeringa varsla ei ny språklov, og uavhengig av reformarbeidet synest eg forslaget i rapporten om å innføre krav om språkplanar i alle kommunar, er ein god idé.

Tennø har elles notert seg at kommunal- og forvaltingskomiteen har brydd seg meir om dei språkpolitiske verknadene av kommunereforma enn kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H), som har lagt opp til at kommunane «selv finner gode løsninger på språkutfordringene». Men det håper ho kan endre seg.

– Eg registrerer jo at Sanner dei siste månadene faktisk har byrja å nemne nynorsk i samband med kommunereforma, seier Mållags-leiaren.

QUIZ: Kor god er du på nynorsk geografi?

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

Vi treng eit nynorskløft i lærarutdanningane

I dag er det beint fram tilfeldig om ein student går ut av lærarutdanninga med kunnskap og kompetanse til å gje nynorskelevane ei god...

Ola Borten Moes handlingsplan for norsk fagspråk møter kritikk

Handlingsplanen til regjeringa for norsk fagspråk møter kritikk frå professor som meiner regjeringa prioriterer det norske språket over kvalitet i forskinga. – Engelsk er språket...

Framtida Junior er årets nynorskbrukar

Framtida Junior fekk prisen "Årets nynorskbrukar 2023" for å bryte veg for meir nynorsk på digitale medieflater og for å skrive om varierte emne...
Mindre lokalt - meir sentralt: Frå Radiohuset til NRK på Marienlyst i Oslo. Foto: Wikipedia

NRK oppfyller ikkje nynorskkravet – framleis for lite nynorsk på nett og radio

Andelen nynorsk i NRK har auka noko, men det er framleis eit stykke igjen til målet, viser Medietilsynets tilsynsrapport for fjoråret. Direktør Mari Velsand i...