Programredaktør i NRK Super vedgår at kanalen har ei utfordring med å nå kravet om 25 prosent nynorsk.

Det er ingen løyndom at vi har ein lang vei å gå før vi når prosentmålet, seier programredaktør i NRK Super, Vibeke Fürst Haugen.

I det amerikanske barneprogrammet “Dora”, som blir sendt på Barne-TV er språket dubba til bokmål. I tillegg skal borna læra engelske ord. Programmet legg opp til at borna skal vera aktive sjåarar og hjelpa “Dora” fram i programmet. Når det gjeld innøving av engelske ord stiller borna likt. Verre er det når nynorsk-brukande barn i førskulealder i programmet blir oppmoda til å delta og gjenta ord som “ryggsekk” og “kart” på klingande bokmål opp til fleire gonger per program for å hente desse karakterane fram.

Ifølgje programredaktøren er bokmålsdominansen i kanalen eit kjent problem. Haugen kan også bekrefta dei høge tala på innkjøpte utanlandske program til NRK Super. Ifølgje Haugen var 75 prosent av innhaldet på barnekanalen NRK Super ved oppstart innkjøpt stoff som skulle dubbast. Ho legg vekt på at ein i denne fasen hadde store vanskar med å få tak i kvalifiserte folk til å dubbe, då særskilt på nynorsk.

Vi har fått førebelse tal frå NRK som stadfestar den mistanken me har hatt lenge om at det står dårlig til i NRK Super, seier styreleiar i Kringkastingsringen Håvard B. Øvregård. Dialogen med NRK er i dag god, og det er det viktigaste no, held han fram.

Vidare understrekar Øvregård at 25 prosent ikkje er eit ynskjemål, men at det er eit absolutt krav. Dette vart understreka i Stortinget si handsaming av NRK plakaten i vår, i allmenkringkastingsrapporten, i språkmeldinga og sist vist til i statsbudsjettet, held han fram.

– Det er godt å sjå at NRK tek innover seg alvoret i stoda, seier Øvregård, og ifølgje  styreleiaren merkar Kringkastingsringen ei veldig positiv innstilling i NRK no. Det virkar som at NRK ser på dette som ei viktig satsing, avsluttar han

ABC Startsiden etterlyser eit spleiselag mellom nynorskmiljøet og staten for å realisere den planlagde nynorske nettavisa.

– Me trur jo at det er kommersielt mogleg å drive, men i oppstarten kreves det kondisjon, staheit og dedikerte medarbeidarar. Difor er me ute og snakker med folk og ser på økonomien i dette. Det er nødt til å bli eit spleiselag mellom dei som vil nynorsken vel, seier ansvarleg redaktør Espen Udland til Kampanje.

LNK er ein av dei organisasjonane som er innvolverte i dette prosjektet. Udland har også nyleg vore i samtalar med statssekretær Wegard Harsvik i Kulurdepartementet om saka.

– Det var ein hyggeleg samtale og han drepte ikkje ideen, for å seie det slik, uttaler Udland til Kampanje.

Meininga er at ei nynorsk nettavis ikkje skal bli ein kopi av ABC Nyheter, men stå på eigne bein.

– Avisa må bygge på tre, fire bein. For det første ei skanning av andre nyhendenettstadar, utan at det blir dominerande. Så må me ha innhald fra nyhendebyrå. Der ser me føre oss både NTB og Nynorsk Pressekontor, og det viktigste er ein eigen kjerneredaksjon som set sitt preg på avisa. Skal me lukkast kan det ikkje vere ein kopi av noko som allereie er, seier Udland til Kampanje.

ABC Startsiden etablerte for to og eit halvt år sidan ei nynorskutgåve av Startsiden. Nettstaden har i dag omlag 23.000 unike brukarar i veka.

Sterke krefter jobbar for å opprette ein institusjon i namnet til Jon Fosse – ein dokumentasjonsbase for den store produksjonen hans.

Etter romandebuten i 1983 har Jon Fosse skrive 70 skodespel, romanar, dikt- og essaysamlingar. Ingen norsk dramatikar etter Henrik Ibsen har nådd lengre ut enn han. Verka hans er omsett til meir enn 40 språk, og nær 500 teaterproduksjonar har vorte oppførde verda rundt. 13 av urpremierane har vore i andre land enn Noreg.

– Jon Fosse representerer ein unik sjanse til innsikt i korleis samtidskunst blir skapt, spreidd, motteke og tolka, seier forfattar og journalist Kirsti Mathilde Thorheim til Aftenposten. Thorheim har skrive forprosjektrapporten for eit Fosse-senter.

– Eg likar ikkje å bruke nemninga Fosse-arkiv, som kan gje inntrykk av noko støvete og grått. Eit Fosse-rom er meir dekkjande. Det trengst eit levande, fysisk arkiv. Jon Fosse-rommet må også vera ein nettstad med dokumentasjon og informasjon på fleire språk, seier Thorheim, som meiner at senteret bør liggja i Oslo.

