Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar.
På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane (LNK) no lansert eit ope og digitalt nynorskkurs for lærarar. Kurset er utvikla av Jan Olav Fretland, tidlegare dosent ved Høgskulen på Vestland, og ein nestor innanfor nynorskdidaktikken.
– Først og fremst ønskjer me at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar, slik at undervisninga av elevane i bergensskolen blir best mogeleg, seier Gry Verene Wilhelmsen, rådgjevar i avdelinga for kvalitetsutvikling i skuleetaten til Bergen kommune.
Interaktivt
Kurset er sett saman av fleire videoar og oppgåver som deltakarane får løysa digitalt.
– Det blir spennande å sjå korleis dette blir tatt i mot. Kurset er lagt opp med sju forskjellige økter der me går gjennom kvifor me har nynorsk, skrivereglar for god nynorsk og korleis ein får til god undervising i nynorsk – og oppgåver som deltakarane får løysa undervegs, fortel Jan Olav Fretland.
Glad for samarbeid
Dagleg leiar Svein Olav B. Langåker er veldig glad for samarbeidet med Bergen kommune om kurset.
– Kurset er lagt opp slik at det er ope for alle å bruka det, og me håpar det blir eit nyttig og mykje brukt tilbod for lærarar. Me er heldige som har hatt med oss Jan Olav Fretland og Fretland & Fretland til å utvikla kurset digitalt.
Kurset er finansiert etter eit budsjettforlik mellom byrådet i Bergen i fjor (Ap, V, KrF og MDG) og avtalen deira med SV, Raudt og Senterpartiets Steinulf Tungesvik og Stig Torgersen.
Denne helga opnar Nynorskhuset i Førde. Målet er rett og slett å bli eit nasjonalt kraftsentrum for språk og kultur.
– Sogn og Fjordane er på mange måtar det nynorske grunnfjellet. Folk her har eit sterkt språkengasjement, og kultur-og medieinstitusjonane har i stor grad bidrege til å skape det engasjementet. Slik sett var det heilt naturleg at Nynorskhuset skulle ligge i Førde, seier Margunn Grytten Selvik, som er leiar av styringsgruppa i Nynorskhuset og direktør for Teater Vestland AS.
I 2015 kåra Kulturdepartementet Førde til årets nynorskkommune for arbeidet med å styrke den språklege kvaliteten og identiteten i Førde. Margunn Grytten Selvik, som er leiar av styringsgruppa i Nynorskhuset og direktør for Teater Vestland, meiner kultur-og medieinstitusjonane i distriktet har bidrege til det. Foto: Heidi Hattestein
Felles grunnmur
Nær 5500 kvadratmeter fordelt på fem etasjar midt i Førde sentrum er det blitt, og dei er der alle saman; Teater Vestland, NRK Vestland med Nynorsk mediesenter og avisa Firda med Nynorsk avissenter. Om mediebedriftene og kulturinstitusjonen har ulike oppdrag, står dei alle på ein solid grunnmur forma av det nynorske språket. Og det var altså dette som var kongstanken då Arve Sandal fekk ideen til storstova for over seks år sidan; at leigetakarane i huset gjennom eit fysisk fellesskap skulle inspirere og styrkje kvarandre og samla vere ei viktig motvekt til den pågåande forvitringa av nynorsken.
No er alle verksemdene med til saman 105 tilsette vel i hus. Den komande helga brakar det laus med eit tettpakka opningsprogram der alle leigetakarane på ulike vis har vore involvert på arrangementssida: Urpremiere på teaterstykket «Tollak til Ingeborg» av Tore Renberg, Linda Eides språksjåv, ein stor språkkonferanse, familiefest og konsert med Synne Vo.
Redaksjonssjef NRK Vestland, Terje Gilleshammer, peiker særleg på samlokaliseringa av Nynorsk mediesenter og Nynorsk avissenter som ein av dei viktige bonusane det nye huset gir. Foto: Bodil Moldskred/ NRK
Styrkt rekruttering
Redaksjonssjef i NRK Vest, Terje Gilleshammer, seier til NPK at den 31 mann store staben er svært glade for endeleg å vere på plass i nye og framtidsretta lokale. Sjølv om vegen fram til realisering av bygget har teke tid, har den også heile tida vore prega av velvilje og entusiasme, fortel han. Gilleshammer peiker særleg på samlokaliseringa av Nynorsk mediesenter og Nynorsk avissenter som ein av dei svært viktige bonusane det nye huset gir:
– Samla har begge mediesentra kvart år lært opp 20 nye nynorskjournalistar, men på ulike plassar. No kan me ha felles undervisning og felles førelesarar, og ikkje minst tilby elevane eit mykje større sosialt felleskap. Det vil gje oss ein unik posisjon i høve til rekruttering framover.
Skuleelevar skifter ofte målform fordi nesten alt dei les er på bokmål. Meir nynorsk i media, større merksemd om den nynorske litteraturen og eit styrka nynorskteater skal vere ei motvekt til utviklinga. Alt dette finn ein på Nynorskhuset. Foto: Heidi Hattestein
I mål med maratonet
Margunn Grytten Selvik fortel at dei tre aktørane på huset er samla gjennom ei felles styringsgruppe, som skal sjå til at Nynorskhuset fyller føremåla:
– Hovudoppgåva til huset er å styrke dei miljøa som allereie er her, mellom anna ved indremedisinske aktivitetar som fagleg samarbeid på tvers og felles sosiale tiltak. Men Nynorskhuset skal også vere eit hus for alle, og der me til dømes går saman om å tilby publikum kurs og konferansar. Opningshelga er eit godt døme på det, seier ho.
