Prisen går kvart år til eit dialektføredøme for ungdom, og blir delt ut av landsstyret i Norsk Målungdom. Odd Nordstoga og Ingebjørg Bratland får prisen for sin mangeårige føredømelege bruk av dialekt og nynorsk.
Prisen vart delt ut i Operaen sundag kveld, til stor overrasking for prismottakarane.
– Glade i dialekta vår
– Det er veldig lenge sidan eg har fått ein pris, det var artig! Folkemusikken heng heilt i saman med dialekt. Så tenkjer eg at det er viktig å skrive nynorsk når ein fyrst er nynorskbrukar, seier Odd Nordstoga.
– Det er flott at det blir lagt merke til at me er veldig glade i dialekta vår. Det er veldig viktig for oss at me er ekte og genuine i musikken vår, så om me ikkje hadde sunge på dialekta vår hadde det vore litt rart. Då hadde det ikkje vore så truverdig rett og slett, seier Ingebjørg Bratland.
Viktige føredøme for ungdom
– Heilt sidan Odd Nordstoga og Ingebjørg Bratland slapp sitt fyrste album i lag i 2013, har dei aktivt brukt både nynorsk og dialekter i arbeidet sitt på ein framifrå måte. Både i lag og kvar for seg er dei viktige dialektføredøme for ungdom, og med sitt framifrå telemål syner dei at dialekt er kult, også på Austlandet. Det fortener ein dialektpris, seier leiar i Norsk Målungdom, Tobias Eikeland.
Han legg til:
– Song er ein framifrå berar av språk og dialekt. Både barn, unge og vaksne høyrer på songane til Odd og Ingebjørg, og prisvinnarane er med det svært gode representantar for dialektbruk.
Prisvinnarane
Odd Nordstoga og Ingebjørg Bratland er ein musikkduo frå Vinje i Telemark. Begge har solide solistkarrierer bak seg, og har bakgrunn frå folkemusikksjangeren.
Som duo debuterte dei som med albumet «Heimafrå» i 2013, som dei vart tildelt Spellemannsprisen for i kategorien tradisjonsmusikk. No er dei på nytt aktuelle med albumet og turneen «Langt heimafrå».
Prisen
Dialektprisen blei utdelt for første gong i 2001, og vert delt ut kvart år av landsstyret i Norsk Målungdom.
Det er den einaste språkprisen som vert delt ut av språkengasjerte ungdomar, noko som også bidreg til at han er ein av dei mest prestisjetunge. Blant tidlegare prisvinnarar finn vi namn som Karsten Warholm, Therese Johaug og Victor Sotberg.
Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs.
Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert bedne om å lesa språkbruksplanen Øygarden kommune og litt minigrammatikk på nettsida til Språkrådet. Dersom andre kommunar ønskjer å nytta kurset, kan dei fjerna det som handlar om språkbruksplanen til Øygarden kommune.
Etter nokre korte lesesekvensar løyser du som kursdeltakar oppgåver. Svara på oppgåvene kan du sjekka undervegs. Det vil ta om lag 60 – 80 minutt å gjennomføra kurset. Ingen andre enn du sjølv får kjennskap til kva du har svart på oppgåvene. Svara vert lagra etter kvart, og kurset kan dermed gjennomførast i fleire etappar.
Dei som er tilsette i ein kommune eller fylkeskommune nyttar «Eigenpåmelding» og loggar på med ID-porten.
Kurset er gjennomgått av konsulent i Språkrådet.
Slik går du fram
Dersom ein kommune ønskjer å nytta dette kurset, gå inn på språkkurset i KS. Send melding til kursansvarleg i Øygarden kommune. Kommunen får i retur ein kopi (duplikat) av kurset.
Opplys om dette når du sender melding til kursansvarleg i Øygarden kommune:
– kva kurs det gjeld (Meir enn bokstavar)
– kva kommune som ønskjer kopi av kurset
– avsendar (person)
– kven skal vera kursansvarleg.
