Heim Blogg Side 26

Desse fire kommunane kan vinna prisen Årets nynorskkommune 2020

Svein Olav B. Langåker
-
0
Desse fire kommunane kan vinna prisen Årets nynorskkommune 2020

Hareid kommune, Kvinnherad kommune, Sunnfjord kommune og Voss herad er finalistane i årets tevling, som har god koronainformasjon som tema.

Prisen går til ein kommune eller fylkeskommune som tek særleg godt vare på det nynorske skriftspråket. I år har juryen prioritert kommunar og fylkeskommunar som har brukt nynorsken godt i informasjons- og kommunikasjonsarbeidet under koronakrisa.

– Me har fått inn mange gode søknader frå både små og store nynorskkommunar i år. Det er oppløftande å sjå så mykje godt nynorskarbeid ute i kommunane. Samtidig gjer det arbeidet med å velja ut priskandidatar vanskeleg. Etter ei samla vurdering av nynorskarbeidet i kommunane har juryen landa på fire verdige kandidatar til prisen Årets nynorskkommune 2020, seier seksjonssjef i Språkrådet Margrethe Kvarenes i ei pressemelding frå Språkrådet. Ho leiar juryarbeidet på vegner av Kulturdepartementet.

I juryen sit også representantar for Nynorsk kultursentrum, Landssamanslutninga av nynorskkommunar, Noregs Mållag og KS.     

Har omsett koronainformasjon til nynorsk

Juryen noterer seg at alle dei nominerte kandidatane har jobba godt med å tilby innbyggjarane klar og tydeleg informasjon på nynorsk under koronakrisa. Fleire kommunar har vore kreative i val av informasjonskanalar. Nokre kommunar har lagt ned eit særleg stort arbeid i å omsetja informasjon frå nasjonalt hald frå bokmål til nynorsk.

– Dei nominerte nynorskkommunane imponerer med god koronainformasjon i eigne kanalar, seier Kvarenes. Diverre er nesten all koronainformasjon frå nasjonalt hald på bokmål. Det er ikkje god samfunnsøkonomi at mange kommunar må omsetja informasjon frå sentrale styresmakter til nynorsk. Dei færraste har ressursar til det, og til sjuande og sist er det innbyggjarane som tek rekninga i form av brot på rettane deira.

God praksis på fleire frontar

Hareid kommune og Kvinnherad kommune utmerkjer seg særleg i arbeidet med integrering og opplæring. Kvinnherad kommune er ein føregangskommune i arbeidet med nynorskopplæring for vaksne innvandrarar. I Hareid kommune får arbeidsinnvandrarar no tilbod om gratis nynorskopplæring.

Sunnfjord kommune har vore særs aktiv med nynorsk klarspråksarbeid. Voss herad har sett den digitale røynda på dagsordenen og har arbeidd aktivt for at digitale plattformer og læremiddel i kommunen skal vere på nynorsk. I Sunnfjord og Voss gjer dei også mykje godt nynorskarbeid som når langt utover kommunegrensene.

Kulturministeren deler ut prisen Prisutdelinga vil finne stad i Målstova på Nasjonalbiblioteket i Oslo 30. oktober. Prisen, som er på 100.000 kroner, blir delt ut av Kulturdepartementet. Påmelding skjer via nettsida språkrådet.no

Verdas største nynorske barnebokfestival går nesten som normalt

Svein Olav B. Langåker
-
0
Verdas største nynorske barnebokfestival går nesten som normalt

Falturiltu 2020 har kring 80 arrangement spreidd over sju kommunar i Sunnhordland, og for første gong har festivalen også samarbeid med Haugesund bibliotek og Skeisvang vidaregåande skule.

Falturiltu er den største nynorske festivalen i Noreg, og startar i år 31. oktober og varer til 6. november.

Atle Hansen er årets festivalforfattar, og årets motto, MAGI OG MYSTIKK, er inspirert av bøkene hans for barn og unge.

Sidan debuten i 1997 med Sjørøvar-Jenny og Einauge-Bill har det kome ein jamn straum av oppslukande barne- og ungdomsbøker frå Hansen si hand, med høgdepunkt som Heksa, Ulvestova, Den svarte oksen, Svartedalen og den rykande ferske, Eg har venta på deg.

