Heim Nyhende – Trønderdialekt vert brukt for å vise raringar på tv

– Trønderdialekt vert brukt for å vise raringar på tv

Raringar på barne-tv og i barnefilmar har trønderdialekt, noko som kan øydeleggje den språklege sjølvtilliten til barn, meiner dialektforskar.

 

– Trøndersk skil seg ut som dialekten med lågast status på barne-tv og i filmar. Han er stempla som rar og gir negative assosiasjonar, seier dialektforskar Ann-Kristin Molde ved Nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen til Adresseavisen.

Ho meiner at engasjerte og brutale figurar på barne-tv ofte er bergensarar, medan trøndarar gjerne vert framstilte som naive og treige typar med brautande bygdemål. Dette handlar om kva oppfatning folk har fått av sine landsmenn frå ulike stader i landet, trur Molde.

– Austlendingar blir sett på som dei mest seriøse tv-figurane. Når produsentar hentar inn karakterar i ein film, trur eg dei tenkjer at ei rar rolle passar for dei med brei dialekt. Det forsterkar stereotypiane, meiner ho.

Molde påpeikar at forsterking av stereotypar kan slå uheldig ut for barn.

– Det er ikkje bra at dei lærer desse fordommane så tidleg. Når barne-tv og -filmar har flest karakterar som pratar austnorsk, viser det at vi ikkje har full dialekttoleranse i landet. Det kan påverke den opplevinga barnet har av seg sjølv, seier dialektforskaren.

Ifølgje professor i nordisk språkvitskap ved NTNU, Kristin Melum Eide, utviklar barn betre språkforståing når dei får kjennskap til fleire dialektar.

– Barn er ekstremt lydhøyre for språk. Dei har forståing for ulike grammatiske utformingar, og når små barn lærer mange dialektar vil dei få ei grunnleggjande forståing for språk resten av livet, seier ho.

Eide meiner derfor at barne-tv kan spele ei stor rolle for språkutviklinga til barn. (NPK)

 

 

 

 

 

Førre artikkel– Må tenkje nytt
Neste artikkelNynorsk barnebokveke

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

– Éin nynorskmillion er ikkje nok

– Det er avgjerande at Teater Vestland får auka tilskot i ei krevjande tid, men Støre-regjeringa har samla sett ikkje levert godt nok for...

Jublar over nynorskstøtte

Nynorsk bedriftsforum er tildelt 950 000 kroner frå spelemidlane for 2025. Midlane er fordelte av Kultur- og likestillingsdepartementet og skal gå til vidare utvikling...

Trond (39) er tilsett i LNK – skal styrka nynorsk i skulen i Rogaland

Landssamanslutninga av nynorskkommunar har tilsett Trond Salte (39) for å få fart på prosjektet «Meir mål på Jæren». – Det er makelaust gildt! seier Trond...

Årsrapport for LNK 2023–2024

Annakvart år, i samband med årsmøtet og landstinget i LNK, legg organisasjonen fram ei fyldig årsmelding og revidert rekneskap for dei siste to driftsåra....