Kursansvarleg må også vera superbrukar i KS Læring.
Når kommunen har motteke kurset, er det mogleg å endra innhaldet. I dette tilfellet gjeld det særleg oppgåva «Overordna språkreglar og språknormer i Øygarden». Desse er naturlegvis tilpassa for tilsette i Øygarden kommune. Det er likevel slik at mange av desse reglane og normene er felles for nynorskkommunane.
Figurane er bygde på logoen og den grafiske profilen til Øygarden kommune og kan byttast ut eller fjernast.
Det nasjonale Medietilsynet som held til i Fredrikstad er det einaste statsorganet som følgjer språklova.
– Medietilsynet og direktør Mari Velsand får ein varm takk frå Mållaget. Eg trur vi snakkar på vegne av dei om lag 600 000 folka som skriv nynorsk dagleg, når vi gjev målblome for innsatsen, seier Peder Lofnes Hauge, leiar i Noregs Mållag i ei pressemelding.
I sin rapport for 2022 har Språkrådet kartlagt 15 departement, 161 statsorgan og Statsministerens kontor. Av desse er Medietilsynet det einaste statsorganet som følgjer lova i alle kategoriar. Det er paragraf 13 i Språklova som stiller språkkravet: «Sentrale statsorgan skal over tid bruke minst 25 prosent av både bokmål og nynorsk i allment tilgjengelege dokument.»
Ved ei markering på Litteraturhuset i Fredrikstad delte Noregs Mållag ut målblome. Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, tok imot målblomen på vegner av Medietilsynet.
– Dette var ei svært hyggeleg anerkjenning av språkarbeidet vårt og ein motivasjon for jobben vidare framover. Noreg har to skriftspråk, og da må begge bli brukte og vere synlege for folk flest. Som statleg verksemd har vi eit særleg ansvar for å bidra til det, seier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
Olav Øyehaug Opsvik (33) er tilsett som ny direktør i Nynorsk kultursentrum. Han blei presentert for dei tilsette på eit allmøte i ettermiddag. Øyehaug Opsvik tek over stillinga 27. november.
Det melde seg seks søkarar til stillinga då fristen gjekk ut 29. september.
Øyehaug Opsvik har mastergrad i musikkvitskap frå Universitetet i Oslo og har noko utdanning i administrasjon og leiing frå Norges Musikkhøgskole.
Han kjem frå stillinga som forskings- og samlingsleiar i Nynorsk kultursentrum og har dessutan erfaring som arenaleiar i Aasentunet og programansvarleg for kulturprogram og festspel. Øyehaug Opsvik kjenner såleis godt til verksemda til Nynorsk kultursentrum.
Styret er godt nøgd med å få Øyehaug Opsvik som direktør. Vi har god tru på at han vil vere ein samlande leiar som evnar å profilere Nynorsk kultursentrum på ein offensiv måte, uttaler styreleiar i Nynorsk kultursentrum, Reidar Sandal.
– Regjeringa seier i statsbudsjettet at nynorsk skal fremjast og vere sikra gode vilkår, men det er langt frå ord til handling i statsbudsjettet for 2024, seier konstituert direktør i Nynorsk kultursentrum, Gaute Øvereng.
Det har ikkje mangla på innspel og tiltak frå eit samla nynorskmiljø om viktige prioriteringar for å styrkje nynorsk som det minst brukte skriftspråket, slik språklova seier. Løyvingane i kulturdelen av statsbudsjettet uteblir likevel.
– Her er mange tiltak som SV kan plukke opp og bidra til at intensjonane frå språklova blir sette ut i livet, mellom anna auke i støtta til nynorsk barne- og ungdomslitteratur, læremiddel på nynorsk for vaksenopplæring og tiltak for å styrkje nynorsk i område der språket står svakare enn i år 2000, seier Øvereng.
