Heim Nyhende Ynskjer røysterett for 16 – åringar

Ynskjer røysterett for 16 – åringar

Ein av fire kommunar ynskjer no å bli med på forsøk med røysterett for 16 – og 17 – åringar ved lokalvalet i 2011. Blant desse er Norddal kommune.

Norddal kommune i Møre og Romsdal er ein av totalt 127 kommunar som har søkt Kommunal- og regionaldepartementet om å få delta i forsøket med å gi 16- og 17-åringar røysterett ved lokalvalet i 2011. Ordførar Bjørn Inge Ruset (Ap) meiner det er viktig å høyre på dei unge.

– I vår kommune reiser ungdommane ut når dei byrjar på vidaregåande. Me som er politikarar får difor ikkje dei naudsynte korrektiva frå den aldersgruppa. Det treng me. Difor kan det vere nyttig å gi 16-åringane røysterett, slår han fast.

Skape interesse

Han meiner ungdommane viser engasjement og kjem med relevante og gode saker som politikarane må høyre på.

– Dei er altså ikkje for unge til å røyste når dei er 16 år?

– Eg trur det er like mykje godt og dårleg med alle veljarar, både dei på 16, 30 og 80 år, meiner Ruset.

Røysterett for 16- og 17-åringar ville ikkje berre auke engasjementet og valdeltakinga blant dei unge, trur han. Det ville også i følgje Ruset skape ei interesse for heimkommunen som igjen kanskje kan føre til at fleire flytter attende til Norddal.

– Men aller mest treng me å høyre om kva saker ungdommane meiner er viktige. Eg tok denne saka opp med ungdomsrådet, og dei ville også ha røysterett for 16-åringar, seier Bjørn Inge Ruset.

Vil ha variasjon

Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa er godt nøgd med talet på kommunar som har søkt.

– Det er overveldande. Eg er veldig glad for at så mange kommunar er opptekne av at ungdom skal få engasjere seg i politikk, seier ho i ei pressemelding.

I løpet av hausten vil departementet bestemme kva for nokre kommunar som får vere med i forsøket. Då vil det til dømes bli lagt vekt på geografisk spreiing, å få med både små og store kommunar, samt variasjon i den politiske samansetninga. Det vil også bli lagt vekt på om kommunen har ein medviten politikk for å få ungdom engasjert i politisk arbeid eller i kommunale prosessar.

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

– Den nye opplæringslova er ikkje god nok for nynorskelevane

Fredag 24. mars 2023 la Tonje Brenna fram forslag til ny opplæringslov. Norsk Målungdom synest det er fleire gode framlegg for nynorskelevane, men at...

Målblome til ålesundordførar Eva Vinje Aurdal

– Norske kommunar er viktige språkaktørar, og mellom 356 nyansar av kommunegrått har språket vårt både bøller og bestevener. Midt i det grå står...

LNK om ny opplæringslov: – Stortinget må sikra meir nynorsk i skulen

Nynorskkommunane (LNK) er glad for at regjeringa vil lovfesta at skulen skal ha skriveprogram som støttar nynorsk, men meiner lova må oppdaterast for å...

Mållaget: – Ny opplæringslov forsterkar den digitale læremiddelkrisa for nynorskelevane

– Situasjonen i nynorskklasseromma er alvorleg. Det sit over 73 000 nynorskelevar ved pultane sine og må bruke digitale læringsressursar på feil språk, seier...