Heim Nyhende Slik kan Vestlandsuniversitetet bli

Slik kan Vestlandsuniversitetet bli

Høgskolen Stord/Haugesund med forslag som skal styrkja alle studiestadene langs Vestlandet.

Liv Reidun Grimstvedt, rektor ved Høgskolen Stord/Haugesund ønskjer at høgskulestadane blir viktige drivkrefter for kunnskapsutvikling og innovasjon i samspel med regionalt offentleg og privat arbeidsliv og dei samarbeidande universiteta.

Før sommaren blei alle universitet og høgskular invitert av kunnskapsminister Torbjørn Røe-Isaksen til å seia noko om korleis ei framtid med færre institusjonar kan sjå ut. Fleire har frykta for at dette kan føra til samanslåing av høgskular og sentralisering. På Stord er rektoren ved Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) offensiv.

– Me ser på dette som eit høve til styrkja tilbodet i regionen vår og eit spennande høve til meir samarbeid, seier Liv Reidun Grimstvedt og held fram:

– Geografien på Vestlandet er så annleis frå Austlandet, så me er nøydde til å tenkja annleis. Målet om at høgskulane og universiteta er eit verktøy for kompetanse og verdiskaping, føreset at det er ei spreiing av tilbod utover landet – elles blir det meir sentralisering.

LES OGSÅ: Lærarstudentar blir verande

Ny modell
HSH føreslår at universiteta og høgskulane frå Stavanger til Volda blir organisert som eit konsortium eller eit Vestlandsuniversitet der kvar av studiestadane held på ein grad av sjølvstende.

– Det er ikkje slik at studentar kan ha ein studiedag i Sogndal, så ein dag i Bergen og neste dag på Stord. Studentane må få vera på ein campus, men ved hjelp av til dømes nett kan dei få følgja undervising ved dei andre studiestadene når det er bruk for dette, seier Liv Reidun Grimstvedt.

I modellen blir det lagt opp til at høgskulestadane blir viktige drivkrefter for kunnskapsutvikling og innovasjon i samspel med regionalt offentleg og privat arbeidsliv og dei samarbeidande universiteta.

LES OGSÅ: – Må tenkje seg om

Lokal spesialisering
Grimstvedt understrekar at det er viktig at studiestadene får nok sjølvstende til at dei kan ha naudsynt lokal spesialisering.

Lærar- og sjukepleiarutdanninga vil stort sett vera like på heile Vestlandet. Men når det gjeld utdanningane og forskinga som er retta mot behova til næringslivet vil det vera større forskjellar. Dette gjeld til dømes ingeniørutdanningane.

– Det ein stor grad av spesialisering dei forskjellige stadene på Vestlandet, og stort behov for at me er treffsikre på behova til næringslivet, seier Grimstvedt.

Ho nemner at 81,5 prosent av ingeniørstudentane til HSH i fjor hadde fått tilbod om jobb eit halvt år før dei slutta.

– Viss me blir styrt heilt av andre, så er det ikkje sikkert at me vil få så treffsikre utdanningar.

Kor stor grad av sjølvstende studiestadene vil få, om det til dømes framleis skal vera eigne rektorar og administrasjonar på kvar studiestad, må utgreiast ifølgje Grimstvedt.

LES OGSÅ: Håpar å unngå høgskulefusjonar

Glad for innspelet
Tysdag var det opningssermoni, og HSH fekk besøk av statssekretær Bjørn Haugstad (H). Rektoren fekk heile dagen med statssekretæren.

Til Framtida.no seier han at det er for tidleg å seia noko om innspelet til HSH, men legg til:

– Det gler meg at oppdraget vårt til utdanningsinstitusjonane har sett i gang arbeid som gjev oss mange innspel.

Høgskulane og universitetet på Vestlandet samlast til styremøte i UH-nett vest 2. september for å gå gjennom forslaga til framtidig struktur. 25. september får dei svar frå kunnskapsministeren om dei kan gå vidare med modellen deira.

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

LNK gler seg over pengar til læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar – men det er behov for meir

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK Dir) lyser ut 1,5 millionar kroner til læremiddel som skal brukast i opplæringa i norsk for vaksne...
Blant klassane på nynorske barneskular som bruker nettbrett eller pc minst éin gong i veka, er det 77 prosent som bruker digitale læringsressursar og læremiddel som berre finst på bokmål. Foto: Pixabay

Språkrådet testa KI-språket – fann grovare og fleire feil på nynorsk

Språkrådet har testa kor god ChatGPT i bokmål og nynorsk. Kunstig intelligens (KI) pregar stadig meir av kvardagen vår – på jobben, på skulen og...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Oslo kommune har to nynorskelevar i grunnskulen – får 11 millionar til språkdelte klassar på ungdomstrinnet

Mållaget er fortvila over at pengane til å sikra nynorskelevar i randsonene vert fordelt på alle kommunar. Saka vart først publisert på Framtida.no. Om foreldra til...