Heim Nyhende Søstrer med bygdesatire

Søstrer med bygdesatire

– Det går an å skrive nynorsk og framleis vere kul, seier Guri Sørumgård Botheim (31). Ho har skrive romanen Ramstein pensionat saman med søstera Sigrid (24).

Med bokhausten kjem også debutantverka. Eit av dei er punktromanen Ramstein pensionat. Romanen handlar om den unge kvinna Debbey, som bur i Trondheim med ein kjedeleg kontorjobb, overflatiske venner og ein slesk kjærast. Ho har det rett og slett ikkje så bra. Men så arvar ho eit pensjonat i Romsdalen frå grandtanta si, og der dukkar det opp både kjekke menn og eit heimebrentapparat som kjem til å spele ei sentral rolle i handlinga.

– Parallelt følgjer me heimebrennaren, pianisten og forretningsmannen Humbrent. Det knyter seg spenning til kva som skjer dersom Humbrent og Debbey møtast, seier Guri.

– Kva vil de fortelje med historia?

– Det har me tenkt ein del på etter at boka vart skriven. Romanen er i grunn distriktsvenleg i uttrykket sitt. Den viser at det kan vere eit meir spanande liv på landsbygda enn i byen. Eg håpar det er bygdesatire på ein positiv måte, slår ho fast. Jentene frå Lesja kommune debuterer no på Samlaget.

Felles prosjekt

Boka er ein punktroman. Det vil seie at deler av teksten kan lesast sjølvstendig, og det vert mykje opp til lesaren å kople saman handlinga. Det mest oppsiktsvekkande med boka er utan tvil at det er to søstrer som har skrive ho saman. Medan Guri har hovudfag i litteratur og no jobbar ved Norsk Forfattersentrum i Midt-Noreg, er Sigrid utdanna klassisk pianist. Bokprosjektet har teke fire år.

– Det er praktisk vanskeleg å arbeide to i lag, men det har heilt klart tilført skrivinga humor. Det er fleire grunnar til at me starta på prosjektet. Blant anna var me på ein biltur til Romsdalen der me vart inspirerte. I tillegg skreiv me historier saman der me skreiv annakvart ord. Me har også gjort mange andre ting saman, blant anna har me spelt firehendig piano, fortel Guri Sørumgård Botheim.

Ein annan grunn til at bokprosjektet vart realisert, var truleg at jentene kjende David Allan Aasen, som var forlagsredaktør i Det Norske Samlaget.

– Me sende inn eit manus under psevdonymet Sigurd Sørheim, som er ei blanding av namna Sigrid og Guri, for å lure han litt. Seinare vart Sigurd Sørheim ein karakter i boka vår.

Kjempekult og friskt

Guri meiner haustens bokdebutantar er forfriskande unge. I tillegg meiner ho nynorsken er godt representert.

– Det er viktig dersom nynorsken skal vere levande framover. For oss var det heilt naturleg å skrive nynorsk, det er skriftspråket vårt. Det var det me lærte på skulen, seier ho.

Ho viser til at mange unge forfattarar har opna døra for god nynorsk litteratur. Blant anna trekk ho fram Agnes Ravatn som ho meiner skriv «kjempekult og friskt», Olaug Nilssen og Mette Karlsvik.

– Og den største fordelen med å skrive nynorsk er at ein slepp å skrive bokmål, slår den unge debutanten fast.

Om det fristar å skrive fleire bøker saman? Heilt klart.

Førre artikkelOsland til Falturiltu
Neste artikkelFann draumejobben

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

– Den nye opplæringslova er ikkje god nok for nynorskelevane

Fredag 24. mars 2023 la Tonje Brenna fram forslag til ny opplæringslov. Norsk Målungdom synest det er fleire gode framlegg for nynorskelevane, men at...

Målblome til ålesundordførar Eva Vinje Aurdal

– Norske kommunar er viktige språkaktørar, og mellom 356 nyansar av kommunegrått har språket vårt både bøller og bestevener. Midt i det grå står...

LNK om ny opplæringslov: – Stortinget må sikra meir nynorsk i skulen

Nynorskkommunane (LNK) er glad for at regjeringa vil lovfesta at skulen skal ha skriveprogram som støttar nynorsk, men meiner lova må oppdaterast for å...

Mållaget: – Ny opplæringslov forsterkar den digitale læremiddelkrisa for nynorskelevane

– Situasjonen i nynorskklasseromma er alvorleg. Det sit over 73 000 nynorskelevar ved pultane sine og må bruke digitale læringsressursar på feil språk, seier...