Heim Nyhende Venstre vurderer å fjerne sidemålskarakter

Venstre vurderer å fjerne sidemålskarakter

I utkastet til nytt partiprogram som Venstre la fram denne veka, opnar dei for å innføre éin felles standpunktkarakter i norsk munnleg, hovudmål og sidemål i den vidaregåande skulen. Til gjengjeld vil partiet ha obligatorisk sidemålseksamen etter Vg2.

Leiar Magne Aasbrenn i Noregs Mållag meiner ei fjerning av sidemålskarakteren vil bety ei alvorleg svekking for nynorsken.

– Karakterane i norsk skule styrer mykje av undervisninga. Utan eigen sidemålskarakter som standpunkt vil nynorsken stå langt svakare enn før, seier Aasbrenn.

Skriftleg sidemålseksamen

Da liker han betre framlegget om å innføre obligatorisk sidemålseksamen, men ikkje at Venstre vil avslutte undervisninga i sidemål allereie etter andre klasse.

– Noregs Mållag vil enkelt og greitt ha to jamstilte og like norskeksamenar på to ulike dagar ved slutten av tredje klasse, slik det var før trekk-eksamen i sidemål vart innført. Vi vil òg at det skal vere undervisning i hovudmål og sidemål ut tredje klasse, fullt ut med standpunktkarakterar på plass, seier mållagsleiaren.

Aasbrenn liker betre formuleringa om dette i det gjeldande partiprogrammet og rår partiet til å halde fast på den. Der vil partiet «bedre vurderingsordningen i norskfaget uten at det skal føre til en nedprioritering av arbeidet med sidemål eller til en fjerning av sidemålskarakteren i den videregående skolen».

Partiorganisasjonen får likevel presentert to ulike formuleringar i programutkastet, den eine går eintydig inn for ein felles norskkarakter og eigen sidemålseksamen, den andre unnlèt å seie noko konkret verken om sidemålskarakter eller eksamen.

Avviser nedprioritering

Terje Breivik, nestleiar i Venstre, meiner kommentaren til Mållaget tyder på at organisasjonen les med briller som gjer at dei har gjort seg opp ei meining før Venstre har konkludert i saka.

Han seier at programkomiteen i Venstre sjølvsagt er heilt samla i at det framleis skal vera sidemål i den vidaregåande skulen og at det dei ønskjer er å få til er ei betre vurdering av norskfaget, men at dei er usamde om korleis dette skal gjerast.

Han avviser også at det eine framlegget er ei nedprioritering av sidemålet.

– Dei som heller mot tilrådinga med éin karakter i norskfaget, vil ikkje seia det same som at sidemålet blir nedprioritert, seier han og strekar under at dei som står for dette synet framleis vil ha eigen karakter i sidemål for å sikra at sidemålet framleis blir prioritert.

Sjølv høyrer Breivik til fløya som går inn for den andre tilrådinga, som ifølgje han går inn for å halda på den same karakterordninga ein har i dag.

– Me meiner vurderinga i norskfaget kan gjerast betre utan å gjera noko med karakterordninga, seier han.

Breivik strekar også under at dette er eit førsteutkast som no skal ut til brei høyring blant Venstre-medlemmene, og at programkomiteen vil koma med den endelege tilrådinga si i desember. Den endelege avgjerda skjer på landsmøtet til Venstre i april neste år.

Opnar for internasjonale grunnskular

I programutkastet opnar elles Venstre for at grunnskular skal kunne ha eit anna undervisningsspråk enn norsk for slik å «sørge for en internasjonalisering av grunnskolen». Aasbrenn og Mållaget gjekk tidlegare i haust sterkt imot Utdanningsdirektoratets godkjenning av eit forsøk med engelsk som undervisningsspråk i første til fjerde klasse ved Manglerud skule i Oslo. Men slike skular vil altså Venstre ha fleire av, ifølgje utkastet til partiprogram.

– Dette er eg særs kritisk til. I den norske skulen bør norsk vere undervisningsspråk, seier Magne Aasbrenn, som òg ser meir positive forslag i programutkastet, mellom anna prioritering av nynorsktilbod i barnehagane, ferdigstilling av Norsk Ordbok, styrking av nynorsk som scenespråk og av norsk språk i akademia.

Opnar for internasjonale grunnskular

I programutkastet opnar elles Venstre for at grunnskular skal kunne ha eit anna undervisningsspråk enn norsk for slik å «sørge for en internasjonalisering av grunnskolen». Aasbrenn og Mållaget gjekk tidlegare i haust sterkt imot Utdanningsdirektoratets godkjenning av eit forsøk med engelsk som undervisningsspråk i første til fjerde klasse ved Manglerud skule i Oslo. Men slike skular vil altså Venstre ha meir av, ifølgje utkastet til partiprogram.

– Dette er eg særs kritisk til. I den norske skulen bør norsk vere undervisningsspråk, seier Magne Aasbrenn, som òg ser meir positive forslag i programutkastet, mellom anna prioritering av nynorsktilbod i barnehagane, ferdigstilling av Norsk Ordbok, styrking av nynorsk som scenespråk og av norsk språk i akademia.

Utkastet til partiprogram skal no på høyring blant Venstre-medlemmene før eit endeleg framlegg er klart i desember. Landsmøtet i partiet skal i april neste år vedta det endelege partiprogrammet. (©NPK)

NYNORSK INSPIRASJON

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

MEST LESE

Telemark fylkeskommune skal bruka minst 40 prosent nynorsk

– Eit godt og forpliktande vedtak, seier Noregs Mållag. Telemark fylkeskommune skal vera språkleg nøytralt og bruka minst 40 prosent nynorsk, har det nyleg blitt...

Desse endringane kan kome for nynorsken

Eit nytt spørjeord og nye kjønn på substantiv er noko av det Språkrådet har føreslått. Du har kanskje fått med deg at Språkrådet ønskjer at...

Alle nye lover bør kome på nynorsk!

Det er nynorsken sin tur til å bli favorisert i lovtekstane. Nynorskprosenten må opp. Når Stortinget vedtek ei lov, er ho skriven anten på bokmål...

NRK klarte ikkje nynorskkravet på radio og nett

NRK klarte nynorskkravet på TV, men ikkje radio og nett. Norsk Målungdom etterlyser fleire nynorskjournalistar. NRK har eit krav om 25 prosent nynorsk på kvar...