Grøssande Halloween

Sistnemnde kan ein oppleva allereie første festivaldag, 31. oktober, då Hansen og Selma Lønning Aarø les skumle forteljingar under tittelen Halloween-grøss.

Ulvestova er ein faktisk stad på Stord, og i samarbeid med kulturskulen sine teater- og danseelevar tek me publikum med på ei spanande vandring inn i haustskogen.

I fjor var det nær hundre arrangement på Falturiltu. På grunn av koronapandemien er det i år litt færre arrangement, avgrensa publikumstal og berre førehandskjøp av billettar.

Odd Nordstoga og Tore Renberg kjem til Falturiltu på Stord. Foto: Bamble kommune og Tommy Ellingsen, Oktober

Mykje for dei vaksne

Odd Nordstoga og Tore Renberg er blant dei mest celebre gjestene under årets festival. Renberg er utseld, men det er nokre billettar igjen til ekstrakonserten til Nordstoga.

Svein Tindberg vitjar Stord kyrkje, og her vil Hansen framføra utvalde nynorske salmar. Klassikartimen har blitt ein tradisjon under Falturiltu, og i år er det festivalforfattaren som samtalar med Einar Økland om tilrettelagde bøker, med utgangspunkt i Sikk-sakk, frå 1978.

Det blir òg fagleg seminar i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet, og her vil blant anna Hansen snakka om forfattarskapen sin.

Stord kulturskule heidrar festivalforfattaren med fATLEriltu, ei elektronisk og symfonisk litteraturframsyning, før heile festivalen vert avslutta med forestillinga HO TOK MED SEG BILEN og satte sykkelen igjen til meg, på Arena, fredag 6. november. Her får Hansen seg bandet Bømlablues, doo-wopdamene MaMa K og litterær supergjest Ragnar Hovland.

Bokbad

Atle Hansen blir også bokbada av elevar ved alle dei tre ungdomsskulane på øya, i programmet 2 Hansen og 1 band. Her får han følge av debutant Sigrid Agnethe Hansen.

Dei unge får ellers forfattarmøte med Ane Barmen og Magnhild Bruheim, og Anders Totland stiller i musikalsk bokbad med Stord vidaregåande skule.

Forfattar og journalist Randi Fuglehaug vert også å treffe fleire stader, blant anna med sin krimdebut, Fallesjuke, på Stord folkebibliotek. Den anerkjente omsetjaren og gjendiktaren Tove Bakke besøker dei vidaregåande skulane, Stord og Skeisvang, og stiller også på Språkkafe i Stord folkebibliotek i samarbeid med Internasjonal kulturklubb.

Det vert festivalutstilling med elevar ved designlinja på Fitjar vidaregåande skulen, i foajeen i Kulturhuset.

Ruth Lillegraven
Ruth Lillegraven er aktuell med spenningsserien Klodeklubben. Foto: Agnete Brun, Samlaget

Kjekt for dei minste

For dei minste blir det Bok og bolle med førpremiere på Anna Rommetveit Folkestad si bok Fiskebolleboksraketten, som kjem ut i 2021 og møte med Marianne Gretteberg Engedal si bildebok Pølsetjuven, i dramatisering ved Heidi Marie Vestrheim og Jarl Flaaten Bjørk.

Årets Stallturiltu blir med NRK-favoritten Malin Hellebø og Ruth Lillegraven presenterer sin nye miljø- og spenningserie, Klodeklubben.

Marianne Gretteberg Engedal og Hans Sande vil turnere i stordskulane med Arkimedes og vindmølla og Tor Arve Røssland vil fortelje om jubilanten Pode.

– Språkpolitikk er meir enn berre kulturpolitikk

Svein Olav B. Langåker
-
0
– Språkpolitikk er meir enn berre kulturpolitikk

Norsk Målungdom er glade for at regjeringa satsar på språk i kulturbudsjettet, med 11,5 millionar kroner meir til språk i 2021, men saknar ei tilsvarande satsing frå andre departement. Dei etterlyser spesielt gode språktiltak i skulesektoren.

