Det vekte reaksjonar då det var klart at Microsoft vil droppe mellom anna nynorsk og samisk som menyspråk i e-postappen sin. Kulturminister Abid Raja har møtt teknologigiganten, som no opnar for å gjere ei ny vurdering.

– Eg er veldig glad for at Microsoft no seier dei vil gjere nye vurderingar av nynorsk og samisk. No vil eg ta initiativ til eit møte med andre teknologiselskap saman med språkminoritetar for å diskutere kva utfordringar vi ser og kva løysingar som trengst, seier kultur og likestillingsminister Abid Raja (V) til Nynorsk pressekontor.

Språket under press

Nyheita om at Microsoft vil fjerne nynorsk, samisk og 25 andre språk som menyspråk på e-postappen Outlook har fått mange til å reagere. Microsoft vil kutte i menyspråk for at dei ulike appane i programvara Office 365 skal bli betre tilpassa kvarandre.

Raja fryktar denne utviklinga er med på å svekkjer det norske språket.

– Norske språk er under press frå utlandet og nynorsken er under press igjen frå bokmål. Dersom minoritetsspråk forsvinn frå mobilen og dei teknologiske duppedittane vi brukar i kvardagen ikkje kjem på nynorsk, så vil det presse språket vekk frå folk sin kvardag, seier Raja.

• Les også: Vestland fylke ber Microsoft droppa nynorskkutt

Ber Microsoft snu

Når store delar av arbeidskvardagen går føre seg digitalt, vil dette også kunne påverke kommunar og fylke. Nynorskfylka Møre og Romsdal og Vestland har gjennom fylkestinget vedteke at dei vil kjempe for at Microsoft skal snu.

– Vi ber Microsoft om å ombestemme seg. Språket er ein viktig del av identiteten vår, spesielt når vi no blir heildigitaliserte i kvardagen vår, sa Trude Brosvik, gruppeleiar i Vestland KrF, til NRK i juni.

• Les også: Kulturministeren til Microsoft: – Ta omsyn til nynorsk

Microsoft: – er engasjert i å styrke det norske språket

Shazhad Rana er teknologidirektør i Microsoft Norge. Han er positiv til eit samarbeid med offentlege språkaktørar og andre teknologiselskap for å sikre språkmangfaldet.

– Vi er engasjerte i å styrke det norske språket og kulturarven i ein digital kontekst. Dersom vi ikkje gjer noko, er det fare for at det forsvinn. Men dette er eit løft vi må gjere i fellesskap med andre, Microsoft aleine kan ikkje gjere det, seier Rana til Nynorsk pressekontor.

Forstår reaksjonane

Han trur også mykje handlar om bevisstgjering rundt språket.

– Outlook på Iphone har ikkje støtte for nynorsk. Vi testa ut om det ville få brukarar om vi gjorde det tilgjengeleg på nynorsk, noko som enda med 457 nynorskbrukarar. Det viser at det også krevst ei bevisstgjering om bruken av nynorsk.

– Kva tenkjer du om reaksjonane de har fått på endringa i menyspråk?

– Dei er forståelege om folk har trudd at vi fjernar nynorsk og hindrar moglegheita til å skrive nynorsk. Det er ikkje det vi gjer, det er menyane som vil vere på bokmål, seier Rana.

• Har du fått med deg denne? Kåringa av Årets nynorskkommune har tatt heilt av – over 70.000 har stemt

Dialog med språkaktørar

Kulturminister Abid Raja lovar å setje Microsoft i dialog med Nasjonalbiblioteket, Språkrådet og Språkbanken.

– Vi kan ikkje påleggje teknologiselskapa å gjere dette, men vi håper dei er sitt samfunnsansvar bevisst. Microsoft har sagt at dei vil gjere ei ny vurdering, men at det er teknologiske utfordringar dei ikkje klarer å løyse aleine.

• Les også: Ti sjekkereplikkar for deg som vil flørte på samisk

Noregs Mållag krev at regjeringa sikrar nynorsken og sårbare nynorskelevar i den nye opplæringslova. Mellom anna meiner det digitale læremiddel på nynorsk må sikrast.

Det var eitt av dei viktigaste punkta på agendaen då Noregs Mållag i helga var samla til andre del av det digitale landsmøtet sitt i 2020. Første del av landsmøtet blei gjennomført i vår. Då blei det mellom anna gjennomført val av tillitsvalde og Peder Lofnes Hauge blei vald som ny leiar i organisasjonen.

– Møtet gjekk overraskande bra. Eg er både glad og letta no når vi er ferdige. Det er klart det var nokre digitale utfordringar ute i heimane til delegatane, men vi greidde å løyse dei aller fleste. Alt av voteringar og liknande fungerte så godt som det lèt seg gjere, fortel leiar Peder Lofnes Hauge i Noregs Mållag til Nynorsk pressekontor.

Regjering og Storting må på bana

Til våren kjem regjeringa med forslag til ny opplæringslov. Mållaget og Lofnes Hauge er klare på kva ønskjer dei har for den nye opplæringslova.

– Dei viktigaste sakene for oss i den nye opplæringslova er å lovfeste retten til å gå i eigen nynorskklasse på ungdomsskulen og sørgje for at den digitale læremiddelsituasjonen også blir bra for nynorskelevar, seier mållagsleiaren.

