Heim Blogg Side 2

Oslo kommune har to nynorskelevar i grunnskulen – får 11 millionar til språkdelte klassar på ungdomstrinnet

0

Mållaget er fortvila over at pengane til å sikra nynorskelevar i randsonene vert fordelt på alle kommunar.

Saka vart først publisert på Framtida.no.

Om foreldra til ti eller fleire elevar på eit barneklassetrinn i ein kommune vel ei anna målform enn det majoriteten har, har elevane rett på ein eigen språkdelt klasse.

Den nye opplæringslova som tredde i kraft hausten 2024 utvidar denne retten til å òg gjelda ungdomsskuleelevar.

Noregs Mållag: – Smurt tynt utover

Fordi det kostar pengar å oppretta fleire klassar har regjeringa vedteke at kommunane får ekstra pengar til språkdelte klassar.

I 2025 får norske kommunar til saman 102,4 millionar kroner ekstra. Pengane stiller ikkje noko krav til at kommunane faktisk opprettar eigne språkdelte klassar.

Slik fordelinga mellom kommunane er sett opp får Oslo kommune 11 millionar kroner til språkdelte klassar i 2025. Dette trass i at dei berre har to nynorskelevar, som ikkje er nok til ein eigen klasse.

Noregs Mållag meiner kommunar som har nynorskklassar bør kunne søkja om midlar til dette, slik at dei faktisk går til kommunar der det er aktuelt med språkdelte klassar i ungdomsskulen.

– Regjeringa gav først 40 millionar og så ytterlegare 60 millionar i statsbudsjettet til språkdelte klassar. Me opplever at den sigeren no går til kommunar som ikkje har tenkt å bruka dei på nynorskelevar, seier mållagsleiar Peder Lofnes Hauge på telefon til Framtida.no.

Han fryktar at pengane ikkje vil føra til fleire språkdelte klassar i område der det er aktuelt, fordi dei er «smurt tynt utover».

– Me veit at mange kommunar slit økonomisk og at mange kommunedirektørar tek initiativ til å ikkje ha språkdelte klassar for å spara pengar.

– Er dette riktig?

Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V) er blitt kontakta av Noregs Mållag, som er bekymra for at midlane til språkdelte klassar i ungdomsskulen ikkje vil gå til kommunar som har språkdelte klassar.

Rotevatn er uroa og stilte spørsmål til kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) før jul.

Ifølgje Rotevatn viser talet på sjuandeklassingar som gjekk i ein eigen nynorsk- eller bokmålsklasse i fjor, at det kan bli 54 skular i 36 kommunar med språkdelte klassar på ungdomsskulen.

Sveinung Rotevatn, Venstre, Hordaland. Foto: Stortinget

– Veldig mykje av dei pengane som skal gå særleg til å hjelpa nynorskelevar i pressområde, vil gå til kommunar som knapt har ein einaste nynorskelev, og det kan då ikkje ha vore meininga, seier Sveinung Rotevatn på telefon til Framtida.no, og legg til:

– Så mitt spørsmål til regjeringa er: Er dette riktig? Eg håpar verkeleg at svaret er «nei», og at her har folk misforstått.

Støtte til moglege ekstrakostnadar

Framtida.no har òg kontakta Kommunaldepartementet og fått skriftlege svar frå ansvarleg statsråd.

Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) stadfestar at det stemmer at Oslo kommune får om lag 11 millionar til språkdelte klassar.

– Den nye retten til opplæring i eiga skriftspråkgruppe gjeld i utgangspunktet på same måte for alle kommunar, og kompensasjonen blir derfor òg fordelt til alle kommunar gjennom inntektssystemet, skriv Sande i ein e-post via kommunikasjonsavdelinga.

Erling Sande (Sp) er kommunal- og distriktsminister. | Foto: Stortinget

Grunnen er at midlane blir fordelte slik at kommunane får støtte til moglege ekstrakostnadar til språkdelte klassar.

Sande understrekar at retten til opplæring i eiga skriftspråkgruppe gjeld uavhengig av korleis kompensasjonen er fordelt mellom kommunane.

– Kommunane sine utgifter til grunnskule, inkludert språkdelte klassar, blir finansiert innanfor dei samla inntektene til kommunane. I dette systemet er det ikkje alltid eit eksakt samsvar mellom kompensasjonen knytt til nye enkeltsaker og meirkostnaden til kvar enkelt kommune kvart enkelt år. Men når ein ser alle oppgåvene i samanheng, vil det som regel jamne seg ut over tid. Og retten elevane har til opplæring i eiga skriftspråkgruppe ligg uansett fast.

– Totalt urimeleg

Sveinung Rotevatn meiner fordelingsmetoden som er lagt fram er veldig urettferdig, og peikar på at 80 prosent av midlane kan gå til kommunar der det ikkje er aktuelt med språkdelte klassar.

– Det meiner eg er totalt urimeleg i så fall. Heile poenget med dette her har jo vore å styrka elevrettar og vareta eit språkleg mangfald. Og særleg at det skal koma nynorskelevar til gode, fordi det er stort sett dei som er under press, seier han.

