Heim Blogg Side 31

Teater Vestland klare for storpremiere

0

31. oktober er det er duka for storpremiere på Teater Vestland. Stykket heiter «Frakt under havet», er skrive av Arthur Miller, og tek oss med 70 år tilbake i tid.

Handlinga i «Frakt under havet» går føre seg blant italienske immigrantar i Brooklyn i New York på 1950-talet, og fortel om det å vere ny i eit land. Noko som er like aktuelt i dag.

På 1950-talet var den frie immigrasjonen til Amerika stogga, men nauda i Italia dreiv likevel mange til å reise over havet for å bli smugla inn.

– Dei illegale immigrantane vart kalla «submarines», altså undervassbåtar. Det er forklaringa på den norske tittelen på stykket, «Frakt under havet», seier teatersjef Bodil Kvamme i ei pressemelding.

– Tittelen kan også ymte frampå om at flyktningar og migrantar har med seg noko meir enn det som reint fysisk blir lagt i reisekista. Dei har med seg ein heil kultur, og dei blir ofte ståande i spennet mellom å halde på eigne tradisjonar og å ta opp i seg nye, held ho fram.

– Vi gler oss enormt til å møte publikum, seier teatersjef i Teater Vestland, Bodil Kvamme. Det er første gong på fem månader at teateret skal møte eit levande publikum frå scena. Kvamme presiserer at dei følger alle smittevernreglar under turneen. Foto: Espen Nyttingnes

Kjærleiksdrama

I stykket møter vi familien Carbone, som bur i eit italiensk område i Brooklyn. Når dei går med på å huse to illegale immigrantar frå heime i Italia, blir niesa i huset stormforelska i den eine immigranten, Rodolpho. Dette likar onkelen hennar dårleg. Han endar med å prøve å drepe Rodolpho, og overbeskyttar niesa.

Stykket er basert på ei sann historie, er rekna som ein av dei store klassikarane og vart skrive av Arthur Miller med originaltittelen «A view from the bridge».

Opptatt av kva det vil seie å vere framand

Teateret har henta inn Bentein Baardson som regissør på stykket. Han er sjølv innvandrar, men har reist motsett veg.

– Eg er fødd i Brooklyn i det norske innvandrarmiljøet, og då eg kom til Noreg som barn, opplevde eg at det ikkje berre var språket som var forskjellig, men tenkinga også. Sidan har eg alltid vore opptatt av kva det vil seie å vere framand i ein ny kultur, seier regissøren. I tillegg til regien på «Frakt under havet», er han òg aktuell med framsyninga «Slåttekar i himmelen» om dei som utvandra frå Norge til Amerika.

Det er fjerde gong han har regi på «Frakt under havet», og tidlegare har han tatt med seg familien Carbone til Stavanger og Oslo.

– Eg har vore gripen av dette stykket heilt sidan eg blei kjent med det mot slutten av 1960-talet, seier Baardson i pressemeldinga.

Reidun Melvær Berge speler niesa som blir stormforelska i den eine av immigrantane frå Italia. Foto: Espen Nyttingnes / Teater Vestland

Dei store klassikarane, på nynorsk

På scena står sju skodespelarar og tre statistar. Kyrre Eikås Ottersen har rolla som Eddie, Idun Losnegård speler kona Beatrice, og Reidun Melvær Berge speler niesa Catherine. Stykket er omsett av Ola E. Bø, og Krystian Myska står for lyssettinga.

– Eg håper spesielt at menn vil komme og sjå stykket. Det er masse ein kan kjenne seg igjen i og ein sjanse til å sjå mannsrolla utanfrå, seier skodespelar Kyrre Eikås Ottersen.

Teatersjef Kvamme, som òg er dramaturg på stykket, synest det er viktig at publikummet hennar får oppleve dei største klassikarane, og det på nynorsk.

– «Frakt under havet» tar opp dagsaktuell tematikk som generasjonsmotsetningar, kulturkonfliktar, æresdrap, illegal innvandring og to unge menneske sin forbodne kjærleik, seier teatersjef Bodil Kvamme.