Han meiner situasjon ute i nynorske klasserom i dag er heilt uhaldbar.

– Dei aller fleste digitale læremidla finst berre på bokmål eller engelsk. Det går utover lese- og skriveopplæringa til nynorskelevane. Det håpar vi regjering og Storting vil ta ansvar for å gjere noko med. Dei bør både stille krav til dei som utviklar læremiddel, men òg lovfeste at digitale læremiddel skal omfattast av parallellitetskravet, som allereie eksisterer for trykte læremiddel, seier Lofnes Hauge.

I ei pressemelding trekker òg Mållaget fram at ein i ny opplæringslov må halde på retten til skulemålsrøystingar og få på plass ei reell tilsynsordning som passar på at språkrettane i skulen ikkje blir brotne.

Jobbar inn mot alle parti

Mållaget vil både jobbe inn mot regjeringa, men og mot dei ulike partigruppene for å få gjennomslag for krava sine.

– Regjeringa kjem med forslaget til ny opplæringslov i vår. Akkurat no har vi størst trykk inn mot Kunnskapsdepartementet og Guri Melby, og vi har store forventingar til at i alle fall dei to hovudsakene våre blir ein del av lovforslaget, seier Lofnes Hauge.

I tillegg vil målorganisasjonen drive ordinært arbeid opp mot partigruppene.

– Vi skal ha eit stortingsval før ny opplæringslov skal behandlast i Stortinget. Så vi jobbar for å få flest mogleg av partia til å ta dette inn i valprogramma sine.

Diskuterte språklova

Under landsmøtet blei òg språklova diskutert.

– Språklova skal behandlast i Stortinget i haust. Vi var litt skuffa i mai då regjeringa kom med framlegget sitt. Vi hadde håpa at den skulle vere enno meir offensiv på vegner av nynorsken, seier Lofnes Hauge.

– Dei viktigaste endringane vi håpar å få til i stortingsbehandlinga, er at ein skal halde på kravet om at statstilsette må kunne skrive nynorsk. I tillegg ønskjer vi strengare språkreglar i dei nye fylkeskommunane. Vi meiner òg at denne lova bør ha sanksjonar slik at det skal straffe seg å bryte språkreglar som staten vedtar, avsluttar mållagsleiaren. (©NPK)

Målt mot dei store verdsspråka er bokmål og nynorsk lite brukte på internett, men undersøkingar gjennom meir enn 20 år viser at norsk held stand. Det skriv Ottar Grepstad i boka Språkfakta 2020.

– Det ser ut til at engelsk over tid er blitt mindre dominerande på internett. I 1999 var om lag 72 prosent av alle tekstar på internett på engelsk. I 2020 hadde dette minka til 60 prosent, påpeikar Ottar Grepstad i ei pressemelding i samband med utgjevinga av Språkfakta 2020.

Russisk var språket som auka mest i bruk, frå 1 prosent i 1999 til 9 prosent i 2020. Globalt er dette skiftet på så få år den største endringa i det språklege styrkeforholdet som har vore dokumentert det siste hundreåret.

Bokmål 35. plass i verda

På lista over språk etter tal daglege brukarar er norsk (bokmål og nynorsk) språk nr. 171 i verda. I digital bruk er derimot norsk bokmål rangert som nr. 35 i Språkfakta 2020.

Facebook kan i 2020 tilby 111 språkversjonar, mellom dei både nynorsk og bokmål. Google og Google Translate er tilgjengeleg på 109 språk, mellom dei bokmål. Microsoft Office å finne på 87 språk, og 2 av dei var bokmål og nynorsk.

3 prosent nynorsk

Gjennom prosjektet Språkfakta har Ottar Grepstad kartlagd systematisk den digitale bruken av nynorsk og bokmål på norskspråklege nettstader like sidan 1997. Stoffmengda auka eksponensielt utover på 2000-talet, på bokmål så vel som på nynorsk. Stoff på nynorsk låg mellom 4 prosent i 1997 og 3 prosent i 2020. Aldri før har så mykje stoff på norsk – bokmål så vel som nynorsk – vore så tilgjengeleg for så mange. Det har truleg mest å seie for nynorskbrukarane, men det er også viktig for bokmål under presset frå engelsk.

Dei fleste medieverksemdene publiserer meir stoff på nynorsk enn statsorgan gjer. Mest nynorsk bruker NRK, Yr, Bergens Tidende, Stortinget og Firda. Viktigast for digitalt stoff på nynorsk er NRK.no. Av 21 000 artiklar i 2019 var 4000 eller 18 prosent på nynorsk. I 2011 publiserte NRK.no derimot 88 000 artiklar, og av dei var 14 000 (16 prosent) på nynorsk.

Stort arbeid

Med Språkfakta 2020 avsluttar Ottar Grepstad eit forskings- og dokumentasjonsprosjekt som tok til i 1997. No er faktum, forteljingar og dokument frå godt over 10 000 kjelder oppsummerte i ei trykt bok på 730 sider og ei e-bok med 1080 tabellar og figurar på 1777 sider. Eit eksklusivt samarbeid med forskingsinstitusjonen SIL International i Dallas har gjort det mogleg å vise internasjonale utviklingstrekk og kople desse til språksituasjonen i Noreg.