Leiaren i Noregs Mållag er uroa over svaret kommunalministeren har gitt, og meiner ein ikkje kan rekne med at det vil jamne seg ut.

Leiar i Noregs Mållag Peder Lofnes Hauge. Foto: Jannica Luoto

– Me opplever ei regjering som har levert på språkdelte klassar og som har sett av pengar til det, men som sløsar vekk pengane. Det er skuffande at Erling Sande ikkje ser det, seier Lofnes Hauge.

Lofnes Hauge håpar regjeringa vil ta ei ny vurdering, og er klar i sin tale:

– Slik kan me ikkje ha det. Det vil slå bein under den store politiske sigeren med språkdelte klassar.

– Vanskeleg å vita på førehand

Kommunalministeren svarar at dei ikkje har planar om å endra på korleis midlane vert fordelt.

– Det er vanskeleg å vita på førehand kva kommunar som vil bli påverka av den nye retten og korleis kommunane vil organisera seg i dei tilfella der det blir aktuelt. Det er derfor ikkje mogleg å seia noko sikkert på førehand om meirkostnadane for kvar enkelt kommune. Kva kommunar som kan bli påverka av den nye retten vil også kunne endra seg over tid. Midlane er derfor på vanleg måte fordelte etter dei ordinære kriteria i inntektssystemet, slik at alle kommunar blir kompenserte for moglege ekstrakostnadar knytte til den utvida retten, skriv Sande via kommunikasjonsavdelinga.

Stillingsutlysing: Vil du få til meir MÅL på Jæren?

Stillingsutlysing: Er du glad i målet ditt, nynorsk og vil få fleire til å gleda seg over dialekta si og nynorsken?

Er du i tillegg ein idérik, engasjert og kontaktskapande person med drivkraft til å motivera og begeistra lærarar og elevar i skulen når språk og kultur er på timeplanen?

Då bør du søkja den toårige prosjektstillinga som Nynorskkommunane (LNK) no lyser ut.

Får du stillinga er du sjølv med på å forma innhaldet til prosjektet, men me ser for oss at følgjande område vil vera viktige:

  • Å møta elevar, foreldre, kommunar og skular for å setja fokus på språkarbeidet på ein positiv måte.
  • Å halda fram utviklinga av og informera om eksisterande læringsressursar.
  • Å utvikla arrangement og pedagogiske opplegg som formidlar språk, kultur og litteratur.
  • Å arrangera pedagogiske kurs til i undervisning i skulen, med spesielt fokus på norsk- og samfunnsfagspedagogar.
  • Å arrangera kurs for foreldre slik dei blir kjent med dei ressursar som er for å styrka kunnskapen om nynorsk – både som hovudmål og sidemål.
  • Å invitera studentar til å vera med å halda kurs og elevmøte om kultur, språk og identitet.
  • Å invitera studentar til å skriva oppgåver som kan vera med å setja fokus på opplæringsmål på Jæren, fakta og konsekvensar og korleis få fleire til å halda på målforma dei starta med i skulen.

Prosjektstillinga (100 prosent) går over to år og arbeidsstaden blir på det nasjonale Garborgsenteret på Bryne. I tillegg får du med deg ei engasjert ressursgruppe som vil bistå deg i arbeidet.

Deg me leitar etter er engasjert og har lyst til å vera med i eit lærerikt miljø og få meir MÅL på Jæren.

Du likar å formidla og er god til å samarbeida, har gode allmennkunnskapar og arbeider sjølvstendig.

Utdanning og erfaring frå høgskule og/eller universitet er fint, men du treng ikkje vera ferdig studert. Har du erfaring som pedagog er det ein fordel, men ikkje noko krav. Har du arbeidd med journalistikk og/eller informasjonsarbeid er det fint.

Spørsmål om stillinga kan rettast til Svein Olav Langåker, dagleg leiar LNK Nynorskkommunane – mobil 94875365, e-post post@lnk.no og Einar Schibevaag – mobil 913 08 972, e-post einar@schibevaag.no

Søknadsfrist: Snarast og seinast 2. februar.

Søknad med CV og gjerne nokre arbeidsprøver kan du senda til post@lnk.no.

Prosjektet «Meir mål på Jæren» har som mål å styrka nynorsken på Jæren og i Rogaland elles, og er eit samarbeid mellom Nynorskkommunane (LNK), Rogaland Mållag, Noregs Mållag, Nasjonalt Garborgsenter, Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, Nynorsk kultursentrum og kommunane Hå, Klepp og Time.


Du får dela kontorplass med dei fem medarbeidarane på Garborgsenteret – og du får òg åtte kollegaer i Nynorskkommunane som driv redaksjonane Framtida.no i Oslo og Framtida Junior på Stord.

Velkommen til landstinget til LNK! Meld deg på her!

Statssekretær Trude Storheim (Ap) kjem saman med ei rekkje andre innleiarar til landstinget til LNK 3.-4. juni 2025 i Øygarden. Kjem du?

Landstinget til LNK blir arrangert annakvart år, og er ein viktig møteplass for nynorskkommunane. Målet vårt er at landstinget blir ein framtidsverkstad for nynorsk i kommunane.