– Etter mi meining bør det knytast tett til det nynorske forlags- og teaterfaglege miljøet og lokaliserast i Oslo. Prosjektet kan organiserast som ei stifting bygd opp omkring dei tre institusjonane som står bak forprosjektet; Det Norske Samlaget, Det Norske Teatret og Nynorsk kultursentrum. Det kan også organiserast som ei underavdeling av Nynorsk kultursentrum, foreslår Thorheim, som meiner at arbeidet med å byggja Fosse-rommet bør starte neste år, og vera i drift frå 2012.

Det blir foreslått at etableringa på cirka 4,7 millionar kroner blir betalt av eit spleiselag mellom statlege og private interesser, og at drifta blir finansiert over budsjettet til Kulturdepartementet. Forprosjektrapporten skal no på høyring, til blant anna aktuelle departement og kunstinstitusjonar. (©NPK)

Ein hovdebygding har vendt seg til Ørsta kommune på bokmål og bed om at kommunen svarer han på bokmål. – Vi vil halde fram med å svare innbyggjarane våre på nynorsk, seier rådmannen.

Til Vikebladet seier Ørsta-rådmann Asbjørn Moltudal at det berre er staten som er pålagt å svare innbyggjarane med det målet førespurnaden kjem på.

Kommunane står fritt til å velje den praksisen dei ønskjer. Ørsta kommune har vedteke å vere ein nynorsk-kommune, noko som inneber at kommunens tilsette skal nytte nynorsk når dei vender seg skriftleg til innbyggjarane, forklarar rådmannen.

Heile saka i Vikebladet.

Eit nyleg oppretta minnefond vil stimulere ungdom til å prøve seg som nynorskskrivande journalistar, melder Agderposten.

Det er avdøde journalist Paal Vollen som har testamentert 200 000 til eit fond for unge journalistspirar, og det blir no jobba med å få på plass statuttane for minnefondet. Paal Vollen døydde for nokre veker sidan, 87 år gammal. Han var i si tid journalist i Agder Tidend og frilansa for Fædrelandsvennen og Setesdølen.

Med auka løyvingar over statsbudsjettet kan LNK no auke stillingsressursane sine. Styreleiar Jan Magne Dahle blir såleis engasjert som språkkonsulent i LNK i inntil 40% stilling.

Jan Magne Dahle
Styreleiar Jan Magne Dahle er engasjert som språkkonsulent i LNK frå årsskiftet. Dahle har bakgrunn frå undervisningssektoren og har som folkevald i snart 30 år brei kjennskap til offentleg sektor på kommunalt og regionalt nivå.
(Bilde: Astrid E. Hjelmeland)
Landssamanslutninga ønskjer å auke kontakten med medlemskommunane og å jobbe enno tettare opp mot skuleverket. Derfor vil organisasjonen no nytte høvet til å styrke den språkfaglege og pedagogiske kompetansen, samstundes som dei knyter til seg ein ressurs med god kunnskap om kommune-Noreg.

Meir skulefagleg
– Den skulefaglege kontakten blir ei stadig viktigare oppgåve for LNK, seier dagleg leiar i LNK, Vidar Høviskeland. – Til no har vi løyst desse utfordringane ved å leige konsulenthjelp. Med ein halv million ekstra i potten kan LNK no få denne kompetansen inn i organisasjonen, og det ser vi svært positivt på.

Jan Magne Dahle kjem frå Ørsta, har lærarutdanning og er adjunkt med opprykk med fagkrinsen historie, matematikk, engelsk og rettleiings- og leiingspedagogikk. Han har jobba som fulltidspolitikar sidan 2004 og er gruppeleiar for SV i fylkestinget i Møre og Romsdal.

Engasjert eitt år
Dahle seier hans oppgåver i LNK vil bli å styrkje kontakten med medlemene til organisasjonen og samstundes ta seg av språklege oppgåver som rettar seg mot barnehage, skule og kultur.

– Arbeidet retta mot statlege styresmakter i spørsmål om nynorsk opplæring for innvandrarar er til dømes ei oppgåve som på langt nær er fullført, seier Dahle, som og vil sjå det som si oppgåve å få fleire kommunar til å nytte seg av språkkurset På saklista.

Jan Magne Dahle har vore styreleiar i LNK sidan 2003. Engasjementet som språkkonsulent gjeld frå 1. januar til 31. desember 2009.

Ei kartlegging utført av LNK-avisa viser at elevar ved vidaregåande skular meiner det er viktig å få skulebøkene på den målforma dei ynskjer.

Kartlegginga som LNK-avisa har gjennomført blant 100 elevar i førsteklassar ved vidaregåande skular i Telemark, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Hordaland viser blant anna at 69 prosent meiner det er viktig å få læremiddel på eige målform.

– Det var ein del bøker eg ikkje fekk tak i på nynorsk, det er særs irriterande. Det burde vore like lett å få tak i bøker på nynorsk som det er på bokmål, seier ein av elevane i kartlegginga.

66 prosent av elevane har nynorsk som hovudmål på vidaregåande. Men fleire opplyser at dei har skifta målform, 75 prosent svarer at dei hadde nynorsk som hovudmål på ungdomsskulen.