Speleplan:
31.10 Førde – premiere, 1.11 Førde, 5.11 Sogndal – turnépremiere, 6.11 Sogndal, 10.11 Os, 12.11 Etne, 14.11 Stord, 18.11 Florø, 21.11 Åsane, 25.11 Sandane, 28.11 Førde, 29.11 Førde

(©NPK)

(©NPK)

Graveprosjekt for lokalaviser skal undersøke sentraliseringa i Noreg

0

Landslaget for Lokalaviser (LLA), NRK og Senter for undersøkande journalistikk (Sujo) går saman om eit felles prosjekt der dei skal undersøke kvifor befolkninga blir stadig meir sentralisert.

– Dette er noko av det mest spanande eg har vore med på, og det kjem til å bli viktig for alle lokalavisene våre, seier generalsekretær i LLA, Tomas Bruvik, til Medier24.

Målet med samarbeidsprosjektet, er å bruke datamateriale frå forsking på migrasjon til finne ut kvifor vi blir stadig meir sentraliserte, trass i at det i mange år har vore stor politisk vilje på tvers av ulike regjeringar, til å halde oppe befolkninga i heile landet.

Prosjektet vart presentert under LLAs digitale konferanse torsdag. NRKs prosjektredaktør for undersøkande journalistikk, Lars Kristiansen, peika på at desse tre organisasjonane passar godt til å samarbeide om dette. Han trekte fram NRKs storleik og ressursar som deira styrke, og at lokalavisene har både ein unik nærleik til og kompetanse om distrikta. Han er òg glad for at senter for undersøkande journalistikk er med.

– Det blir utruleg fint å ha dei med på dette. Dei gir eit skin av akademia over «røvarfaget» vårt, og skal coache oss gjennom arbeid med dette i kvardagen. Det har dei vore kjempegode på, både i NRK og i store og små mediebedrifter i Noreg.

Som del av prosjektet vil det bli arrangert «verkstad» for alle fasane ved ei gravesak, både i starten, i mellomfasen og like før publisering. Det vil òg bli arrangert kurs der deltakarane vil få undervisning av ekspertar i offentleg administrasjon, og der det også vil bli diskutert andre journalistiske verktøy og metodar. (©NPK)

Kåringa av Årets nynorskkommune har tatt heilt av – over 75.000 har røysta

Hard kniving mellom Kvinnherad og Voss i toppen av den uoffisielle avrøysinga til Framtida.no.

Kvinnherad leier førebels i den uoffisielle avrøystinga om kven som bør bli Årets nynorskkommune i år. Kommunen har fått over 32.000 stemmer, over dobbelt så mange som det er innbyggjarar i Kvinnherad.

– Fantastisk kjekt. Nynorsken står veldig sterkt i Kvinnherad, og er ein vesentleg del av identiteten vår. Det store engasjementet viser at nynorsken er viktig for veldig mange, seier Kvinnherad-ordførar Hans Inge Myrvold (Sp) på telefon til Framtida.no.

Kvinnherad-ordførar Hans Inge Myrvold er strålande nøgd med nominasjonen til prisen Årets nynorskkommune. Foto: Sp

Han meiner det er eit historisk sus over det heile. Fjelberg, som no er ein del av nye Kvinnherad kommune, var den første nynorskkommunen i landet.

Ordføraren tilbakeviser at det er nokon koordinert stemmeaksjon frå Rådhuset som har gjeve kommunen så mange stemmer.

– Eg ser at det er veldig mange som har delt saka til Framtida.no der det gjekk an å stemma, og så har dette spreidd seg veldig. Det gjer det berre endå meir gledeleg, seier ordførar Hans Inge Myrvold.

Blir passa på av Linda Eide

På ein god andreplass i avrøystinga ligg Voss herad. Ordførar Hans-Erik Ringkjøb (Ap) synest det er artig med det sterke engasjementet for prisen.

Vossaordførar Hans-Erik Ringkjøb (Ap) seier kommunen jobbar for å pressa leverandørar å få meir nynorsk digitalt. Foto: Voss herad

– Dialekt og det å skriva nynorsk står veldig sterkt i Voss. Det skal ikkje mange bokmålsorda til før reaksjonane kjem, seier han.

Sjølvaste Linda Eide frå Eides språksjov på NRK er blant dei som passar på språket i heimkommunen, og ordføraren seier ho «piskar» dei på å passa på språket.

Nye Voss herad blei til ved nyttår då Voss slo seg saman med Granvin herad.