Dagen derpå
– Dette er verkeleg «dagen derpå», etter at vi feira nynorsken og Nobelprisen i litteratur til Jon Fosse, som ei anerkjenning av det nynorske språket si kraft i verda, seier Øvereng.
Det Norske Teatret er ein av dei viktigaste formidlarane av den nynorske skriftkulturen. Avstanden mellom løyvingane til denne viktige nynorskscena og Nationalteatret, har auka jamt, særleg sidan 2000. Ein kan ikkje snakke om reell jamstilling mellom bokmål og nynorsk før dette finaniseringsgapet er tetta.
Nynorsk kultursentrum håpar Stortinget i større grad enn regjeringa ser at nynorskteateret treng eit løft.
Gledeleg med pengar til språkdelte klassar
– Det er svært gledeleg at regjeringa er offensiv i opplæringspolitikken, og løyver 41,7 millionar til å sikre fleire nynorskklassar i ungdomsskulen, i tråd med opplæringslova, understrekar Øvereng.
Samtidig er det mange kulturpolitiske tiltak som anten manglar språkkrav eller får reelle kutt.
Det er bra at Nasjonalbiblioteket får 3 millionar til styrking av norsk fagspråk, men dette er tiltak som gjeld begge dei norske skriftspråka. Kulturrådet får 7 millionar til å styrkje litteraturordningar. Den auken kunne blitt følgt av nynorskkrav, påpeikar Gaute Øvereng.
Kultur- og likestillingsdepartementet skriv positivt om ordboksarbeidet ved Universitetet i Bergen, men reduserer samtidig løyvingane til tiltaket.
Nynorsk kultursentrum fekk sjølv ei påplussing på 890 000 kroner frå revidert nasjonalbudsjett. Dette er same prosentauken som liknande museum får, og er godt under den pris- og lønsveksten regjeringa ventar. Dette bidreg difor til ein realnedgang i løyvingane.
I opplæringslova vedtok Stortinget at nynorskelevane har rett til å halde fram i eiga gruppe også ut ungdomsskulen.
– Det er svært gledeleg å sjå at regjeringa har sett av 41,7 millionar kroner til språkdelte ungdomsskular. Det tyder at denne særs viktige nynorskreforma no er fullfinansiert, seier Peder Lofnes Hauge, leiar i Noregs Mållag.
– No er det opp til kommunane å gjere klart for at nynorskelevane som startar i ungdomsskulen komande haust, får halde fram som nynorskelevar. Eigne språkgrupper er svært viktige for å hindre språkskifte til bokmål blant elevane, og det er viktig at kommunane startar planlegginga, slik at det blir lettare å vere nynorskelev alt frå hausten av.
Saknar nynorsksatsing frå kultur
Noregs Mållag er derimot ikkje nøgd med kulturbudsjettet. Regjeringa set av ein million kroner til å vedlikehalde den viktige nynorskroboten som Nynorsk pressekontor står bak. Vidare er det sett av av nokre ekstra prosjektløyvingar til dei nynorske teatera. Det er bra.
Likevel vert ikkje Noregs Mållag prioritert med ei auka løyving. Nynorsk forum, samanslutninga av om lag tjue nynorskorganisasjonar, har i fleire år prioritert øvst å sikre høgare statsstøtte til Noregs Mållag. Det må kome på plass.
– Det er ingenting som gjev meir nynorsk for pengane, enn ei auka løyving til Noregs Mållag. Det er vi som jobbar for at språklova blir etterlevd og at rettane til nynorskelevane blir følgde.
– I går sat dei verkeleg store orda om nynorsken laust hjå både statsministeren, kulturministeren og eit samla politisk miljø på Stortinget. No vil vi sjå det att i løyvingar på kulturbudsjettet, seier Peder Lofnes Hauge.