Direktør i Språkrådet Åse Wetås og senterleiar ved Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Synnøve Marie Sætre er mellom dei som innleier. Meir av programmet til landstinget kjem etter kvart.

Programmet startar med lunsj tysdag 3. juni kl 1130 på Panorama Hotell & Resort i Øygarden og blir avslutta med lunsj 4. juni.

Me håpar du har høve til å koma slik at kommunen din blir representert!

Meld deg på her!

Påmeldingsfrist: 6. mai kl 15!

PROGRAM:

TYSDAG 3. JUNI

11.00   Registrering
11.30   Lunsj
12.30   Opning: Velkomen til Øygarden v/ordførar Tom Georg Indrevik
12.40   Leiartale ved Sara Hamre Sekkingstad, styreleiar i LNK
12.50   Kulturell opning med Vivian Steinsland

Tema: Korleis skal staten ta «særleg ansvar for å fremje nynorsk» dei neste fire åra?
13.00 Innleiing ved statssekretær Trude Storheim (Ap)

13.10 Debatt mellom statssekretær Trude Storheim (Ap), stortingsrepresentant Erling Sande (Sp), Hege Lothe (1. stortingskandidat for SV i Sogn og Fjordane) Lise-May Sæle (5. kandidat for Høgre i Hordaland), Peder Lofnes Hauge, leiar i Noregs Mållag. 

13.50 Pause

Tema: Inspirerande nynorskundervising

14.00 Opplæringslova, språklova og ny giv for nynorsk i skulen ved Synnøve Marie Sætre,  senterleiar ved Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, Høgskulen i Volda

14.15 Korleis hindrar me språkbyte? ved høgskulelektor og lektor i ungdomsskulen, Jorid Saure.

14.30 Slik blir skuletimane aktuelle med nynorsk ved Svein Olav B. Langåker, dagleg leiar i LNK og redaktør i Framtida Junior og Andrea Nøttveit, redaktør i Framtida.no

14.45 Nynorsk i overgangane: Korleis kan me jobba mot språkskifte – og for språkleg sjølvtillit frå barnehage til vidaregåande? samtale med Synnøve Marie Sætre, Jorid Saure m.fl.

15.40 Pause med kake og frukt

16.00 Årsmøte LNK
16.45 Møteslutt
18.30 Aperitiff
19.00 Festmiddag m/underhaldning

ONSDAG 4. JUNI
07.00-08.45: Frukost og utsjekk

08.45 Framhald av årsmøte i LNK.

09.30 Pause og utsjekk

Tema: Språkteknologi og KI – kva må kommunane passa på?

09.45 Innleiing ved direktør i Språkrådet, Åse Wetås

10.15 Samtale om språkteknologi, med representantar frå kommunar som bruker
språkteknologi.

Tema: Frå fine ord til handling – korleis følgja opp språkbruksplanar og språkpolitikk i kommunane

10.50 Slik gjer me det i Kvam – Årets nynorskkommune 2024 ved Kari Weltzien Vik, rådgjevar i Kvam herad.

11.05 Korleis laga me språkbruksplanen – og korleis følgjer me opp planen? Innlegg ved kommunikasjonssjef Vigleik Brekke, Øygarden kommune og Silje Andvik Hoaas, kommunikasjonssjef, Alver kommune

Tema: Nynorsk inspirasjon – korte føredrag om spennande nynorsktiltak i nynorskkommunane.

11.30 Verdas største nynorske barnebokfestival på nynorsk – ved festivalsjef for Falturiltu, Trond Leirvik Onarheim.

11.45  Nynorsk byråkrat i forstaden, Petter Steen, skulefagleg rådgjevar i Sveio kommune

12.00 Beinstrekk

Tema: Korleis engasjera ungdom i kommunen og lokaldemokratiet?

12.10  Framtida.no fyller 15 år – ved redaktør Andrea Rygg Nøttveit

12.20 Slik engasjerer me ungdom i Årets ungdomskommune. Ved leiar i Kvam ungdomsråd, Hallvard Valland Nordheim og Kari Weltzien Vik, rådgjevar i Kvam herad.

12.35 Korte innlegg og samtale om å engasjera ungdom i kommunen og lokaldemokratiet.

13.00 Møteslutt og lunsj

Det kan bli mindre justeringar i programmet.

Påmeldingsfrist: 6. mai kl 15!

Digitalt nynorskseminar for folkevalde i kommunane

Alt du treng å vita om nynorsk i kommunepolitikken på 45 minutt! 

Kva kan du som kommunestyrerepresentant gjere for nynorsken i kommunen din? Me inviterer alle kommunestyrepresentantar og folkevalde som ynskjer å setja seg meir inn i saksfeltet til digitalt seminar.

Tysdag 21. januar klokka 12.30 og klokka 19.30 

Meld deg på her!

