Heim Nyhende Samproduksjon gjev teater til fleire

Samproduksjon gjev teater til fleire

Eit teatersamarbeid mellom teaterinstitusjonar på Vestlandet gjer aktuelle teaterproduksjonar tilgjengeleg for fleire.

– Me ønskjer å få spreidd framsyningane våre til flest mogleg, seier teatersjef ved regionteateret Sogn og Fjordane teater (SOFT), Terje Lyngstad.

– Ved å samarbeida om teaterproduksjonar med Den Nationale Scene og Hordaland Teater får me ned kostnadane på alle teatra, held han fram. Skulle regionteatra vore aleine med teaterproduksjonen og stått for kostnadene for hotell, teknikk, diett og reisekostnader ville det blitt dyre billettar.

Trass i finansiering frå stat og kommune, er kostnadane ved å turnera og spela teater for skulane i fylket gratis, som dei er pålagde å gjera, ei dyr affære for regionteatra. Dersom ikkje Den kulturelle skulesekken (DKS) i fylket kjøper produksjonen for turnering til skulane, vert kostnaden stor. Store fylke med få innbyggjarar som bur spreidd avgrensar talet på publikum. Sogn og Fjordane fylke har rundt 100.000 innbyggjarar, og det blir fort kostbart og krevjande dersom SOFT aleine skal stå for kostnadane ved å turnera rundt i fylket med teaterproduksjonar. Hordaland fylke har til samanlikning rundt 350.000 innbyggjarar.

Positivt med samarbeid
– ­Det er positivt at eit og same stykke kjem ut og når fleire folk både i Hordaland og Sogn Fjordane, seier informasjonssjef og pressekontakt ved DNS, Ole Klemsdal. – Me starta samarbeidet med SOFT allereie i 2006, med produksjonen Ras.

I 2008 kom Hordaland Teater med i samarbeidet.

– Eit slikt samarbeid mellom tre institusjonar kan bringa med seg utfordringar, seier han. Men det som er positivt er at ein får tilført noko nytt, i tillegg til at ein når ut til eit til eit større publikum som gjer at fleire får glede av produksjonen.

Ung målgruppe
SOFT, Hordaland Teater og Den Nationale Scene (DNS) i Bergen har samarbeidd om to større produksjonar. I november i fjor hadde DNS urpremiere både på Simons historie og Kulde, begge med manus og regi av Stig Amdam. Framsyningane har turnert både i Hordaland og i Sogn og Fjordane.

– Framsyningane vender seg til eit ungt publikum og tek for seg moralske og etiske spørsmål for ungdom, seier Lyngstad.

Simons historie handlar om den 20 år gamle Simon, som etter vidaregåande skule og førstegongsteneste vervar seg som soldat i den norske styrken i Afghanistan, medan Kulde tar for seg ei gruppe med ungdom som har høgreekstreme sympatiar.

– Me ynskjer ofte å samarbeida, men det er ikkje alltid me kan, seier teatersjefen. Men når ein har eit kunstnerisk prosjekt med så brennbare tema som Simons Historie og Kulde så samarbeidar me. Desse produksjonane er ifølgje Terje Lyngstad ein del av teatera sitt bidrag til å retta søkjelyset på mangfald og på at me lever i ei verd som er større enn berre den norske.

Medan SOFT turnerte med Simons historie i Sogn og Fjordane i januar var teateret på turne med Kulde i februar. Begge produksjonane var eit tilbod til 10. klassingar og elevar i den vidaregåande skulen.

Nominert til Gullsekken
Medan DKS i Hordaland kjøpte inn Simons historie for turnering gjorde ikkje DKS i Sogn og Fjordane det. På bakgrunn av DKS turneen vart Simons historie nominert til Gullsekken saman med fire andre produksjonar. Gullsekken er DKS sin årlege pris og i år fekk dei inn 25 produksjonar til vurdering. Simons historie, av Stig Amdam var nominert saman med Hun derre Jenny av Brageteateret, Kulde av Trøndelag Teater og Voff! Art! produsert av Sagliocco Ensemble. Trøndelag Teater sin teaterproduksjone Kulde gjekk av  med sigeren.

Skodespelarar i Simons historie var Eirik del Barco Soleglad, Ingvill Skjold Thorkildsen, Stine Varvin og Ragnhild Hjortøy.

Nynorsk produksjon
Manusforfattar av både Ras og Simons historie er Stig Amdam. Han er òg regissør for Simons historie. Begge desse er på nynorsk.

– Amdam er frå Møre og skriv på nynorsk, seier Klemsdal. DNS står ikkje i vegen for å nytte nynorsk på scenen. Les Miserables, som vart oppført på DNS i fjor haust, hadde nynorsk både som scenespråk og som programspråk.

– Amdam er ein spennande person. Medan han regisserer på dagtid, spelar han for tida i farsen Rett i lommen på kveldstid, avsluttar Klemsdal.

Framsidefoto: Frå Simons historie, fotograf: Tor Erik Mathiesen

NYNORSK INSPIRASJON

Øygarden har laga copilot-agent som skal hjelpa til med betre nynorsk

Øygarden har Copilot som KI-verktøy. No har kommunen laga ein eigen agent, Ordsmed-Ivar, som kan hjelpa dei tilsette til endå betre nynorsk språkbruk. Kommunikasjonssjef i...

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Faktisk.no omsette valhefte etter at skule etterlyste nynorskversjon – Utdanningsdirektoratet stiller ingen krav

Lærar Mariann Øygard Sjøvold ved Sund ungdomsskule kunne ikkje forstå kvifor dei skulle vera nøgde med valheftet frå Faktisk.no berre på bokmål. Ei knapp...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

MEST LESE

Strålande tilbakemeldingar for nasjonal språkkonferanse på Nynorskhuset

Sambuarane på Nynorskhuset i Førde laga til ein nasjonal språkkonferanse med «Skal vi snakke om det?». – Vi har fått utruleg masse gode tilbakemeldingar, både...

Feirar nynorskveka over heile landet

– Me oppmodar alle til å skriva nynorsk denne veka. Alle som ikkje skriv nynorsk til vanleg, kan bruka veka til å prøva seg...

Kvar fjerde 10.-klassing får ikkje karakter i sidemål – Noregs Mållag reagerer

Det store talet på elevar som får fritak frå sidemål er ei stor utfordring for den obligatoriske sidemålsopplæringa i skulen, meiner landsmøtet i Noregs...

Slik vil Noregs Mållag nå éin million nynorskbrukarar innan 2050

Landsmøtet i Noregs Mållag ønskjer seg éin million nynorskbrukarar innan 2050. I denne fråsegna legg dei ein plan for korleis dette kan gjerast. Dei siste...