Jon Fosse får Nobelprisen i litteratur for hans innovative skodespel og prosa som gjev ei stemme til det usagte, ifølgje ei pressemelding frå Svenska Akademien.
– Eg er overvelda, og svært glad og takksam. Eg vel å sjå denne pristildelinga som ei tildeling til den litteraturen som fyrst og sist vil vera litteratur, utan å ta andre omsyn. Og ikkje minst vel eg å sjå pristildelinga som ein pris til nynorsken og til den nynorske målreisinga. Anten eg vil eller ei, må eg i sannings namn takka nynorsken for prisen, seier Jon Fosse i ei pressemelding frå Det Norske Samlaget.
Forlagsdirektør i Det Norske Samlaget, Edmund Austigard kommenterer tildelinga slik:
– Vi er uendeleg stolte over at Fosse får Nobelprisen i litteratur. Sidan Fosses litterære debut i 1983 har vi i Det Norske Samlaget fått følgje ein produktiv forfattarskap i stor utvikling og utbreiing. Vi har sett ein forfattar, som etter å ha etablert seg solid som romanforfattar, poet og barnebokforfattar, har gjort dramatikar av seg og opplevd eit internasjonalt gjennombrot utan sidestykke i samtidslitteraturen.
40-årsjubileum
Det aller mest omfattande prosaverket Jon Fosse har skrive til no, er Septologien (2019–21). Verket er omsett til over 20 språk og har hausta glitrande kritikkar både innanlands og utanlands. For Septologien har Jon Fosse fått ei rekkje prisar. Mellom anna Brageprisen og Kritikarprisen. Han har også kome på kortlista til den internasjonale Bookerprisen og amerikanske National Book Award.
Den til no siste prosaboka frå Jon Fosse kom våren 2023, forteljinga Kvitleik, ein lysande roman om grensa mellom liv og død.
I 2023 har Fosse også eit jubileum som forfattar. Det er 40 år sidan han debuterte med romanen Raudt, svart.
Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar.
På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane (LNK) no lansert eit ope og digitalt nynorskkurs for lærarar. Kurset er utvikla av Jan Olav Fretland, tidlegare dosent ved Høgskulen på Vestland, og ein nestor innanfor nynorskdidaktikken.
– Først og fremst ønskjer me at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar, slik at undervisninga av elevane i bergensskolen blir best mogeleg, seier Gry Verene Wilhelmsen, rådgjevar i avdelinga for kvalitetsutvikling i skuleetaten til Bergen kommune.
Interaktivt
Kurset er sett saman av fleire videoar og oppgåver som deltakarane får løysa digitalt.
– Det blir spennande å sjå korleis dette blir tatt i mot. Kurset er lagt opp med sju forskjellige økter der me går gjennom kvifor me har nynorsk, skrivereglar for god nynorsk og korleis ein får til god undervising i nynorsk – og oppgåver som deltakarane får løysa undervegs, fortel Jan Olav Fretland.
Glad for samarbeid
Dagleg leiar Svein Olav B. Langåker er veldig glad for samarbeidet med Bergen kommune om kurset.
– Kurset er lagt opp slik at det er ope for alle å bruka det, og me håpar det blir eit nyttig og mykje brukt tilbod for lærarar. Me er heldige som har hatt med oss Jan Olav Fretland og Fretland & Fretland til å utvikla kurset digitalt.
Kurset er finansiert etter eit budsjettforlik mellom byrådet i Bergen i fjor (Ap, V, KrF og MDG) og avtalen deira med SV, Raudt og Senterpartiets Steinulf Tungesvik og Stig Torgersen.
Denne helga opnar Nynorskhuset i Førde. Målet er rett og slett å bli eit nasjonalt kraftsentrum for språk og kultur.