– Satsinga i kulturbudsjettet er ein god start for oppfølginga av språklova som Abid Raja la fram før sommaren, men språk er ikkje berre noko som høyrer til kultursektoren, seier Gunnhild Skjold, leiar i Norsk Målungdom i ei pressemelding.

Ho viser til at regjeringa sjølv slår fast i førearbeida til den nye lova at det språkpolitiske ansvaret ikkje er avgrensa til eitt departement, men må takast omsyn til på tvers av sektorar. 

– Det verkar ikkje som om regjeringa har lese sin eigen lovproposisjon. For å følga opp språklova sitt føremål om å styrka nynorsk, må regjeringa gjera det lettare å vera nynorskelev. Ein god start er å løyva pengar til språkdelt ungdomsskule, digitale læremiddel på nynorsk og betre nynorskopplæring for lærarstudentar, seier Skjold. 

Norsk Målungdom har i mange år etterlyst innføringa av språkdelt ungdomsskule, der nynorsk- og bokmålselevane får gå i kvar si klasse, nett som på barneskulen. No utset regjeringa dette endå eit år. 

– Eit av føremåla med den nye språklova er å styrka nynorsk. For å oppnå det målet, må dei andre departementa ta sin del av det språkpolitiske ansvaret, avsluttar Skjold. 

Storsatsing på norsk fagspråk

Svein Olav B. Langåker
-
0
Storsatsing på norsk fagspråk

Språkrådet gler eg over at regjeringa styrkar satsinga på fagspråk.

Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet løyver to millionar kroner kvar, altså fire millionar kroner til saman, til oppretting av ein nasjonal termportal ved Universitetet i Bergen. Termportalen skal styrka norsk fagspråk og gjera kvalitetssikret norsk fagterminologi lettare tilgjengeleg for fagfolk og legfolk.

– Det er svært gledelege nyheiter for norsk fagspråk at det no er sett av middel til videreutvikling og drift av denne nasjonale portalen for terminologi, seier Språkrådetsdirektør Åse Wetås i ei pressemelding.

Engelsk dominerer enkelte fagfelt i Noreg, og det finst ikkje norsk fagspråk på alle fagområde. Ei styrking av norsk fagspråk vil komma brukarar av fagkunnskap i arbeidslivet, i universitetssektoren, i politikkutforming og i samfunnet generelt til gode.

To millionar til Standard Norge

Kulturdepartementet løyver òg to millionar kroner til Standard Norge for at viktig terminologi i norske standardar skal bli omsett til norsk.

– Vi veit at norsk er arbeidsspråket i dei aller fleste sektorane i arbeidslivet, og då er det svært viktig at termane som blir brukte, er på norsk, seier Åse Wetås.

Meir til lærebøker i høgare utdanning

Kunnskapsdepartementet styrker òg tilskotsordninga for lærebøker i høgare utdanning med fire millionar kroner.

– Tilgang til oppdaterte norskspråklige læremiddel er heilt avgjerande for norsk fagspråk. At pensumlitteratur finst på norsk, er viktig for studentane og sikrar gode levevilkår for norsk fagspråk, seier Åse Wetås

Millionar til nynorskrobot og fleire språktiltak

Svein Olav B. Langåker
-
0
Millionar til nynorskrobot og fleire språktiltak

Kulturminister Abid Q. Raja føreslår å støtta Nynorskroboten med to millionar kroner til neste år.

Våren 2020 la regjeringa fram forslag til ei heilskapleg språklov, og følgjer no opp med ei satsing med 11,5 millionar kroner meir til språk. Dette kjem i tillegg til dei 9,3 millionane som kom i fjor.

– Språket er den fremste kulturberaren me har. Med språket kan me diskutera og argumentera, men òg samlast og bygga verdifellesskap uavhengig av kven me er, kor me kjem frå og kor me bur i landet, seier kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja i ei pressemelding.

Språkrådet får ein auke i løyvinga på tre millionar kroner, og Nynorsk pressekontor får to millionar kroner til Nynorskroboten. Denne roboten skal hjelpa til med automatisk omsetjing frå bokmål til nynorsk.

