Heim Nyhende – Trønderdialekt vert brukt for å vise raringar på tv

– Trønderdialekt vert brukt for å vise raringar på tv

Raringar på barne-tv og i barnefilmar har trønderdialekt, noko som kan øydeleggje den språklege sjølvtilliten til barn, meiner dialektforskar.

 

– Trøndersk skil seg ut som dialekten med lågast status på barne-tv og i filmar. Han er stempla som rar og gir negative assosiasjonar, seier dialektforskar Ann-Kristin Molde ved Nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen til Adresseavisen.

Ho meiner at engasjerte og brutale figurar på barne-tv ofte er bergensarar, medan trøndarar gjerne vert framstilte som naive og treige typar med brautande bygdemål. Dette handlar om kva oppfatning folk har fått av sine landsmenn frå ulike stader i landet, trur Molde.

– Austlendingar blir sett på som dei mest seriøse tv-figurane. Når produsentar hentar inn karakterar i ein film, trur eg dei tenkjer at ei rar rolle passar for dei med brei dialekt. Det forsterkar stereotypiane, meiner ho.

Molde påpeikar at forsterking av stereotypar kan slå uheldig ut for barn.

– Det er ikkje bra at dei lærer desse fordommane så tidleg. Når barne-tv og -filmar har flest karakterar som pratar austnorsk, viser det at vi ikkje har full dialekttoleranse i landet. Det kan påverke den opplevinga barnet har av seg sjølv, seier dialektforskaren.

Ifølgje professor i nordisk språkvitskap ved NTNU, Kristin Melum Eide, utviklar barn betre språkforståing når dei får kjennskap til fleire dialektar.

– Barn er ekstremt lydhøyre for språk. Dei har forståing for ulike grammatiske utformingar, og når små barn lærer mange dialektar vil dei få ei grunnleggjande forståing for språk resten av livet, seier ho.

Eide meiner derfor at barne-tv kan spele ei stor rolle for språkutviklinga til barn. (NPK)

 

 

 

 

 

Førre artikkel– Må tenkje nytt
Neste artikkelNynorsk barnebokveke

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

– Alt gjer seg betre på nynorsk

Prisvinnar Øystein Furevik gir folk nynorsk i ei verd prega av engelsk. For han er nemleg alt betre på nynorsk. – For meg er nynorsk...

Nynorsk kultursentrum stiller opp for Det Norske Teatret

Det Norske Teatret troppa opp på Festspela for å lansere si nye kampanje for å tette finaniseringsgapet som har utvikla seg samanlikna med Nathionaltheatret....

Nynorsk barnelitteraturpris til Markus Lantto og Camilla Kuhn

Forfattar Markus Lantto og illustratør Camilla Kuhn har fått Nynorsk barnelitteraturpris 2022 for boka Kåre og Marimba hjelper til gjeven ut på Samlaget. – Juryen...

Ber storsamfunnet syta for at retten til eige språk og kultur er reell

Landstinget til LNK Nynorskkommunane kom med støtte til samar, kvener, norskfinnar og skogfinnar. – Me i LNK Nynorskkommunane var samla til landsting same dag som...