Heim Nyhende Slik kan Vestlandsuniversitetet bli

Slik kan Vestlandsuniversitetet bli

Høgskolen Stord/Haugesund med forslag som skal styrkja alle studiestadene langs Vestlandet.

Liv Reidun Grimstvedt, rektor ved Høgskolen Stord/Haugesund ønskjer at høgskulestadane blir viktige drivkrefter for kunnskapsutvikling og innovasjon i samspel med regionalt offentleg og privat arbeidsliv og dei samarbeidande universiteta.

Før sommaren blei alle universitet og høgskular invitert av kunnskapsminister Torbjørn Røe-Isaksen til å seia noko om korleis ei framtid med færre institusjonar kan sjå ut. Fleire har frykta for at dette kan føra til samanslåing av høgskular og sentralisering. På Stord er rektoren ved Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) offensiv.

– Me ser på dette som eit høve til styrkja tilbodet i regionen vår og eit spennande høve til meir samarbeid, seier Liv Reidun Grimstvedt og held fram:

– Geografien på Vestlandet er så annleis frå Austlandet, så me er nøydde til å tenkja annleis. Målet om at høgskulane og universiteta er eit verktøy for kompetanse og verdiskaping, føreset at det er ei spreiing av tilbod utover landet – elles blir det meir sentralisering.

LES OGSÅ: Lærarstudentar blir verande

Ny modell
HSH føreslår at universiteta og høgskulane frå Stavanger til Volda blir organisert som eit konsortium eller eit Vestlandsuniversitet der kvar av studiestadane held på ein grad av sjølvstende.

– Det er ikkje slik at studentar kan ha ein studiedag i Sogndal, så ein dag i Bergen og neste dag på Stord. Studentane må få vera på ein campus, men ved hjelp av til dømes nett kan dei få følgja undervising ved dei andre studiestadene når det er bruk for dette, seier Liv Reidun Grimstvedt.

I modellen blir det lagt opp til at høgskulestadane blir viktige drivkrefter for kunnskapsutvikling og innovasjon i samspel med regionalt offentleg og privat arbeidsliv og dei samarbeidande universiteta.

LES OGSÅ: – Må tenkje seg om

Lokal spesialisering
Grimstvedt understrekar at det er viktig at studiestadene får nok sjølvstende til at dei kan ha naudsynt lokal spesialisering.

Lærar- og sjukepleiarutdanninga vil stort sett vera like på heile Vestlandet. Men når det gjeld utdanningane og forskinga som er retta mot behova til næringslivet vil det vera større forskjellar. Dette gjeld til dømes ingeniørutdanningane.

– Det ein stor grad av spesialisering dei forskjellige stadene på Vestlandet, og stort behov for at me er treffsikre på behova til næringslivet, seier Grimstvedt.

Ho nemner at 81,5 prosent av ingeniørstudentane til HSH i fjor hadde fått tilbod om jobb eit halvt år før dei slutta.

– Viss me blir styrt heilt av andre, så er det ikkje sikkert at me vil få så treffsikre utdanningar.

Kor stor grad av sjølvstende studiestadene vil få, om det til dømes framleis skal vera eigne rektorar og administrasjonar på kvar studiestad, må utgreiast ifølgje Grimstvedt.

LES OGSÅ: Håpar å unngå høgskulefusjonar

Glad for innspelet
Tysdag var det opningssermoni, og HSH fekk besøk av statssekretær Bjørn Haugstad (H). Rektoren fekk heile dagen med statssekretæren.

Til Framtida.no seier han at det er for tidleg å seia noko om innspelet til HSH, men legg til:

– Det gler meg at oppdraget vårt til utdanningsinstitusjonane har sett i gang arbeid som gjev oss mange innspel.

Høgskulane og universitetet på Vestlandet samlast til styremøte i UH-nett vest 2. september for å gå gjennom forslaga til framtidig struktur. 25. september får dei svar frå kunnskapsministeren om dei kan gå vidare med modellen deira.

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

– Den nye opplæringslova er ikkje god nok for nynorskelevane

Fredag 24. mars 2023 la Tonje Brenna fram forslag til ny opplæringslov. Norsk Målungdom synest det er fleire gode framlegg for nynorskelevane, men at...

Målblome til ålesundordførar Eva Vinje Aurdal

– Norske kommunar er viktige språkaktørar, og mellom 356 nyansar av kommunegrått har språket vårt både bøller og bestevener. Midt i det grå står...

LNK om ny opplæringslov: – Stortinget må sikra meir nynorsk i skulen

Nynorskkommunane (LNK) er glad for at regjeringa vil lovfesta at skulen skal ha skriveprogram som støttar nynorsk, men meiner lova må oppdaterast for å...

Mållaget: – Ny opplæringslov forsterkar den digitale læremiddelkrisa for nynorskelevane

– Situasjonen i nynorskklasseromma er alvorleg. Det sit over 73 000 nynorskelevar ved pultane sine og må bruke digitale læringsressursar på feil språk, seier...