Får skryt frå Mållaget

Leiar i Noregs Mållag, Peder Loftnes Hauge, meiner støtta til nynorskroboten som Nynorsk Pressekontor utviklar, kan få svært mykje å seia for nynorsk i pressa i åra framover.

– Det er utruleg viktig at kulturminister Abid Raja satsar vidare på språkpolitikk, og for nynorsken satsar han på konkrete tiltak, seier han i ei pressemelding.

Peder Lofnes Hauge er leiar av Noregs Mållag. Foto: Noregs Mållag

I tillegg får Det Norske Samlaget og Nynorsk avissenter ekstra støtte, saman med Teater Vestland som arbeider med å få til eit Nynorskhus i Førde.

Kulturdepartementet har også funne plass til ei løyving til Vinjesenteret i Vinje.

Peder Lofnes Hauge er også nøgd med at Noregs Mållag får 200 000 kroner til på nynorskstafetten neste år.

– Trong for ekstra løft for nynorskelevane

Noregs Mållag er ikkje like nøgde med budsjettet til kunnskapsminister Guri Melby.

– Mållaget er skuffa over at regjeringa heller ikkje denne gongen kjem med det ekstra løftet i grunnskulen som nynorskelevane verkeleg treng. Særleg er me uroa for at det ikkje ligg inne pengar til språkdelte ungdomsskular i budsjettet frå Kunnskapsdepartementet, seier Peder Lofnes Hauge i pressemeldinga.

Desse får auka støtte i 2021:

  • Språkrådet, 3 millionar kroner
  • Nynorsk pressekontor – «Nynorskroboten», 2 millionar kroner
  • Kainun institutti – Kvensk instutt, 500.000 kroner
  • Norges Døveforbund, 500.000 kroner
  • Det Norske Samlaget, 200.000 kroner
  • Nynorsk avissenter, 200.000 kroner
  • Noregs Mållag, 200.000 kroner
  • Teater Vestland – Nynorskhuset i Førde, 600.000 kroner. Auken kjem i tillegg til 1 million kroner som regjeringa la inn til prosjektet i 2020, og som blir vidareført i 2021.
  • Standard Norge – terminologiarbeid, 2 millionar kroner
  • Universitetet i Bergen – Termportalen, 4 millionar kroner.

– Venstrehandsarbeid om nynorsk

Svein Olav B. Langåker
-
0
– Venstrehandsarbeid om nynorsk

Språkpolitikken i Venstre sitt førsteutkast til stortingsvalprogram er syltynn og ei klar svekking av partiets nynorskpolitikk, seier Peder Lofnes Hauge, leiar i Noregs Mållag.

Sveinung Rotevatn la torsdag fram Venstre sitt førsteutkast til stortingsvalprogram. Noregs Mållag er skuffa over eit lite konkret og svært mangefullt program for nynorsk.

– Eit program med tittelen «Frihet og muligheter for alle» bør ta sikte på å gje fridom og moglegheiter også for nynorskelevane. Her må Sveinung Rotevatn som har tatt over leiinga av programarbeidet, gjere ein jobb fram mot andreutkastet, seier Peder Lofnes Hauge i ei pressemelding frå Noregs Mållag.

Trong for meir nynorsk i skulen

Peder Lofnes Hauge saknar ein tydeleg ambisjon for nynorsken, særleg i skulen.

– Venstre må gå til val på å halde på og styrkje sidemålsordninga, med eigen karakter og eksamen. Nynorskelevane må få rett til å gå i eigne nynorskklasser også på ungdomsskulen, og dei må få lik rett til og tilgang på digitale læremiddel på nynorsk, seier han.

– Mindre ambisiøs enn regjeringa

Han meiner førsteutkastet ikkje følgjer opp viktige målsettingar om at det skal vere like enkelt å vere nynorskbrukar som bokmålsbrukar i samfunnet, og er redd nynorskelevane får ei dårlegare lese- og skriveopplæring enn bokmålselevane.