– Sogn og Fjordane er på mange måtar det nynorske grunnfjellet. Folk her har eit sterkt språkengasjement, og kultur-og medieinstitusjonane har i stor grad bidrege til å skape det engasjementet. Slik sett var det heilt naturleg at Nynorskhuset skulle ligge i Førde, seier Margunn Grytten Selvik, som er leiar av styringsgruppa i Nynorskhuset og direktør for Teater Vestland AS.
I 2015 kåra Kulturdepartementet Førde til årets nynorskkommune for arbeidet med å styrke den språklege kvaliteten og identiteten i Førde. Margunn Grytten Selvik, som er leiar av styringsgruppa i Nynorskhuset og direktør for Teater Vestland, meiner kultur-og medieinstitusjonane i distriktet har bidrege til det. Foto: Heidi Hattestein
Felles grunnmur
Nær 5500 kvadratmeter fordelt på fem etasjar midt i Førde sentrum er det blitt, og dei er der alle saman; Teater Vestland, NRK Vestland med Nynorsk mediesenter og avisa Firda med Nynorsk avissenter. Om mediebedriftene og kulturinstitusjonen har ulike oppdrag, står dei alle på ein solid grunnmur forma av det nynorske språket. Og det var altså dette som var kongstanken då Arve Sandal fekk ideen til storstova for over seks år sidan; at leigetakarane i huset gjennom eit fysisk fellesskap skulle inspirere og styrkje kvarandre og samla vere ei viktig motvekt til den pågåande forvitringa av nynorsken.
No er alle verksemdene med til saman 105 tilsette vel i hus. Den komande helga brakar det laus med eit tettpakka opningsprogram der alle leigetakarane på ulike vis har vore involvert på arrangementssida: Urpremiere på teaterstykket «Tollak til Ingeborg» av Tore Renberg, Linda Eides språksjåv, ein stor språkkonferanse, familiefest og konsert med Synne Vo.
Redaksjonssjef NRK Vestland, Terje Gilleshammer, peiker særleg på samlokaliseringa av Nynorsk mediesenter og Nynorsk avissenter som ein av dei viktige bonusane det nye huset gir. Foto: Bodil Moldskred/ NRK
Styrkt rekruttering
Redaksjonssjef i NRK Vest, Terje Gilleshammer, seier til NPK at den 31 mann store staben er svært glade for endeleg å vere på plass i nye og framtidsretta lokale. Sjølv om vegen fram til realisering av bygget har teke tid, har den også heile tida vore prega av velvilje og entusiasme, fortel han. Gilleshammer peiker særleg på samlokaliseringa av Nynorsk mediesenter og Nynorsk avissenter som ein av dei svært viktige bonusane det nye huset gir:
– Samla har begge mediesentra kvart år lært opp 20 nye nynorskjournalistar, men på ulike plassar. No kan me ha felles undervisning og felles førelesarar, og ikkje minst tilby elevane eit mykje større sosialt felleskap. Det vil gje oss ein unik posisjon i høve til rekruttering framover.
Skuleelevar skifter ofte målform fordi nesten alt dei les er på bokmål. Meir nynorsk i media, større merksemd om den nynorske litteraturen og eit styrka nynorskteater skal vere ei motvekt til utviklinga. Alt dette finn ein på Nynorskhuset. Foto: Heidi Hattestein
I mål med maratonet
Margunn Grytten Selvik fortel at dei tre aktørane på huset er samla gjennom ei felles styringsgruppe, som skal sjå til at Nynorskhuset fyller føremåla:
– Hovudoppgåva til huset er å styrke dei miljøa som allereie er her, mellom anna ved indremedisinske aktivitetar som fagleg samarbeid på tvers og felles sosiale tiltak. Men Nynorskhuset skal også vere eit hus for alle, og der me til dømes går saman om å tilby publikum kurs og konferansar. Opningshelga er eit godt døme på det, seier ho.
