Programredaktør i NRK Super vedgår at kanalen har ei utfordring med å nå kravet om 25 prosent nynorsk.
Det er ingen løyndom at vi har ein lang vei å gå før vi når prosentmålet, seier programredaktør i NRK Super, Vibeke Fürst Haugen.
I det amerikanske barneprogrammet “Dora”, som blir sendt på Barne-TV er språket dubba til bokmål. I tillegg skal borna læra engelske ord. Programmet legg opp til at borna skal vera aktive sjåarar og hjelpa “Dora” fram i programmet. Når det gjeld innøving av engelske ord stiller borna likt. Verre er det når nynorsk-brukande barn i førskulealder i programmet blir oppmoda til å delta og gjenta ord som “ryggsekk” og “kart” på klingande bokmål opp til fleire gonger per program for å hente desse karakterane fram.
Ifølgje programredaktøren er bokmålsdominansen i kanalen eit kjent problem. Haugen kan også bekrefta dei høge tala på innkjøpte utanlandske program til NRK Super. Ifølgje Haugen var 75 prosent av innhaldet på barnekanalen NRK Super ved oppstart innkjøpt stoff som skulle dubbast. Ho legg vekt på at ein i denne fasen hadde store vanskar med å få tak i kvalifiserte folk til å dubbe, då særskilt på nynorsk.
Vi har fått førebelse tal frå NRK som stadfestar den mistanken me har hatt lenge om at det står dårlig til i NRK Super, seier styreleiar i Kringkastingsringen Håvard B. Øvregård. Dialogen med NRK er i dag god, og det er det viktigaste no, held han fram.
Vidare understrekar Øvregård at 25 prosent ikkje er eit ynskjemål, men at det er eit absolutt krav. Dette vart understreka i Stortinget si handsaming av NRK plakaten i vår, i allmenkringkastingsrapporten, i språkmeldinga og sist vist til i statsbudsjettet, held han fram.
– Det er godt å sjå at NRK tek innover seg alvoret i stoda, seier Øvregård, og ifølgje styreleiaren merkar Kringkastingsringen ei veldig positiv innstilling i NRK no. Det virkar som at NRK ser på dette som ei viktig satsing, avsluttar han