– Nynorsbrukarane må møte meir nynorsk og sikrast språkmektige lærarar gjennom heile studieløpet, frå barnehagen og til høgare utdanning. Paradoksalt nok er dette programmet mindre ambisiøst enn den nynorskpolitikken Venstre sine statsrådar kjempar for i regjering. Partiet som har lagt fram ei historisk språklov, kan ikkje gå til val med eit program blotta for konkrete nynorsktiltak, seier Peder Lofnes Hauge.

Språkpolitikken og språkvala ved Høgskulen på Vestlandet er studert i ny doktorgrad

Redaksjonen
-
0
Språkpolitikken og språkvala ved Høgskulen på Vestlandet er studert i ny doktorgrad

Nokre utdanningsinstitusjonar vel medvitne samisk eller nynorsk som hovudspråk i ei tid då bruken av engelsk i akademia er aukande. Eit doktorgradsarbeid tek føre seg slike «uvanlege» språkval.

I doktorgradsavhandlinga si «Å velje minoriserte språk. Språkpolitikk og språkval i akademia» undersøkjer Jorunn Simonsen Thingnes språkpolitikk og språkval ved Samisk høgskule og Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Jorunn Simonsen Thingnes
har studert språkpolitikk
og språkval i akademia.
Foto: UiO

– Eg finn at valet av nynorsk, til liks med nordsamisk, stadig må forklarast og forsvarast, og eg argumenterer for at også nynorsk er eit minorisert språk, seier Thingnes i ei pressemelding.

Språkpolitikkane ved både Samisk høgskule og HVL går inn for å endre eller vege opp for det ujamne maktforholdet mellom språk. Samstundes finn Thingnes at diskusjonane kring språk ved HVL kan vere med på å gjenskape eit bilde av nynorsk som brukarane av språket ikkje er tent med.

I granskinga av desse institusjonane utfordrar Thingnes allereie etablerte sanningar og utvidar perspektiva ein har på språkpolitikk og språkval i akademia.

Jorunn Simonsen Thingnes disputerer 9. oktober. (©NPK)

Geir Sverre Braut er Årets nynorskbrukar 2020

Svein Olav B. Langåker
-
0
Geir Sverre Braut er Årets nynorskbrukar 2020

Geir Sverre Braut er kåra til Årets nynorskbrukar 2020. – Han får prisen for å gjere nynorsk sjølvsagt i helse- og tryggleiksfag, seier styret i Nynorsk kultursentrum.

– Dette var svært overraskande og ikkje minst ærefullt, seier Geir Sverre Braut.

– Innanfor mitt fagfelt er det få som nyttar nynorsk. Det er kjekt at Nynorsk kultursentrum har lagt merke til arbeidet mitt, og prisen inspirerer til vidare arbeid.

Prisen er på 100 000 kroner og eit diplom som blir delt ut av styreleiaren i Nynorsk kultursentrum Lodve Solholm i Ivar Aasen-tunet tysdag 13. oktober kl. 12.00. Direktør i Nynorsk kultursentrum Per Magnus Finnanger Sandsmark skal leie ein samtale med prisvinnaren.

– Det er viktig at eit skriftspråk står sterkt på alle område folk snakkar og skriv om. Derfor er det avgjerande at vi har norsk fagspråk på alle område. Innsatsen Braut gjer for helsefaga, er eit døme til etterfølging, seier styreleiar i Nynorsk kultursentrum Lodve Solholm.

Fagspråk på nynorsk

Braut er lege, spesialist i samfunnsmedisin, professor i helsefag ved Høgskulen på Vestlandet og sit i koronakommisjonen. Han har vore assisterande direktør i Statens helsetilsyn, fylkeslege i Rogaland, seniorrådigvar og professor i samfunnstryggleik ved Stavanger universitetssjukehus. I 2020 gir han ut boka Det norske helsesystemet: ei innføring i organisering, styring og politikk saman med Kjell Arne Aarheim, og han har skrive nynorske artiklar i fagtidsskrift og rikspresse om helseemne.

– Når Stortinget handsamar språkmeldinga i haust, er det viktig at dei har fagspråket og folk som Braut i tankane. Det er viktig at fagfolk i framtida kan kommunisere forståeleg om epidemiar og alt anna på norsk. Då treng vi fagfolk som skriv lærebøker, deltek i debattar og formidlar godt, seier direktør i Nynorsk kultursentrum Per Magnus Finnanger Sandsmark.