– Me har sett fokus på nynorsk i den nye kommunen, og neste veke har me masse folk som skal på kurs i sakshandsaming på nynorsk, seier Ringkjøb.

LES OGSÅ: Noreg bruker meir pengar på språk enn vegar og forsvar

Det er juryen på vegner av Kulturdepartementet som kårar Årets nynorskkommune, men det er enno mogleg å stemma på kven du meiner fortener prisen i den uoffisielle avrøystinga til Framtida.no.

Margrethe Kvarenes har leia juryen som i år har lagt ekstra merke til kommunar med godt nynorskarbeid i møte med koronapandemien. Foto: Moment Studio

Språkrådet: – Nydeleg

Juryleiar Margrethe Kvarenes er strålande nøgd med engasjementet.

– Det er nydeleg med eit slikt engasjement, og veldig bra for nynorsken. Det viser at engasjementet for nynorsken ikkje berre finst i kommuneadministrasjonen, men at det kjem frå folket i kommunane. Det er ikkje berre politikk, men viser eit faktisk ønskje og behov blant folk.

Kvarenes synest dei fire finalistane verkeleg fortener all heider, og understrekar at dei alle er veldig sterke kandidatar. Ho har vore juryleiar i tre år, og har sett ei veldig god utvikling for prisen i løpet av dei seks åra Språkrådet har hatt ansvar for prisen.

– Det er veldig inspirerande og bra for nynorsken, seier ho.

LES OGSÅ: Fire finalistar til Årets nynorskkommune

God praksis på fleire frontar

I pressemeldinga frå Språkrådet sist veke står det at Hareid kommune og Kvinnherad kommune utmerkjer seg særleg i arbeidet med integrering og opplæring. Kvinnherad kommune er ein føregangskommune i arbeidet med nynorskopplæring for vaksne innvandrarar. I Hareid kommune får arbeidsinnvandrarar no tilbod om gratis nynorskopplæring.

Sunnfjord kommune har vore særs aktiv med nynorsk klarspråksarbeid. Voss herad har sett den digitale røynda på dagsordenen og har arbeidd aktivt for at digitale plattformer og læremiddel i kommunen skal vera på nynorsk. I Sunnfjord og Voss gjer dei også mykje godt nynorskarbeid som når langt utover kommunegrensene.

Prisen for Årets nynorskkommune vil bli delt ut av kulturminister Abid Q. Raja på Nasjonalbiblioteket i Oslo 30. oktober, klokka 12.30.

LES OGSÅ: Skreiv Noregs beste eksamen på nynorsk

Norsk språk held stand på internett

Målt mot dei store verdsspråka er bokmål og nynorsk lite brukte på internett, men undersøkingar gjennom meir enn 20 år viser at norsk held stand. Det skriv Ottar Grepstad i boka Språkfakta 2020.

– Det ser ut til at engelsk over tid er blitt mindre dominerande på internett. I 1999 var om lag 72 prosent av alle tekstar på internett på engelsk. I 2020 hadde dette minka til 60 prosent, påpeikar Ottar Grepstad i ei pressemelding i samband med utgjevinga av Språkfakta 2020.

Russisk var språket som auka mest i bruk, frå 1 prosent i 1999 til 9 prosent i 2020. Globalt er dette skiftet på så få år den største endringa i det språklege styrkeforholdet som har vore dokumentert det siste hundreåret.

Bokmål 35. plass i verda

Ottar Grepstad står bak Språkfakta 2020. Foto: Sara Berntsen / Samlaget

På lista over språk etter tal daglege brukarar er norsk (bokmål og nynorsk) språk nr. 171 i verda. I digital bruk er derimot norsk bokmål rangert som nr. 35 i Språkfakta 2020.

Facebook kan i 2020 tilby 111 språkversjonar, mellom dei både nynorsk og bokmål. Google og Google Translate er tilgjengeleg på 109 språk, mellom dei bokmål. Microsoft Office å finne på 87 språk, og 2 av dei var bokmål og nynorsk.

3 prosent nynorsk

Gjennom prosjektet Språkfakta har Ottar Grepstad kartlagd systematisk den digitale bruken av nynorsk og bokmål på norskspråklege nettstader like sidan 1997. Stoffmengda auka eksponensielt utover på 2000-talet, på bokmål så vel som på nynorsk. Stoff på nynorsk låg mellom 4 prosent i 1997 og 3 prosent i 2020. Aldri før har så mykje stoff på norsk – bokmål så vel som nynorsk – vore så tilgjengeleg for så mange. Det har truleg mest å seie for nynorskbrukarane, men det er også viktig for bokmål under presset frå engelsk.

