Over 23 prosent av rektorane i grunnskulen var ukjente med at det blir krav til at skriveprogram skal støtta både nynorsk og bokmål frå hausten av.
– Manglande og for lite målretta informasjon kan føra til at mange elevar som skal læra nynorsk går glipp av den viktigaste språksigeren i den nye opplæringslova, seier Svein Olav B. Langåker, dagleg leiar i Nynorskkommunane (LNK).
Han viser til ei ny undersøking som Nynorskkommunane (LNK), Nynorsk kultursentrum og Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa har gjennomført.
Berre åtte prosent av rektorane er veldig nøgde med informasjonen frå Utdanningsdirektoratet om endringane i Opplæringslova som gjeld språk. 24 prosent er litt nøgde. Heile 52 prosent har inga meining om informasjonen frå Utdanningsdirektoratet.
444 rektorar i grunnskulen har svara på undersøkinga som er gjennomført i løpet av dei siste to vekene.
Viktig siger
Frå hausten vil den nye opplæringslova byrja å gjelda. Det blir no krav til at alle skriveprogram skal støtta offisiell rettskriving på nynorsk og bokmål. Endringa kom etter eit ordføraropprop støtta av 120 ordførarar.
– For alle elevane i skulen som skal læra seg nynorsk, så er dette ei svært viktig endring. Då skal det bli slutt på raude strekar under korrekt nynorsk, slik det har vore i mange av skriveprogramma som blir brukte i skulen i dag, seier senterleiar ved Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, Synnøve Marie Sætre. Ho er uroa for at mange elevar no skal gå glipp av denne viktige nynorsksigeren.
52 prosent av rektorane som svara har sjekka at skriveprogramma som er brukte på skulen har støtte for bokmål og nynorsk. 37 prosent reknar med at dei har det.
Treng gode rutinar
Mange av pcane, programma og læremidla som elevane i dag bruker, har bokmål eller engelsk som standard innstilling.
Berre 17 prosent av rektorane seier seg heilt samde i at dei har gode rutinar som blir følgd opp for å jamleg sjekka om elevmaskinene og læremidla har dei rette språkinnstillingane. 52 prosent seier seg delvis samde i dette. 11 prosent har ingen rutinar for dette i det heile.
– For at nynorskelevane skal få møta språket sitt, er dei avhengige av at kommunane og skulane passar på at elevane får møta språket sitt digitalt utan at dei må skifta til nynorsk kvar gong. Då er det trong for gode rutinar, understrekar Synnøve Marie Sætre. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa har laga ein rettleiar som skal hjelpa skulane å ha kontroll på språkinnstillingane.