Vurderte 21 kandidatar

Det er 20. gongen Nynorsk kultursentrum kårar Årets nynorskbrukar. Prisen blir rekna som den fremste nynorskprisen og blir tildelt personar eller institusjonar som har synt evne til å bryte med språklege og kulturelle konvensjonar om bruk av nynorsk, som gjennom sitt føredøme eller praktiske arbeid gjer det lettare å vere nynorskbrukar, eller som skaper større allmenn forståing for nynorsk. Styret vedtok prisen i februar.

Tradisjonelt sett blir prisen delt ut under Dei nynorsk festspela. Koronaepidemien har gjort at offentleggjeringa og utdelinga i år har blitt utsett.

Alle som vil, kan føreslå kandidatar til Årets nynorskbrukar. I år hadde styret i Nynorsk kultursentrum som skulle ta avgjerda, 21 sterke kandidatar å velje mellom. – Den store interessa blant publikum syner at prisen er viktig og engasjerer mange, avsluttar direktør i Nynorsk kultursentrum Per Magnus Finnanger Sandsmark.

Historisk godt Ap-program for nynorsken

Svein Olav B. Langåker
-
0
Historisk godt Ap-program for nynorsken

– Partileiar Jonas Gahr Støre har i dag lagt fram det som må vere eit historisk godt Ap-program for nynorsken, seier Peder Lofnes Hauge, leiar i Noregs Mållag.

Ap la i dag fram sitt fyrste framlegg til nytt stortingsvalprogram. Her ynskjer Ap å gå til val på å styrkje nynorskkompetansen i lærarutdanningane, betre sidemålsundervisinga og sørgje for fleire digitale læremiddel på nynorsk. Dei er også positive til å utgreie retten til å gå i eigne nynorskklasser ut heile grunnskulen.

Der Ap dei siste vala knapt har hatt ei formulering om språkpolitikk eller nynorsk i programmet sitt, tek dei no til orde for fleire verkemiddel som vil betre stoda for nynorskelevane. Dei omtalar fleire av Mållaget sine viktigaste krav.

No er det opp til heile partiet å spisse og forplikte desse formuleringane endå meir og å sikre at elevane får karakter i sidemål.

– Eg håpar at delegatane som reiser på landsmøtet i Arbeidarpartiet neste år også slår fast at elevane skal ha vurdering i skriftleg sidemål i ungdomsskulen og på vidaregåande. I ein karakterstyrt skule må elevane sin kompetanse i begge dei to offisielle skriftspråka synleggjerast på vitnemålet, seier Lofnes Hauge i ei pressemelding frå Noregs Mållag.

Han meiner det er positivt at det største partiet som ynskjer å ta over makta etter neste val, ser ut til å bli eit parti som går til val med ein faktisk språkpolitikk.

Kommunar slit økonomisk etter samanslåing

Redaksjonen
-
0
Kommunar slit økonomisk etter samanslåing

Fleire samanslåtte kommunar har store økonomiske problem som følgje av gjeld kommunane hadde før dei slo seg saman. Det kan bety kutt i essensielle tenester for fleire.

Det skriv NRK.

Ei oversikt frå KS basert på rekneskapstal frå 60 kommunar i februar syner at åtte av ti kommunar som skulle bli samanslåtte, fekk eit svekt netto driftsresultat frå 2018 til 2019. Berre åtte kommunar fekk eit nettoresultat over dei tilrådde 1,75 prosentane av inntektene.

Ein av kommunane som slit er Alver i Vestland. Kommunen, som er slått saman av dei tidlegare kommunane Lindås, Radøy og Meland. Årsaka er at dei tre tidlegare kommunane auka pengebruken før samanslåinga, mellom anna for å bygge nye skular og barnehagar. No vurderer kommunen å redusere mattilbodet til eldre for å spare pengar.