Dei fleste medieverksemdene publiserer meir stoff på nynorsk enn statsorgan gjer. Mest nynorsk bruker NRK, Yr, Bergens Tidende, Stortinget og Firda. Viktigast for digitalt stoff på nynorsk er NRK.no. Av 21 000 artiklar i 2019 var 4000 eller 18 prosent på nynorsk. I 2011 publiserte NRK.no derimot 88 000 artiklar, og av dei var 14 000 (16 prosent) på nynorsk.

Stort arbeid

Med Språkfakta 2020 avsluttar Ottar Grepstad eit forskings- og dokumentasjonsprosjekt som tok til i 1997. No er faktum, forteljingar og dokument frå godt over 10 000 kjelder oppsummerte i ei trykt bok på 730 sider og ei e-bok med 1080 tabellar og figurar på 1777 sider. Eit eksklusivt samarbeid med forskingsinstitusjonen SIL International i Dallas har gjort det mogleg å vise internasjonale utviklingstrekk og kople desse til språksituasjonen i Noreg.

Noreg bruker meir på språk enn på vegar og forsvar

I 2018 brukte stat, fylke og kommunar 96 milliardar til norsk skriftkultur. Det var meir enn det staten brukte til saman på vegar og forsvar.

I 2018 brukte stat, fylke og kommunar om lag 95,9 milliardar til tiltak som alle hadde noko å seie for utvikling og bruk av norsk skriftkultur, ifølgje Språkfakta 2020.

Då er ingen private midlar rekna med, heller ikkje urfolksspråk og historiske minoritetsspråk, og ikkje offentlege investeringar, så skriftkultur i Noreg er endå større enn dette.

Same året gjekk 35,4 milliardar til vegbygging og 54,9 milliardar til forsvar. Samla utgifter til vegar og forsvar var altså mindre enn utgiftene til skriftkultur.

Mest til skule og utdanning

Ottar Grepstad, som har gitt ut Språkfakta 2020 har kome fram til at 75 prosent gjekk til tiltak på bokmål, 12 prosent tiltak på nynorsk og 13 prosent var språkblanda tiltak.

Dette er dei tre største skriftkulturpostane:

  • Norskopplæring i grunnskule og vidaregåande skule: 23,6 milliardar
  • Høgare utdanning i norsk og til forsking: 16,7 milliardar
  • Tilbod på norsk i barnehagane: truleg 10,7 milliardar

Kommunar og fylkeskommunar vel 52 prosent av utgiftene til å halde oppe og utvikle vidare norsk skriftkultur. Mykje av dette kom gjennom overføringar frå staten til kommunane.

– Denne systematiske utviklinga av norsk skriftkultur er med og forklarer kvifor dei to norske språka internasjonalt går for å vere mellom dei hundre mest vitale skriftspråka i verda, seier Ottar Grepstad i ei pressemelding.

LES OGSÅ: «To jamstilte skriftspråk, men berre i teorien!»

Nesten like mange bruker nynorsk i 2020 som i 1950

Ottar Grepstad er aktuell med Språkfakta 2020. Foto: Sara Berntsen, Samlaget

Grepstad er oppteken av å forklare korleis Noreg med 0,07 promille av innbyggjarane i verda blei staten med to av dei hundre mest vitale språka i verda.

Mest av alt handlar det om eit samspel over tid mellom folkevalde, folkelege rørsler og ei sterk offentleg forvaltning, meiner han.

I 1950 skreiv om lag 2,1 millionar nordmenn i skulepliktig alder eller eldre bokmål
privat. I 2020 er bokmål førstespråket for vel 4,4 millionar som er 6 år eller eldre. I det same tidsrommet gjekk nynorskbrukarane frå å utgjere 700.000 til no å vere ein stad mellom 548.000 og 638.000.

– Etter alt av sentralisering, demografiske endringar og skiftande status for det å
bruke nynorsk er nynorskbrukarane framleis merkverdig mange, seier Grepstad.

