Statens vegvesen har oppretta ein eigen klarspråksblogg for å dele informasjon med andre som driv med klarspråksarbeid. Vegvesenet opnar for innspel, kommentarar og diskusjon både om klarspråk generelt og det konkrete arbeidet dei gjer.
Dette fortel Språkrådet på prosjektet Klart språk i staten sine nettsider.
– Hensikta er å dele informasjon med andre som jobbar med klarspråksprosjekter for å støtte opp om delekulturen som eksisterer i «morprosjektet» Klart språk i staten. Vi håpar også på innspel på dei mange spørsmåla vi har. Får vi dialog med brukarane våre i tillegg, er det sjølvsagt ein bonus. Alle kommentarar og innspel tar vi imot med opne armar, og vi synest det er supert at folk engasjerer seg, seier Statens vegvesen sjølv om bloggen sin.
Bloggen fekk over 3 500 besøk dei første vekene.
– Vi ønskjer også at tilsette skal få mulegheita til å prøve seg i å skrive klart, og vi oppmodar spesielt dei som bidrar i klarspråkprosjektet om å skrive, men også andre. Førebels har vi ei fin liste av interesserte som vil bidra. Vi har også fått med oss nokre leiarar som skal skrive, og det er spennande, slår vegvesenet fast.
I vegvesen-bloggen fortel Inger Lise Sagmo at 100 sakshandsamarar i Statens vegvesen skal på kurs for å lære å skrive klart og tydeleg nå i haust.
Slik definerer Språkrådet Klart språk i staten-prosjektet sitt:
Kva er klarspråk?
Med klarspråk meiner vi korrekt, klart og brukartilpassa språk i tekstar frå det offentlege.
Kvifor klarspråk?
Informasjon frå det offentlege skal vere forståeleg for alle. Då er det særleg viktig at språket er klart og tilpassa brukarane.
Det er ikkje alltid mogleg å uttrykkja seg krystallklart. Styresmaktene må ofte handtera komplekse saker, og det kan vere mange grunnar til at dei må ta atterhald og bruke runde talemåtar. Men i dei aller fleste tilfelle har styresmaktene alt å vinne på å uttrykkje seg klart og forståeleg. Klarspråk hjelper bodskapen fram.
Ikkje forenkling same kva det kostar
Å uttrykkja seg klart tyder ikkje å forenkle språket same kva det kostar. Forenkling skal ikkje føre til fattig og unyansert språk. Ikkje alle tekstar kan vere enkle, og ikkje alle tekstar kan vere frie for fagspråk. Det viktige er at teksten er tilpassa mottakaren.