Nynorsk i opplæringa
ved Synnøve Marie Sætre, senterleiar ved Nynorsksenteret på Høgskulen i Volda
– Born og unge sine språkrettar
– Språk i barnehage og skule
– Nynorsk i vaksenopplæringa

Nynorskkurs og andre tilbod frå LNK (Landssamanslutninga for nynorskkommunar)
ved Svein Olav Langåker, dagleg leiar i LNK
– Kurstilbod for lærarar i grunnskulen og sakshandsamarar
– Språkbruksplan
– KI, språkteknologi og kva kommunane må passa på

Gjeremålsliste for nynorsk folkevalde
ved Hege Lothe, informasjons- og organisasjonsrådgjevar i Noregs Mållag
– Oppvekstmelding (kjem i kommunestyret kvart år) – be om rapportering om nynorsk og tiltak for nynorsk
– Folkebibliotek og kulturpolitikk

Meld deg på her!

Mållaget etterlyser betre nynorskpolitikk i partiprogramma

– Dei fleste partia bør få betre nynorskpolitikk før dei går inn i valkampen.

Det seier leiar i Noregs Mållag, Peder Lofnes Hauge. Han har gått gjennom førsteutkasta til partiprogram frå dei ulike partia. Dei fleste er for lite konkrete, meiner han.

– Fleire parti har rett analyse av språksituasjonen – det er eit ujamt tilhøve mellom bokmål og nynorsk, og politikken må gjera noko med dette. Diverre er det for få effektive tiltak å sjå, seier han i ei pressemelding frå Noregs Mållag.

Håpar på mobilisering

No håpar han nynorskvener i alle parti mobiliserer inn mot landsmøta som skal ferdigstilla dei ulike programma. Særleg løftar han fram Noregs Mållag sine fem hovudkrav som viktige tiltak:

– Grunnlovfesting av jamstillinga mellom nynorsk og bokmål, styrking av sidemålsordninga, eit nynorsk kulturløft, at lærarutdanninga sikrar gode nynorsklærarar og tiltak for å gjera det like lett å vera nynorskbrukar som bokmålsbrukar på internett, er hovudprioriteringane våre. Vi håpar partia tek med seg så mange som mogleg av desse, seier Lofnes Hauge.

Sidemål

Særleg er sidemålsordninga viktig. Denne vil Mållaget halda på og styrkja:

– Vi fryktar heile ordninga er i fare. Difor vil vi at så mange parti som mogleg går til val på å halda fram med sidemålsordninga. Denne er ein berebjelke i norsk språk- og opplæringspolitikk. Høgre vil fjerna karakteren i skriftleg sidemål, Frp vil gjera opplæringa valfri, og i KrF er det dissens om sidemålskompetansen skal vera synleg på vitnemålet med eigen karakter eller ikkje, seier Lofnes Hauge.

– Sidemålsopplæringa må heller bli betre, starta tidlegare og ha gode, kompetente lærarar som kan engasjera og motivera elevane. Det er viktig at alle får tilgang til heile det norske språket, og då treng vi sidemålsopplæring. Denne gjev alle elevar høve til å meistra både bokmål og nynorsk, seier Peder Lofnes Hauge.

Avhengig av språkpolitikk

Mållagsleiaren seier det vil bli jobba hardt i tida framover for å gjera partiprogramma betre for nynorsken.

– Noregs Mållag er partipolitisk uavhengige, men nynorsken er avhengig av partipolitikk. Erfaring frå heile verda syner at språk treng gode rammer for å bli skrivne, lesne og lærte vidare. Alle språk treng god språkpolitikk, seier Lofnes Hauge.

Jubel for 16 000 medlemer i Mållaget

Medlemsauken i Mållaget held fram, og 12. desember nådde Noregs Mållag 16 000 medlemer for fyrste gong sidan 1985.

– Medlemer er sjølve grunnlaget for ein medlemsorganisasjon, og dette medlemstalet vitnar om at nynorsksaka er viktig for veldig mange i 2024, seier leiar i Noregs Mållag, Peder Lofnes Hauge.

No er Mållaget 6000 fleire medlemer enn for tjue år sidan, 4000 fleire enn for ti år sidan og 2500 fleire enn for fem år sidan.

Nynorsken treng eit stort mållag

Alle språk treng språkpolitikk. Dette gjeld særleg nynorsk, som det minste av dei to norske skriftspråka.
– Nynorsken treng nynorskpolitikk, og Mållaget veit kva som trengst, seier Peder Lofnes Hauge. Med fleire medlemer ventar han fleire politiske oppturar i året som kjem.

Partiprogramma for det komande stortingsvalet er under arbeid, og dei politiske partia bør notera seg at rekordmange no er opptekne av målsak. Rikdomen i å ha to skriftspråk – som speglar både ordtilfanget, dialektmangfaldet og kulturen vår – er ein del av den norske identiteten som me må ta vare på.

Målreisinga treng målfolk

I fjor strøymde nye medlemer til Mållaget då Jon Fosse, som sjølv er medlem i Mållaget, takka nynorsken og målreisinga for nobelprisen. I år har lokale tillitsvalde i Mållaget verva over 1000 nye medlemer. Slik det ser ut no, aukar medlemstalet i alle 18 fylkeslaga frå i fjor.

– Eg er stolt av all innsatsen folk gjer for organisasjonen vår, seier leiar Peder Lofnes Hauge.

Nynorsken held stand – fleire lyspunkt enn utfordringar

I 2023 hadde Noreg 72 498 nynorskelevar i skulen, ein nedgang på rundt 9000 samanlikna med 1993 då talet var 81 668.