Teater Vestland opnar Nynorskhuset med framsyninga Tollak til Ingeborg av Tore Renberg, i samarbeid med Riksteatret. Her blir noko av den store produksjonen lasta inn. Foto: Heidi Hattestein
Første etasje er sjølve hjartet i bygget. I tillegg til den store teatersalen, husar den foajeen med restauranten Røyst, som er open fem dagar i veka. Det store arealet også eit amfi til mindre framsyningar og samtaler og ei sone med bøker.
– Det finst nynorskhus i Oslo og nynorskscene i Bergen, og klynger er heller ikkje uvanleg. Me veit likevel ikkje om andre stader som har den same kombinasjonen som oss, eller med så mange tilsette. Det er uansett unikt for oss. Med det sagt, burde det ha vore nynorskhus i alle byar, seier Grytten Selvik, som gleder seg til å sparke i gang opningshelga.
Ho samanliknar den siste tida som å ha vore på på oppløpssida på eit langt maraton – og der målstreken endeleg er i sikte:
Over 16 prosent av nynorskbrukarane har fått negative tilbakemeldingar for språkbruken sin det siste året.
To tredjedelar av nynorskbrukarane er heilt einige i at dei er stolte over å bruka nynorsk. 11 prosent svarar at dei er litt einige i dette. Berre 4 prosent er litt eller heilt ueinige.
Det viser ei spørjeundersøking utført av Norstat på oppdrag for Nynorskhuset i Førde og fleire nynorske organisasjonar.
Nynorskhuset opnar 28. september i Førde, og dagen etter blir språkkonferansen «Nynorsk i rampelyset» arrangert i dei nye lokala. Her blir det sett søkelys på korleis det er å vere nynorskbrukar i 2023.
Kjenner seg aksepterte
56 prosent av nynorskbrukarane svarar at dei føler at det er akseptert for dei å skriva nynorsk i lokalsamfunnet sitt. Minst akseptert synest det å vera i Nord-Noreg og Oslo. Færre unge enn eldre kjenner at det er akseptert å skriva nynorsk, og éin av fire unge nynorskbrukarar mellom 15 og 29 år har opplevd å få negative tilbakemeldingar for å skriva nynorsk det siste året.
– Det er kjekt å sjå at dei fleste nynorskbrukarane kjenner seg aksepterte for språket sitt, men det er samstundes ingen tvil om at me framleis har ein veg å gå. Det er ikkje bra at så mange unge har fått negative tilbakemeldingar på nynorsken sin – det handlar til sjuande og sist om identiteten til unge menneske, seier Rune Fossum Lillesvangstu, leiar ved NRK Nynorsk mediesenter.
Dagleg leiar i LNK, Svein Olav Brandtzæg Langåker. Foto: Magne Langåker
– Alvorleg
Flest negative tilbakemeldingar har dei 31 nynorskskrivande studentane som svara på undersøkinga fått. Meir enn éin av tre av desse har fått negative tilbakemeldingar det siste året fordi dei skriv nynorsk.
– Det er alvorleg at så pass mange opplever å få negative tilbakemeldingar på det norske skriftspråket sitt. Tala for dei unge er små, og derfor usikre, men viss det verkeleg er slik at ein så stor del nynorskskrivande unge og studentar opplever å få negative tilbakemeldingar på å skriva nynorsk, så er det eit svært alvorleg, seier Svein Olav B. Langåker, dagleg leiar i Landssamanslutninga av nynorskkommunar.
I tala for nynorskbrukarane må ein ta høgde for feilmarginar på grunn av få svar.
Flest unge skriv dialekt
Til saman har over 5200 personar svara på den nettbaserte undersøkinga til Norstat. 19 prosent svarar at dei oftast skriv dialekt i private meldingar og sosiale medium, og fire prosent svarar at dei skriv nynorsk. 73 prosent svarar at dei skriv oftast bokmål, og to prosent svarar engelsk.
Dialektbruken er størst blant dei unge under 30 år. Éin av tre unge under 30 år skriv dialekt i private samanhengar. Fire prosent av dei unge under 30 år skriv oftast engelsk i private meldingar og sosiale medium.
