Moderne tankegang om språk og språkpolitikk bør også vise igjen i norsk politikk, skriv Ottar Grepstad.
Med det går han til angrep på Høgre som meiner statstilsette skal få lov til å bruke den målforma dei ynskjer.
– Ei slik privatpraktiserande offentleg forvaltning ville vere å skru klokka meir enn hundre år tilbake. Det var då Noreg blei modernisert både språkleg og politisk. Folkestyret blei utvikla, og som eitt av dei første landa i verda blei Noreg ein nasjon med meir enn eitt offisielt språk.
Grepstad skulle gjerne sett meir synleg nynorsk, også på Gardermoen.
– Dei som landar på Gardermoen, blir møtt med eitt norsk språk – bokmål, og så engelsk, sjølvsagt. I Katalonia har styresmakter, institusjonar og bedrifter i Katalonia på få tiår etablert ein sikker, tospråkleg praksis i all skilting, til dømes på flyplassen El Prat i Barcelona.
– Språkåret 2013 er eit godt høve for norske styresmakter til å vise kva språkleg mangfald vil seie i praksis. No kjem Grunnlova på moderne bokmål og nynorsk. Gardermoen burde skiltast like moderne, skriv Grepstad i ein kronikk på nrk.no