Samstundes har bokmålselevar auka med over 176 000, til heile 556 741 elevar. Denne veksten i bokmålselevar er langt større enn nedgangen i nynorskelevar, noko som viser at nynorsk ikkje vert «flykta» frå, slik somme påstår.

Endringa er meir eit resultat av større samfunnstrekk som innvandring og utflytting frå distrikta til og rundt dei store bokmålsdominerte byane. Til dømes får dei fleste vaksne innvandrarar norskopplæring på bokmål – også i mange nynorskkommunar, sjølv om ungane har nynorsk som opplæringsmål. Dette er eit område vi kan påverke politisk, og det illustrerer kvifor Noregs Mållag er så viktig.

I dag møter vi nynorsk oftare enn for tretti år sidan. Nynorsk er synleg i fleire norske aviser og mediehus, og det er stadig meir nynorsk i appar, programvare og ulik språkteknologi. Dette gjer det enklare å produsere nynorsk i kvardagen. Litteraturen blømer, med både fleire bøker på nynorsk og yngre forfattarar som rekrutterer seg til nynorsklitteraturen. Nokre bokmålsforfattarar skriv til og med vekselvis på nynorsk og bokmål!

Populærmusikken er òg eit felt der nynorsk og dialekt står sterkt. I dag syng dei fleste som nyttar norsk, på anten nynorsk eller dialekt, medan bokmål tapar terreng til engelsk. Det er nynorsk og dialekt som er dei reelle alternativa til engelsk i musikk.

Haldningane til nynorsk har blitt langt betre dei siste 10–15 åra. Dei verste fordomane og ukvemsorda har minka, og fleire ser no på nynorsk som ein naturleg del av det språklege mangfaldet i Noreg. Dette kan henge saman med at vi i dag er meir opne for ulike språklege uttrykk i eit fleirkulturelt samfunn. Eit døme på denne endringa er Haugesund, ein tradisjonell bokmålskommune som no ynskjer å bli språknøytral – fordi det blir vurdert som meir inkluderande for både innbyggjarar og tilsette.

Walisiske styresmakter har vist korleis politisk vilje kan styrkje eit minoritetsspråk. Etter hundreår med undertrykking er talet på walisiskbrukarar no aukande, med over 600 000 brukarar i Wales og England. Målet om 1 million walisiskbrukarar innan 2050 er kombinert med økonomiske tiltak for å nå målet. Dette er førebiletleg og eit klart døme på at språk ikkje berre handlar om bruk, men også om politikk.

Med snart 16 000 medlemer har Noregs Mållag det største medlemstalet sidan 1985. Det gjev oss makt bak dei politiske krava vi stiller til styresmaktene. Dess fleire vi er, dess betre jobb kan vi gjere for nynorsken og dei norske dialektane. Mange melder seg inn når nynorsken er under press, men også når det er noko å feire – som då Jon Fosse fekk Nobelprisen i litteratur i fjor. Dette viser at det er eit sterkt ynske i folket om å styrkje nynorsken og sikre han ei lys framtid.

I ei tid der engelsk dominerer akademia, næringslivet og kulturen, er det viktigare enn nokon gong å styrkje norsk språk. Rikdomen i å ha to skriftspråk – som speglar både ordtilfanget, dialektmangfaldet og kulturen vår – er ein del av den norske identiteten som vi må ta vare på. Det har aldri blitt skrive meir nynorsk enn i dag. Du er velkomen med på laget!

Gledeleg med viktig nynorskstøtte frå SV

SV vil prioritera fire millionar til nynorske læremiddel for vaksne innvandrarar og éin million i støtte til Noregs Mållag.

– Det svært gledeleg at SV ser det skrikande behovet for læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar, seier styreleiar Sara Hamre Sekkingstad i Nynorskkommunane – LNK etter at SV la fram det alterative statsbudsjettet sitt torsdag 7. november.

Det er ni år sidan sist det vart løyvd midlar over statsbudsjettet til nynorske læremiddel for vaksne innvandrarar.

– På dette feltet har nynorsk vore nedprioritert for lenge, og det er på høg tid å gjera noko med det. Me har ein offisiell norsk språkpolitikk og ei språklov som seier at det offentlege har eit særskilt ansvar for å fremja nynorsk på alle samfunnsområde. No ønskjer me lukke til i forhandlingane med regjeringspartia Senterpartiet og Arbeidarpartiet, og forventar at fleirtalet på Stortinget rettar opp i dette, seier Sara Hamre Sekkingstad.

– Å støtta opplæring i nynorsk for vaksne innvandrarar er både eit godt disktriktstiltak og eit godt integreringstiltak, seier dagleg leiar i Nynorskkommunane – LNK, Svein Olav B. Langåker.

Barn og foreldre lærer forskjellige skriftspråk

I mange kommunar er det slik at vaksne innvandrarar lærer bokmål i vaksenopplæringa, medan borna deira lærer nynorsk på skulen.