– Det er ikkje dei eldre som skal betale for at Alver kommune ikkje får til økonomien sin. Det synest eg blir heilt feil, seier ein av innbyggjarane i kommunen, Gry Kjersti Birkeland, til statskanalen. (©NPK)

– Noreg treng ei reform for bibliotek på bygdene

Redaksjonen
-
0
– Noreg treng ei reform for bibliotek på bygdene

– Noreg har dei siste åra hatt ei sterk satsing på dei store biblioteka i byane. No er det på tide å styrkja biblioteka på bygdene også, meiner bygdeforskar og biblioteksjef.

– Eg meiner det er behov for ei nærbibliotekrefom, seier bygdeforskar og biblioteksjef Maria Almli i Steigen kommune i Nordland til Nynorsk pressekontor.

I ein kronikk i Nationen denne veka peikar ho på den store kontrasten mellom biblioteksatsinga i norske byar og på bygdene. Medan nye bibliotek har «reist seg som lysfontener» i byane, ligg bygdebiblioteka tilbake i mørket, skriv ho.

Ho synest det er viktig og fint at mange byar og tettstader har fått oppgradert biblioteka sine, men reagerer på at bibliotek på bygdene ikkje har fått det same løftet.

Under press

Stadig strammare kommuneøkonomi gjer ifylgje Almli at mange kommunar skrellar bibliotektenesta ned til ei minimum. Mange stader er nærbiblioteket heilt borte.

– Berre sidan midten av 1980-talet og fram til 2000 blei ein tredel av norske bibliotekfilialar lagt ned, skriv ho i kronikken.

Få tilsette, små stillingsprosentar og kortare opningstider er andre døme på at nærbiblioteket er under press. Mange av biblioteka som er att, manglar pengar og ressursar til å fornya seg.

– Resultatet er at mange bibliotek på bygdene verkar ukule og uaktuelle, noko som igjen fører til at folk sluttar å gå dit. Når folk sluttar å gå på biblioteket, sit det langt inne for politikarane å løyva pengar. Dermed kjem ein lett inn i ein vond sirkel, forklarer ho.

MEIR ENN BØKER: Løyvingane til biblioteka skal både setja dei betre i stand til å formidla kunnskap i ei digital tid og leggja til rette for at biblioteka kan bli viktige møteplassar. Foto: Thomas Brun / NTB / NPK

– Demokratisk viktig

Dette meiner Almli er svært uheldig. Ho peikar på at utdanningsnivået i mindre folketette område har gått ned, gutane heng etter i lesing og mange bygder slit med fråflytting. I ein slik situasjon meiner ho det er ekstra viktig å satsa på nærbiblioteka.

– Når vi veit at utdanningsnivået til foreldra på bygdene er lågare enn i byane, må vi satsa desto meir på biblioteka for å jamna ut forskjellane, elles vil skilnadene berre bli forsterka. Biblioteka er ein viktig plass for å visa at kunnskap er viktig og kult, slår ho fast.

Som mangeårig bygdeforskar har Maria Almli gong på gong sett at kulturtilbodet i eit lokalsamfunn er viktig for at folk skal trivast. Ho er overtydd om at biblioteka kan spela ei viktig rolle for kva inntrykk folk får av eit lokalsamfunn og om dei får lyst til å busetja seg der.

Overraska

Sjølv har ho mange idear til korleis biblioteket kan gjerast meir attraktivt, men då ho tok til som biblioteksjef for eitt og eit halv år sidan, blei ho svært overraska kor vanskeleg det var å få tak i pengar.

– Eg var naiv nok til å tru at eg gjekk inn i ein bransje der eg slapp å søkja om midlar slik eg har gjort som forskar og alltid sprunge etter pengesekkar. Eg trudde biblioteka hadde eit romsleg rom til å gje folk ei lik teneste i landet overalt. Men eg oppdaga ganske fort at slik var det faktisk ikkje. Veldig mykje er kanalisert gjennom utlysing og pottar som du må søkja på. Men for å få tak i desse midlane, må du ha ein viss stillingsprosent slik at du har tid til å søkja på dei, seier Almli.

Sjølv er ho tilsett som biblioteksjef i 60 prosent og einaste bibliotektilsette i kommunen.

– Med ei så lita stilling er det ikkje rom for å driva noko utviklingsarbeid eller ha noko særleg arrangement, slik vi er pålagde etter den nye biblioteklova.