FAKTA OM SPRÅKFAKTA 2020:

  • Trykt bok på 730 sider og e-bok på 1777 sider med stoff frå over 10 000 kjelder
  • Den einaste oppdaterte og samla dokumentasjonen av språk i Noreg
  • Forklarer kvifor nynorsk og bokmål er mellom dei hundre mest vitale språka i verda
  • Fyldig engelsk samandrag med stoff som til no berre har vore tilgjengeleg på norsk
  • Utgitt med støtte frå Kulturdepartementet.
  • Eit eksklusivt samarbeid med forskingsinstitusjonen SIL International i Dallas har gjort det mogleg å vise internasjonale utviklingstrekk og kople desse til språksituasjonen i Noreg.

LES OGSÅ: Andrea (17) får målpris for å kjempe for nynorske lærebøker: – Trudde det skulle vere likestilt på skulen

Andrea Hebnes Tobekk fekk Rogaland Mållags Målpris 2019. Foto: Privat

Vestland krev lærebøker på nynorsk

0

Hovudutval for opplæring og kompetanse i Vestland krev lærebøker på begge målformer til same tid og til same pris. Fleire av dei vidaregåande skolane i fylket manglar lærebøker og læremiddel på nynorsk i nokre fag.

Sp, A, FNB, Frp, H, MDG, SV og R foreslo fråsegna, som vart samrøystes vedteken. Fråsegna blir sendt til forlag og andre produsentar av læremiddel, skriv fylkeskommunen.

Fråsegna viser til innføring av fagfornyinga frå skuleåret 2020/21 om produksjon av nye lærebøker og andre læremiddel. I opplæringslova står det at grunnskulen og vidaregåande opplæring, med nokre få unntak, berre kan bruke lærebøker og andre læremiddel som ligg føre på begge målformer til same tid og til same pris.

Nokre vidaregåande skolar melder i haust om at det har vore problematisk å få tak i lærebøker på nynorsk. Hafstad vidaregåande skule er eitt døme. Dei manglar naturfagbøker på nynorsk.

Sterkt uroa

Hovudutval for opplæring og kompetanse er sterkt uroa over at nynorskelevar ikkje får læremiddel på eiga målform.

Ved innføringa av den nye læreplanen er situasjonen igjen at nynorskelevar opplever at lærebøker på nynorsk ikkje ligge føre til same tid som bokmålsutgåver. Dette er noko hovudutval for opplæring og kompetanse ikkje kan godta, skriv Vestland fylkeskommune.

Vil ha statlege språkjobbar til Bergen

0

Eit samrøystes fylkeskulturutval i Vestland vedtok torsdag eit krav om at Språkrådet vert flytta frå Oslo til Bergen, etter eit benkeforslag frå Kari Sørensen Bernardini (Ap), skriv NRK.

Språkrådet er ein statleg etat som skal sørge for at norsk språkpolitikk blir sett ut i livet. Dei har alltid halde til i hovudstaden, men no manar vestlandspolitikarane igjen til kamp for å ei flytting til Bergen.

– Det er ingen grunn til at vi ikkje skal breie desse statlege arbeidsplassane godt utover. Eg trur at kompetansen dei vil finne i Bergen kjem til å ta vare på Språkrådet sine behov, seier Kari Sørensen Bernardini til NRK.

Ved fleire høve tidlegare har det blitt kravd ei flytting av Språkrådet, men desse forsøka har blitt stoppa. Det er i dag om lag 40 tilsette i Språkrådet.

Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, viser til at lokalisering av statlege verksemder er eit politisk spørsmål.

– Så det er det andre enn eg som avgjer. Eg er ikkje kjend med denne fråsegna, men eg håpar ho byggjer på god relevant kjennskap til organisasjonen og arbeidsoppgåvene våre, kommenterer Wetås på Twitter. (©NPK)

Fem bibliotek kan bli nynorskfyrtårn

På landsmøtet i Noregs Mållag i helga lanserer direktør i Nynorsk kultursentrum Per Magnus Finnanger Sandsmark ei ny satsing på nynorskformidling i biblioteka.

I det førebuande arbeidet til den nye språklova skriv regjeringa at dei vil hindra språkbyte frå nynorsk til bokmål i dei områda der nynorsk er under særleg press. Nynorskbrukarar aust og sør i landet møter mindre nynorsk utanfor skuleverket enn dei gjer i Vestland og Møre og Romsdal.