– Det er opplagt at det ikkje bidreg til god språkopplæring at dei lærer ulike språk og ikkje kan dra nytte av kvarandre i innlæringa. Språk og integrering heng tett saman. Det er ein stor fordel å læra språket som blir brukt der du bur, og mange stader er det å læra nynorsk i vaksenopplæringa også ein enklare inngang til det lokale talemålet, Svein Olav B. Langåker.

Forsking viser at innvandrarar som brukar det lokale språket vert meir positivt mottekne både i lokalmiljøet og til dømes i jobbintervju.

Trong for nynorskløft

Nynorskkommunane er glade for at SV òg går inn for éin million i auka støtte til Noregs Mållag, og tre millionar til Teater Vestland og 2,5 millionar til Jakob Sande – senter for forteljekunst i Dale i Sunnfjord.

– Om me skal nå dei språkpolitiske måla Stortinget har vedteke, trengst det likevel eit endå større løft i løyvingane til effektive nynorsktiltak. Ei samla nynorskrørsle i Nynorsk forum har spelt inn fleire tiltak som er nødvendige for å nå dei måla Stortinget har vedteke for språkpolitikken vår, seier Sara Hamre Sekkingstad.
Blant anna er det eit stort behov for eit løft for nynorske barnebøker og eit krafttak for nynorsken i dei områda der han er under ekstra press.

Leselyst, formidling, skule og bibliotek på Falturiltuseminaret

Falturiltu-seminaret samlar forfattarar, forlagsfolk, fagfolk, forskarar, studentar, lærarar, bibliotekarar og andre som jobbar med formidling av nynorsk barne- og ungdomslitteratur.

Meld deg på no!

Torsdag 7.11 kl. 10:00 – 15:00
Høgskulen på Vestlandet, Campus Stord
Påmeldingsfrist: 4. november

Frå 10:00 Registrering

10:15 OPNING – LESELYST OG SKULEBIBLIOTEK
Regjeringa har i år publisert sin nye Leselyststrategi, men har møtt ein god del motbør i det litterære fagfeltet. Kvar står Kulturrådet, og kva kan me gjera for framtida til skulebiblioteket? Ved rådsleiar i Kulturrådet, Sigmund Løvåsen.

10:30 NYNORSK FORMIDLING I BIBLIOTEKA
Fredrik Hope ved Nynorsk kultursentrum har forska på korleis nynorsk blir formidla i folkebiblioteka. Kva er ståa til nynorsk ute i biblioteka, og kvifor er det slik?

11:00 – 11:15 Kaffipause

11:15 BARNEBOKKRITIKK SKULAR PÅ SKULEN
Kva plass har skulen i den norske barne- og ungdomslitteraturen? På kva måte gjer den seg gjeldande? Korleis blir lærarane presenterte, og korleis står det til med skulevegringa? Klassekameratane, mobbinga, venskapen? Har læringa nokon plass i denne litteraturen, eller handlar det mest om det sosiale? Med forfattar Arnt Birkedal, Ingunn Røyset og Anders Totland. Samtaleleiar er redaktør i Barnebokkritikk, Ingvild Bræin.

12:15 – 13:00 Lunsj

13:00 KORT og GODT
Ulike leseprosjekt som kan inspirera og skapa leseglede blir presentert.
– Podkasten Barneboktipset, laga av Heidi Fagna og Ingvild M. Hovden på Nynorsksenteret
– Siv Pettersen om bildebokprosjekt for ungdomstrinnet.
– Elevar frå Nysæter ungdomsskule fortel om korleis det er å vera juryklasse på U-prisen.
– Lærar og skulebibliotekar Synnøve S. Koløen om korleis dei har jobba med omorganiseringa av skulebiblioteket.

13:30 UNGDOM I LITTERATUREN?
Elin Steingrunde er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, og har forska på korleis ungdomslivet blir spegla i litteraturen. Kva skal til for å konstruera eit ungdomsliv, kor ekte er det og kven skal ungdomane spegla seg i?

14:00 – 14:10 Kaffipause

14:10 STREK OG STRIPE – TEIKNESERIEFORMIDLING
Kan teikneserien vera ein god inngang til leseglede, og kva er beste måten å formidla den på? Kva erfaringar har teikneskaparane sjølv? Er bibliotekarar opptekne av teikneseriar på same måte som tradisjonelle bøker? Og kva tenkjer Kulturrådet om satsinga på teikneserien framover?

Samtale med teikneserieskaparane Ida Neverdahl og Øystein Runde, bibliotekar Odd Harald Vestrheim Opdal, og rådsleiar i Kulturrådet, Sigmund Løvåsen. Samtalen er leia av Are Edvardsen (redaktør i Überpress).

15:00 SLUTT

Meld deg på no!

LNK og Pirion samarbeider med Falturiltu og HVL om seminaret.

Startar Nynorskstafetten i Nordhordland

I år er både LNK og Nynorsk kultursentrum med Noregs Mållag på Nynorskstafetten.

Sidan 2013 har Norsk Målungdom og Noregs Mållag reist rundt i landet kring tre veker kvar haust for å samle og spreia kunnskap om nynorsk. LNK var med for første gong i fjor, og no i år er òg Nynorsk kultursentrum og Nynorsksenteret med som samarbeidspartnar.