Språkskiftarane
Fleire av dei som hadde nynorsk på barneskulen skiftar til bokmål i løpet av livet. Av dei som hadde nynorsk på barneskulen, men no oftast bruker bokmål i private meldingar og sosiale medium, er det nesten ni av ti som òg bruker bokmål på jobb. Under 40 prosent av desse føler at det er heilt akseptert å bruka nynorsk på jobb, og akkurat 40 prosent kjenner det er akseptert i lokalsamfunnet. 55 prosent av desse står fritt til å velja kva skriftspråk dei vil bruka i jobbsamanheng.
– Denne veka opnar me Nynorskhuset i Førde. Her finn me ei av dei største nynorskklyngene i landet innanfor media, kultur og formidling. Me håpar at det kan bli eit kraftsentrum som òg kan vera med på å gjera nynorsken meir akseptert, seier han.
Undersøkinga er betalt av Nynorsk kultursentrum, Noregs Mållag og Nynorskhuset (med støtte Vestland fylkeskommune) og gjennomført av Norstat i samarbeid med NRK Analyse, NRK Nynorsk Mediesenter og Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK).
I dag er det beint fram tilfeldig om ein student går ut av lærarutdanninga med kunnskap og kompetanse til å gje nynorskelevane ei god opplæring i og på språket deira.
Kva nynorskhjelp lærarstudentane får gjennom fem år på studiet, kjem an på kvar dei studerer og kven som arbeider ved utdanningane.
Låg nynorskkompetanse blant lærarar er eitt av dei største trugsmåla mot nynorsken i skulen og ein av grunnane til språkskifte, særleg i språkblanda område der nynorsk og bokmål lever side om side. Det er ulike praksisar for å gje nynorskopplæring i lærarutdanningane på dei ulike utdanningsinstitusjonane. Det finst ikkje eit system for å sikre at lærarutdanningane gjer framtidige lærarar, uansett kva fag, kompetente til å undervise på og i nynorsk som hovudmål.
Læreplanverket definerer lesing og skriving som grunnleggjande ferdigheiter som skal øvast opp i alle fag. Det er ferdigheiter som er viktige for utviklinga av identitet og sosiale relasjonar hjå elevane, og for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Difor er det ferdigheiter elevane bør få øve på i alle fag. Då må lærararstudentane i alle fag få nok trening gjennom studiet til at dei kjenner seg så trygge i nynorsken, at dei kan lære han vekk. Det vil opne for at også nynorskelevar kan få den avgjerande mengdetreninga som ligg til grunn for ei god lese- og skriveopplæring.
Rammeplanane for lærarutdanninga må stille klare krav til kva språkkompetanse lærarstudentane skal ende opp med. All forsking som er gjort på feltet, viser at formuleringane som er i rammeplanane, er sentrale for nynorskopplæringa. Ein treng tydelege forventingar og målsettingar.
Vi må sikre at anten du tek lærarutdanninga i Sogndal, på Hamar eller i Oslo, så blir du ein lærar som også meistrar nynorsk så godt at du kan undervise på språket. For i minst 3000 klasserom rundt i Noreg er det nynorsk som er undervisningsspråket. Det er norske kommunar som skal rekruttere lærarar til desse klasseromma. Difor må det stå på vitnemålet til lærarstudentane kva kompetanse dei har for å drive opplæring i og på nynorsk. Utdanning av nye lærarar er viktig for framtida for norsk språk. Då må ei god lærarutdanning gje lærarstudentane den naudsynte kunnskapen og kompetansen.
Me bruker cookies og andre tekniske løysingar for å forbetra opplevinga di av nettstaden vår, analysera bruksmønster og levera relevante annonser. I den oppdaterte personvernerklæringa vår kan du lesa meir om kva for informasjon me samlar inn og korleis denne blir brukt.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