– Derfor etablerer me ei ordning for pilotbibliotek for nynorsk i kommunar med nynorskelevar. Dette gjer me i Innlandet, Viken, Vestfold og Telemark, Agder og Rogaland, seier Sandsmark i ei pressemelding.

Vil styrkja språkleg sjølvtillit

I desse områda ser ungar og vaksne med nynorsk som førstespråk oftare bokmål enn nynorsk. Nynorsk kultursentrum vil vera med på å styrkja den nynorske sjølvtilliten i lag med lokale folkebibliotek.

– Dei kjenner lokalsamfunna. Me kan nynorsk skriftkultur. Saman kan me styrkja nynorsken, og på den måten sikra det språklege mangfaldet i landet vårt, seier direktøren vidare.

Pilotbiblioteka får arrangement for både barn og vaksne på turné, opplæring i formidling av nynorsk språk og litteratur. Nynorsk kultursentrum vil også samarbeida med biblioteka om utvikling av utstillingar om ulike tema.

Det vert sett av midlar til fem pilotbibliotek det første året og det vert mogleg å søkje på ordninga tidleg på nyåret. Nynorsk kultursentrum driv Ivar Aasen-tunet i Ørsta, Olav H. Hauge-senteret i Ulvik, nynorskformidling på turné i heile landet gjennom Den kulturelle skulesekken.

Faste bibliotekturnéar

Frå nyttår har stiftinga faste bibliotekturnear til alle kommunar i Møre og Romsdal og store delar av Vestland fylke.

I 2021 etablerer stiftinga Vinje-senteret for dikting og journalistikk i Vestfold og Telemark, og etablerer ordninga med pilotbibliotek.

– Då vert vi endå tettare på fleire folk i heile landet. Nynorsk er ideen om at me kan vera ulike i lag, på tvers av geografiske grenser. Det vil me arbeida for å realisera, avsluttar Sandsmark.

LES OGSÅ: Biblioteka opplever meir positive haldningar til nynorsk

Desse fire kommunane kan vinna prisen Årets nynorskkommune 2020

Hareid kommune, Kvinnherad kommune, Sunnfjord kommune og Voss herad er finalistane i årets tevling, som har god koronainformasjon som tema.

Prisen går til ein kommune eller fylkeskommune som tek særleg godt vare på det nynorske skriftspråket. I år har juryen prioritert kommunar og fylkeskommunar som har brukt nynorsken godt i informasjons- og kommunikasjonsarbeidet under koronakrisa.

– Me har fått inn mange gode søknader frå både små og store nynorskkommunar i år. Det er oppløftande å sjå så mykje godt nynorskarbeid ute i kommunane. Samtidig gjer det arbeidet med å velja ut priskandidatar vanskeleg. Etter ei samla vurdering av nynorskarbeidet i kommunane har juryen landa på fire verdige kandidatar til prisen Årets nynorskkommune 2020, seier seksjonssjef i Språkrådet Margrethe Kvarenes i ei pressemelding frå Språkrådet. Ho leiar juryarbeidet på vegner av Kulturdepartementet.

I juryen sit også representantar for Nynorsk kultursentrum, Landssamanslutninga av nynorskkommunar, Noregs Mållag og KS.     

Har omsett koronainformasjon til nynorsk

Juryen noterer seg at alle dei nominerte kandidatane har jobba godt med å tilby innbyggjarane klar og tydeleg informasjon på nynorsk under koronakrisa. Fleire kommunar har vore kreative i val av informasjonskanalar. Nokre kommunar har lagt ned eit særleg stort arbeid i å omsetja informasjon frå nasjonalt hald frå bokmål til nynorsk.

– Dei nominerte nynorskkommunane imponerer med god koronainformasjon i eigne kanalar, seier Kvarenes. Diverre er nesten all koronainformasjon frå nasjonalt hald på bokmål. Det er ikkje god samfunnsøkonomi at mange kommunar må omsetja informasjon frå sentrale styresmakter til nynorsk. Dei færraste har ressursar til det, og til sjuande og sist er det innbyggjarane som tek rekninga i form av brot på rettane deira.

God praksis på fleire frontar

Hareid kommune og Kvinnherad kommune utmerkjer seg særleg i arbeidet med integrering og opplæring. Kvinnherad kommune er ein føregangskommune i arbeidet med nynorskopplæring for vaksne innvandrarar. I Hareid kommune får arbeidsinnvandrarar no tilbod om gratis nynorskopplæring.