Frå Nordhordland til Agder

Årets stafett går mellom 28. oktober til 15. november i Nordhordland, Sunnhordland, Indre Agder og på Haugalandet.

Nynorskstafetten går til randsoneområder der nynorsk er under press. Gjennom stafetten snakkar Noregs Mållag, Norsk Målungdom og andre nynorskorganisasjonar med alt frå ordførarar, bedrifter, rektorar, lærarar til elevar for å høyra kva som skal til for å gjera det lettare å bruka nynorsk i deira område. Målet er å lytta, læra, spreia kunnskap og gje ny kveik i arbeidet for nynorsk.

Nynorskkommunane – LNK skal mellom anna delta på møte med kommuneleiinga og rektorar i fleire medlemskommunar – og skal òg bidra på inspirasjonssamlingar for lærarar og andre samlingar.

Dagleg leiar i LNK, Svein Olav B. Langåker, dagleg leiar i Noregs Mållag Gro Morken Endresen og Olav Øyehaug Opsvik, direktør i Nynorsk
kultursentrum. Foto: Erik Grov, Noregs Mållag

Nynorsk litteratur til skular i randsonene

I 2024 er Nynorsk kultursentrum med på Nynorskstafetten, og tek sine etappar med eit mangfaldig kulturprogram.

– Me har lagt vekt på å syne fram litteratur og kultur på nynorsk, særleg i skulane. Det er særleg viktig at elevar i områda der nynorsk er under press får oppleve aktuell og sterk nynorsk litteratur, seier Olav Øyehaug Opsvik, direktør i Nynorsk kultursentrum i ei pressemelding.

– Det har òg vore viktig for oss å samarbeide med og stø lokale aktørar, slik som Nynorskdagane i Alver, Blest litteraturfestival i Tysvær og barnelitteraturfestivalen Falturiltu på Stord, legg Opsvik til.

Inger Johanne Sæterbakk (Foto: Nynorsk kultursentrum)
Inger Johanne Sæterbakk. Foto: Nynorsk kultursentrum

I veke 43 i stafetten skal forfattar Inger Johanne Sæterbakk vitje ungdomsskular i Alver, før nynorske barneskular i Bergen og Øygarden i Nordhordland får forfattarbesøk av Erling Braut Haaland-biograf Ørjan Zazzera Johansen.

I veke 44 sender Nynorsk kultursentrum, Blest og Falturiltu ut teikneserieskaparane Ida Neverdahl og Øystein Runde til nynorskskular i Tysvær, Sveio, Karmøy og Vindafjord.

I veke 45 reiser Zazzera Johansen til barneskular i Sirdal, Kvinesdal, Lyngdal, Åseral, Hægebostad og Evje og Hornnes. Skulane som får besøk får òg ei bokgåve med bøker av forfattarane.

– I Indre Agder er det fleire nynorskskular i same situasjon, ved å vera mindre skular i bokmålsdominerte områder. Difor er det veldig bra at Noregs Mållag, dei lokale mållaga og Nynorsksenteret skipar til inspirasjonsseminar for lærarar på desse skulane. Nynorsk kultursentrum bidreg med eit forfattarbesøk med Heidi Marie Vestrheim, som skal fortelja om den prisvinnande boka Jenny Fender, fortel prosjektleiar og konservator Fredrik Hope.

Linda Eide held føredrag for Nynorsk bedriftsforum og Nynorskstafetten i Knarvik og Ølen. Foto: Pressefoto

Nynorsk i næringslivet og forfattarkveldar

I Haugesund og på Stord blir det forfattarkveldar med Bjørn Sortland, som lanserer ny bok denne hausten. Arrangementa er i samarbeid med Falturiltu og Haugesund Mållag og Ungdomslag.

– I Knarvik og i Ølen samarbeider vi med Nynorsk bedriftsforum og lokale aktørar for å fremje nynorsk og godt språk i næringslivet. Linda Eide held føredraget Klinkande uklart om kor viktig det er med tydeleg språk, og Nynorsk bedriftsforum informerer lokale bedrifter om jobben dei gjer for å gjera det like lett å vera nynorskbedrift som bokmålsbedrift, avsluttar Fredrik Hope.

På høg tid å støtta læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar

Å støtta opplæring i nynorsk for vaksne innvandrarar er både eit godt disktriktstiltak og eit godt integreringstiltak.

Det er eit skrikande behov for læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar. Det viser ei  undersøking me Nynorskkommunane – LNK har gjort blant dei 85 medlemskommunane våre.

Det er ni år sidan sist det vart løyvt midlar til dette over statsbudsjettet. Me har ein offisiell norsk språkpolitikk og ei språklov som seier at det offentlege har eit særskilt ansvar for å fremja nynorsk på alle samfunnsområde. På dette feltet har nynorsk vore nedprioritert for lenge, og det er på høg tid å gjera noko med det.

Barn og foreldre lærer forskjellige skriftspråk

I mange kommunar er det slik at vaksne innvandrarar lærer bokmål i vaksenopplæringa, medan borna deira lærer nynorsk på skulen. Det er opplagt at det ikkje bidreg til god språkopplæring at dei lærer ulike språk og ikkje kan dra nytte av kvarandre i innlæringa.