– I 1 – 5 klasse hadde eg nynorsk. I 6. klasse skifta eg til bokmål fordi eg flytta til Bergen og fekk opplyst at eg berre kunne få bokmålsbøker, uttaler ein av elevane.

Andre svarer at dei har skifta til bokmål fordi det er meir naturleg, enklare å skrive og at dei føler seg tryggare på bokmål enn på nynorsk.

78 prosent av elevane svarer at dei har fått skulebøkene på den målforma dei ynskjer. Men framleis ventar mange på nynorskbøkene.

– Dei fleste kom til skulen eit par veker etter skulestart. Men eg manglar framleis ei bok og no har det gått over sju veker, skriv ein av dei.

Garborgsenteret og LNK søkjer no Rogaland fylkeskommune om RUP- midlar til eit toleranseprosjekt for ungdom.

I søknaden til Rogaland fylkeskommune går det fram at ein ynskjer å utfordre elevar i ungdomsskulen – og vidaregåande skule på haldningar til framande kulturar.

– Me ynskjer å skape grunnlag for å endre haldningar gjennom påfyll av kunnskap og praktisk samarbeid melom dei unge og dei arbeidssøkjande, skriv Garborgsenterert og LNK i søknaden.

Dei ser for seg to ulike RUP – prosjekt. “Det gode føredømet er sterkare enn ord (Arne Garborg)” er eit pedagogisk prosjekt som etter planen skal gjennomførast på nokre pilotskular i Rogaland. Prosjektet set fokus på språk og medievanar og stiller spørsmål som “kor skil me lag” og “kva knyter oss sman?”. Målgruppa for prosjektet er elevar ved ungdomsskule og /eller vidaregåande skular.

I det andre prosjektet det vert søkt midlar til, “…ingen håplause spørsmål (Arne Garborg)” vert det lagt opp til at ungdom skal blogge på nettidskriftet Magasinett (http://www.magasinettt.no/). Blant anna vert det skissert at ikkje – norske ungdommar som bur i Noreg kan bruke denne kanalen. Magasinett har gjennom ti år vore ein viktig kanal for debatt mellom engasjerte ungdommar.

Fornyingsminister Heidi Grande Røys var snorklyppar då nettbutikken Bokdykk.no offisielt opna i går.

Bokdykk.no er ein rein nettbokhandel med særleg fokus på nynorske og regionale utgjveingar. Bokdykk.no er blitt til gjennom eit samarbeid mellom Det Norske Samlaget og tidlegare bokhandlar i Libriskjeda, Trond Økland. Butikken har kontorplass i Førde.

Eit nytt nasjonalt senter for skriving skal leggjast til Høgskolen i Sør-Trøndelag, melder Kunnskapsdepartementet. Senteret skal vere eit ressurssenter for skriveopplæring frå barnehage til vaksen opplæring og utdanning.

Det var i samband med stortingsmeldinga om språkopplæring, som vart lagt fram i vår, at forslaget om eit slik ressurssenter kom opp.

– God skrivekunnskap er ein viktig føresetnad for å lukkast i utdanning og arbeid, men vi veit mindre om dette området enn om lesing. Derfor er eg glad for å kunne seie at eit nytt nasjonalt senter for skriving skal liggje ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, seier Tora Aasland, statsråd for høyere utdanning og forskning i ei pressemelding.

Det er per i dag ikkje klart kva mandat dette senteret vil få.

Jan Magne Dahle (SV) har i ein interpellasjon til Møre og Romsdal fylkesting bede fylkestinget fatte vedtak om at dei ikkje lenger vil handle med forlag som bryt opplærinsglova.

Dahle peiker på at det sidan 1974 har vore eit lovfesta krav for vidaregåande opplæring at alle lærebøker i andre fag enn norsk skulle ligge føre på begge målformer til same tid og til same pris. Å følgje opp denne lova er eit ansvar som ligg til både Stortinget, forlaga og statlege mynde, men spesielt kviler dette ansvaret på skuleeigarane. Dahle føreslår at fylkestinget vedtar at dei ikkje lenger vil handle med forlag som bryt lova på dette området.

Fylkesorfdføraren seier i sitt svar at Møre og Romsdal fylkeskommune berre skal bruke lærebøker som ligg føre på båe målformer til same tid og pris, og at dei vil handle med forlag som kan tilby dette.

Jan Magne Dahle (SV) sit i fylkestinget i Møre og Romsdal og er styreleiar i LNK.

Mållaget i Kristiansand vil dele ut 60 000 i året i tre år i stipend til journalistar som vil skrive nynorsk.

I første rekkje er det studentar frå Agder som vil nyte godt av stipendet. Skulle det ikkje vere nok lokale søkarar, kan det opnast også for studentar frå andre kantar av landet. Ein student kan få inntil 10 000 i semesteret i tre år. Dette er ein av dei største studentatipenda i Noreg, melder Kristiansand mållag.

Bakgrunnen for stipendet er ifølgje mållaget at nynorsken har fått ei for svak stilling i media på Agder, og då spesielt i byavisene.