Meir folk, meir støtte

Biblioteksjefen fekk seg også ei overrasking då ho nyleg tenkte å søkja på midlar Nasjonalbiblioteket i desse dagar lyser ut til formidling for biblioteka.

– Der kan ein søkja i tre ulike kategoriar, ein kategori for folkebibliotek, ein for storbybibliotek og ein for fylkesbibliotek. Eg tenkte at her er det moglegheiter, men då eg finlas utlysinga, oppdaga eg at ein også i potten for folkebibliotek vil prioritera folketette kommunar. Då fell jo dei minste kommunane ut, seier Almli. Treng endring

For å unngå at ein forsterkar ulikskapane mellom små og store kommunar og for å sikra at folk har lik tilgang til bibliotektenester uansett kor dei bur, trengst det difor ei reform, meiner biblioteksjefen.

– Det kan ikkje vera slik at dette demokratiske grunnfundamentet i landet er basert på ekstrainnsatsen til dei som jobbar på ulike bibliotek, slår Almli fast.

(©NPK)

Ber om forslag til Årets nynorskkommune – kven er best på nynorsk i koronatida?

Svein Olav B. Langåker
-
0
Ber om forslag til Årets nynorskkommune – kven er best på nynorsk i koronatida?

Kulturdepartementet skal kåre årets nynorskkommune 2020. Prisen, som er på 100 000 kroner, går til ein kommune eller fylkeskommune som tar særleg godt vare på det nynorske skriftspråket.

I år vil juryen prioritere kommunar eller fylkeskommunar som har brukt nynorsken godt i informasjons- og kommunikasjonsarbeidet under koronakrisa.

– Språket bind samfunnet saman, og i krisetider er det ekstra viktig med klart og godt språk. Men det er òg viktig å syte for at mindretalsspråk ikkje kjem under press. Vi vil difor gjerne heidre kommunar og fylkeskommunar som gir klar og tydeleg informasjon på nynorsk under koronakrisa, seier seksjonssjef i Språkrådet Margrethe Kvarenes i ei pressemelding. Ho leier juryarbeidet på vegner av Kulturdepartementet.

Seksjonssjef Margrethe Kvarenes i Språkrådet. Foto: Moment Studio

I tillegg ynskjer juryen at kommunane kan vise til:

  • at dei nyttar og synleggjer nynorsk i kommunale planar, i utetterretta kommunikasjon og i kulturarbeidet i kommunen
  • at dei har retningsliner for nynorskbruk og nynorsk opplæringstilbod for tilsette i kommunen
  • at dei har tiltak for nynorsk i næringslivet
  • at innvandrarar og flyktningar får opplæring i og på nynorsk
  • at barn i barnehagar og barneskular får møte nynorsk tidleg

Kven som helst kan nominere

Alle som har late seg imponere av nynorskarbeidet i ein kommune eller fylkeskommune, kan føreslå ein kandidat til prisen. Språknøytrale kommunar kan òg nominerast.

– I språknøytrale kommunar hamnar nynorsken ofte i ei utsett stilling. Nynorskbrukarar skal òg ha viktig informasjon på sitt eige språk, på same vis som bokmålsbrukarane. Nøytrale kommunar som fremjar nynorsk, fortener difor merksemd og påskjøning, seier Kvarenes.

I fjor var det Ålesund kommune som stakk av med prisen.

– Ålesund går føre som eit godt eksempel og viser at alle kommunar kan få til godt nynorskarbeid, seier Kvarenes.

Fristen for å nominere kommunar og fylkeskommunar er 1. oktober 2020.

I juryen sit også representantar for Nynorsk kultursentrum, Landssamanslutninga av nynorskkommunar, Noregs Mållag og KS.

Send inn forslaget ditt til Årets nynorskkommune her!

1...252627...370Side 26 av 370

LNK.NO

KONTAKT LNK:

Dagleg leiar Svein Olav B. Langåker, 948 75 365

post@lnk.no

 

Ved å bruka LNK.no aksepterer du bruk av informasjonskapslar.

Les meir om personvernpolitikken vår!

TAKK FOR STØTTA