Språk og integrering heng tett saman. Det er ein stor fordel å læra språket som blir brukt der du bur, og mange stader er det å læra nynorsk i vaksenopplæringa også ein enklare inngang til det lokale talemålet. Forsking viser at innvandrarar som brukar det lokale språket vert meir positivt mottekne både i lokalmiljøet og til dømes i jobbintervju.

Godt integreringstiltak

Den siste rapporten frå IMDi om korleis det står til med integreringa i Noreg peikar på at fleire blir buande i kommunen dei fyrst vert busette i. Då er det særleg viktig å leggja til rette for at kommunane kan ta imot vaksne innvandrarar med det språket dei skal møta i den nye kvardagen sin og ruste dei til framtidig arbeid i kommunen.

Når me ser på kommunane som tilbyr nynorsk i vaksenopplæringa, så viser tal frå SSB i 2020 at eit snitt på 62 prosent av innvandrarane i desse kommunane hadde fått seg jobb eller tok utdanning eitt år etter fullført introduksjonsprogram. Det er 12 prosentpoeng meir enn snittet for kommunane.

Ekstra krevjande

Det er framleis mange nynorskkommunar som ikkje tilbyr nynorsk i vaksenopplæringa, og det er særleg læremiddelsituasjonen som blir trekt fram som årsak til det. Når det ikkje blir løyvt midlar til læremiddel på nynorsk, blir det krevjande å driva opplæring på nynorsk. Marknaden er for liten til at forlaga gjer dette sjølv, og Opplæringslova og kravet til parallellutgåver gjeld ikkje i vaksenopplæringa.

Det skjer mange endringar på feltet no med både nye læreplanar og overgang til modulbasert opplæring. Det gjer det endå viktigare at det vert blir utvikla nye læremiddel no, og då må det koma midlar til det.

Etterslepet er allereie enormt, og ein kan ikkje la det bli større.

LES OGSÅ: Fleire innvandrarar blir buande i kommunar som gjev opplæring i nynorsk

Illustrasjonsfoto: Svein Olav B. Langåker

Kvam herad er kåra til årets nynorskkommune 2024

Kvam herad vart i dag, måndag 21. oktober, kåra til årets nynorskkommune 2024.

Kvam herad har fått prisen for: «sitt språklege medvit, for sin aktive bruk av målet og for å invitera verda inn i nynorsken.

Prisen vert delt ut kvart andre år og er på 200.000 kroner.

Nynorsk i vaksenopplæringa

I år la juryen særleg vekt på korleis kommunane sikrar at innvandrarar og flyktningar får eit godt tilbod for opplæring i og på nynorsk.

Opplæring på nynorsk kan gjera integreringa i lokalsamfunnet lettare,
og vera til støtte for å læra seg den lokale dialekten. Kvam var blant dei første til å bruka nynorsk i vaksenopplæringa for om lag 20 år sidan.

– Kommunen har brøyta veg for andre kommunar ved å sjølve omsetja læremiddel til
nynorsk, og ved å arbeida andsynes forlag og andre for å få læreverk på nynorsk.
Dette gjeld også for digitale læringsressursar, der dei gjer ein god innsats for å få
desse på nynorsk, skriv juryen i grunngjevinga si.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery delte ut prisen på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Ordførar Torgeir Næss tok i mot prisen og takka på vegne av Kvam herad. Foto: Svein Olav B. Langåker

– Knyter oss tettare

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery delte ut prisen på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Ordførar Torgeir Næss tok i mot prisen og takka på vegne av Kvam herad.

– Nynorsken knyter oss nærare til kvarandre, og nærare til røtene våre. Språket bidreg såleis til integrering på fleire plan, både for innfødde og tilflytta innbyggjarar, sa han då han tok i mot prisen.

– Krev ekstra innsats

Rådmann Anita Hesthamar, Kjell Arne Gjøn, rektor ved vaksenopplæringa i Kvam og Kari Weltzien Vik, administrativ rådgjevar var med og heldt faginnlegget frå Kvam herad i lag med ordførar.

– Det krevst ekstra innsats å vera ein nynorskkommune. Då er det stas og motiverande å få ei slik anerkjenning for arbeidet som våre medarbeidarar har lagt ned over lang tid, seier rådmann Anita Hesthamar.

Får skryt frå juryen

Dagleg leiar i LNK, Svein Olav B. Langåker, har sete i juryen, saman med Margrethe Kvarenes frå Språkrådet, Gro Morken Endresen frå Noregs Mållag, Osterøy-rådmann Ingvild Kjersti Hjelmtveit frå KS og Gaute Øvereng frå Nynorsk kultursentrum.

– Kvam herad vinn prisen Årets nynorskkommune 2024 for sitt språklege medvit, for
sin aktive bruk av målet og for å invitera verda inn i nynorsken, skriv juryen.

Vinnarkommunen arbeider systematisk for at dei tilsette og folkevalde skal få
opplæring i å skriva klårt, tydeleg og korrekt nynorsk. Her nyttar kommunen ei rekkje
verktøy og hjelperåder, som òg er tilgjengelege for publikum på nettstaden til
kommunen.