Sunnfjord kommune har vore særs aktiv med nynorsk klarspråksarbeid. Voss herad har sett den digitale røynda på dagsordenen og har arbeidd aktivt for at digitale plattformer og læremiddel i kommunen skal vere på nynorsk. I Sunnfjord og Voss gjer dei også mykje godt nynorskarbeid som når langt utover kommunegrensene.

Kulturministeren deler ut prisen Prisutdelinga vil finne stad i Målstova på Nasjonalbiblioteket i Oslo 30. oktober. Prisen, som er på 100.000 kroner, blir delt ut av Kulturdepartementet. Påmelding skjer via nettsida språkrådet.no

Verdas største nynorske barnebokfestival går nesten som normalt

Falturiltu 2020 har kring 80 arrangement spreidd over sju kommunar i Sunnhordland, og for første gong har festivalen også samarbeid med Haugesund bibliotek og Skeisvang vidaregåande skule.

Falturiltu er den største nynorske festivalen i Noreg, og startar i år 31. oktober og varer til 6. november.

Atle Hansen er årets festivalforfattar, og årets motto, MAGI OG MYSTIKK, er inspirert av bøkene hans for barn og unge.

Sidan debuten i 1997 med Sjørøvar-Jenny og Einauge-Bill har det kome ein jamn straum av oppslukande barne- og ungdomsbøker frå Hansen si hand, med høgdepunkt som Heksa, Ulvestova, Den svarte oksen, Svartedalen og den rykande ferske, Eg har venta på deg.

Grøssande Halloween

Sistnemnde kan ein oppleva allereie første festivaldag, 31. oktober, då Hansen og Selma Lønning Aarø les skumle forteljingar under tittelen Halloween-grøss.

Ulvestova er ein faktisk stad på Stord, og i samarbeid med kulturskulen sine teater- og danseelevar tek me publikum med på ei spanande vandring inn i haustskogen.

I fjor var det nær hundre arrangement på Falturiltu. På grunn av koronapandemien er det i år litt færre arrangement, avgrensa publikumstal og berre førehandskjøp av billettar.

Odd Nordstoga og Tore Renberg kjem til Falturiltu på Stord. Foto: Bamble kommune og Tommy Ellingsen, Oktober

Mykje for dei vaksne

Odd Nordstoga og Tore Renberg er blant dei mest celebre gjestene under årets festival. Renberg er utseld, men det er nokre billettar igjen til ekstrakonserten til Nordstoga.

Svein Tindberg vitjar Stord kyrkje, og her vil Hansen framføra utvalde nynorske salmar. Klassikartimen har blitt ein tradisjon under Falturiltu, og i år er det festivalforfattaren som samtalar med Einar Økland om tilrettelagde bøker, med utgangspunkt i Sikk-sakk, frå 1978.

Det blir òg fagleg seminar i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet, og her vil blant anna Hansen snakka om forfattarskapen sin.

Stord kulturskule heidrar festivalforfattaren med fATLEriltu, ei elektronisk og symfonisk litteraturframsyning, før heile festivalen vert avslutta med forestillinga HO TOK MED SEG BILEN og satte sykkelen igjen til meg, på Arena, fredag 6. november. Her får Hansen seg bandet Bømlablues, doo-wopdamene MaMa K og litterær supergjest Ragnar Hovland.

Bokbad

Atle Hansen blir også bokbada av elevar ved alle dei tre ungdomsskulane på øya, i programmet 2 Hansen og 1 band. Her får han følge av debutant Sigrid Agnethe Hansen.

Dei unge får ellers forfattarmøte med Ane Barmen og Magnhild Bruheim, og Anders Totland stiller i musikalsk bokbad med Stord vidaregåande skule.

Forfattar og journalist Randi Fuglehaug vert også å treffe fleire stader, blant anna med sin krimdebut, Fallesjuke, på Stord folkebibliotek. Den anerkjente omsetjaren og gjendiktaren Tove Bakke besøker dei vidaregåande skulane, Stord og Skeisvang, og stiller også på Språkkafe i Stord folkebibliotek i samarbeid med Internasjonal kulturklubb.

Det vert festivalutstilling med elevar ved designlinja på Fitjar vidaregåande skulen, i foajeen i Kulturhuset.

Ruth Lillegraven
Ruth Lillegraven er aktuell med spenningsserien Klodeklubben. Foto: Agnete Brun, Samlaget

Kjekt for dei minste

For dei minste blir det Bok og bolle med førpremiere på Anna Rommetveit Folkestad si bok Fiskebolleboksraketten, som kjem ut i 2021 og møte med Marianne Gretteberg Engedal si bildebok Pølsetjuven, i dramatisering ved Heidi Marie Vestrheim og Jarl Flaaten Bjørk.

Årets Stallturiltu blir med NRK-favoritten Malin Hellebø og Ruth Lillegraven presenterer sin nye miljø- og spenningserie, Klodeklubben.

Marianne Gretteberg Engedal og Hans Sande vil turnere i stordskulane med Arkimedes og vindmølla og Tor Arve Røssland vil fortelje om jubilanten Pode.

– Språkpolitikk er meir enn berre kulturpolitikk

Norsk Målungdom er glade for at regjeringa satsar på språk i kulturbudsjettet, med 11,5 millionar kroner meir til språk i 2021, men saknar ei tilsvarande satsing frå andre departement. Dei etterlyser spesielt gode språktiltak i skulesektoren.

– Satsinga i kulturbudsjettet er ein god start for oppfølginga av språklova som Abid Raja la fram før sommaren, men språk er ikkje berre noko som høyrer til kultursektoren, seier Gunnhild Skjold, leiar i Norsk Målungdom i ei pressemelding.

Ho viser til at regjeringa sjølv slår fast i førearbeida til den nye lova at det språkpolitiske ansvaret ikkje er avgrensa til eitt departement, men må takast omsyn til på tvers av sektorar. 

– Det verkar ikkje som om regjeringa har lese sin eigen lovproposisjon. For å følga opp språklova sitt føremål om å styrka nynorsk, må regjeringa gjera det lettare å vera nynorskelev. Ein god start er å løyva pengar til språkdelt ungdomsskule, digitale læremiddel på nynorsk og betre nynorskopplæring for lærarstudentar, seier Skjold. 

Norsk Målungdom har i mange år etterlyst innføringa av språkdelt ungdomsskule, der nynorsk- og bokmålselevane får gå i kvar si klasse, nett som på barneskulen. No utset regjeringa dette endå eit år. 

– Eit av føremåla med den nye språklova er å styrka nynorsk. For å oppnå det målet, må dei andre departementa ta sin del av det språkpolitiske ansvaret, avsluttar Skjold. 

Storsatsing på norsk fagspråk

Språkrådet gler eg over at regjeringa styrkar satsinga på fagspråk.

Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet løyver to millionar kroner kvar, altså fire millionar kroner til saman, til oppretting av ein nasjonal termportal ved Universitetet i Bergen. Termportalen skal styrka norsk fagspråk og gjera kvalitetssikret norsk fagterminologi lettare tilgjengeleg for fagfolk og legfolk.

– Det er svært gledelege nyheiter for norsk fagspråk at det no er sett av middel til videreutvikling og drift av denne nasjonale portalen for terminologi, seier Språkrådetsdirektør Åse Wetås i ei pressemelding.

Engelsk dominerer enkelte fagfelt i Noreg, og det finst ikkje norsk fagspråk på alle fagområde. Ei styrking av norsk fagspråk vil komma brukarar av fagkunnskap i arbeidslivet, i universitetssektoren, i politikkutforming og i samfunnet generelt til gode.

To millionar til Standard Norge

Kulturdepartementet løyver òg to millionar kroner til Standard Norge for at viktig terminologi i norske standardar skal bli omsett til norsk.

– Vi veit at norsk er arbeidsspråket i dei aller fleste sektorane i arbeidslivet, og då er det svært viktig at termane som blir brukte, er på norsk, seier Åse Wetås.

Meir til lærebøker i høgare utdanning

Kunnskapsdepartementet styrker òg tilskotsordninga for lærebøker i høgare utdanning med fire millionar kroner.

– Tilgang til oppdaterte norskspråklige læremiddel er heilt avgjerande for norsk fagspråk. At pensumlitteratur finst på norsk, er viktig for studentane og sikrar gode levevilkår for norsk fagspråk, seier Åse Wetås