Teater Vestland opnar Nynorskhuset med framsyninga Tollak til Ingeborg av Tore Renberg, i samarbeid med Riksteatret. Her blir noko av den store produksjonen lasta inn. Foto: Heidi Hattestein
Første etasje er sjølve hjartet i bygget. I tillegg til den store teatersalen, husar den foajeen med restauranten Røyst, som er open fem dagar i veka. Det store arealet også eit amfi til mindre framsyningar og samtaler og ei sone med bøker.
– Det finst nynorskhus i Oslo og nynorskscene i Bergen, og klynger er heller ikkje uvanleg. Me veit likevel ikkje om andre stader som har den same kombinasjonen som oss, eller med så mange tilsette. Det er uansett unikt for oss. Med det sagt, burde det ha vore nynorskhus i alle byar, seier Grytten Selvik, som gleder seg til å sparke i gang opningshelga.
Ho samanliknar den siste tida som å ha vore på på oppløpssida på eit langt maraton – og der målstreken endeleg er i sikte:
Over 16 prosent av nynorskbrukarane har fått negative tilbakemeldingar for språkbruken sin det siste året.
To tredjedelar av nynorskbrukarane er heilt einige i at dei er stolte over å bruka nynorsk. 11 prosent svarar at dei er litt einige i dette. Berre 4 prosent er litt eller heilt ueinige.
Det viser ei spørjeundersøking utført av Norstat på oppdrag for Nynorskhuset i Førde og fleire nynorske organisasjonar.
Nynorskhuset opnar 28. september i Førde, og dagen etter blir språkkonferansen «Nynorsk i rampelyset» arrangert i dei nye lokala. Her blir det sett søkelys på korleis det er å vere nynorskbrukar i 2023.
Kjenner seg aksepterte
56 prosent av nynorskbrukarane svarar at dei føler at det er akseptert for dei å skriva nynorsk i lokalsamfunnet sitt. Minst akseptert synest det å vera i Nord-Noreg og Oslo. Færre unge enn eldre kjenner at det er akseptert å skriva nynorsk, og éin av fire unge nynorskbrukarar mellom 15 og 29 år har opplevd å få negative tilbakemeldingar for å skriva nynorsk det siste året.
– Det er kjekt å sjå at dei fleste nynorskbrukarane kjenner seg aksepterte for språket sitt, men det er samstundes ingen tvil om at me framleis har ein veg å gå. Det er ikkje bra at så mange unge har fått negative tilbakemeldingar på nynorsken sin – det handlar til sjuande og sist om identiteten til unge menneske, seier Rune Fossum Lillesvangstu, leiar ved NRK Nynorsk mediesenter.
Dagleg leiar i LNK, Svein Olav Brandtzæg Langåker. Foto: Magne Langåker
– Alvorleg
Flest negative tilbakemeldingar har dei 31 nynorskskrivande studentane som svara på undersøkinga fått. Meir enn éin av tre av desse har fått negative tilbakemeldingar det siste året fordi dei skriv nynorsk.
– Det er alvorleg at så pass mange opplever å få negative tilbakemeldingar på det norske skriftspråket sitt. Tala for dei unge er små, og derfor usikre, men viss det verkeleg er slik at ein så stor del nynorskskrivande unge og studentar opplever å få negative tilbakemeldingar på å skriva nynorsk, så er det eit svært alvorleg, seier Svein Olav B. Langåker, dagleg leiar i Landssamanslutninga av nynorskkommunar.
I tala for nynorskbrukarane må ein ta høgde for feilmarginar på grunn av få svar.
Flest unge skriv dialekt
Til saman har over 5200 personar svara på den nettbaserte undersøkinga til Norstat. 19 prosent svarar at dei oftast skriv dialekt i private meldingar og sosiale medium, og fire prosent svarar at dei skriv nynorsk. 73 prosent svarar at dei skriv oftast bokmål, og to prosent svarar engelsk.
Dialektbruken er størst blant dei unge under 30 år. Éin av tre unge under 30 år skriv dialekt i private samanhengar. Fire prosent av dei unge under 30 år skriv oftast engelsk i private meldingar og sosiale medium.
Språkskiftarane
Fleire av dei som hadde nynorsk på barneskulen skiftar til bokmål i løpet av livet. Av dei som hadde nynorsk på barneskulen, men no oftast bruker bokmål i private meldingar og sosiale medium, er det nesten ni av ti som òg bruker bokmål på jobb. Under 40 prosent av desse føler at det er heilt akseptert å bruka nynorsk på jobb, og akkurat 40 prosent kjenner det er akseptert i lokalsamfunnet. 55 prosent av desse står fritt til å velja kva skriftspråk dei vil bruka i jobbsamanheng.
– Denne veka opnar me Nynorskhuset i Førde. Her finn me ei av dei største nynorskklyngene i landet innanfor media, kultur og formidling. Me håpar at det kan bli eit kraftsentrum som òg kan vera med på å gjera nynorsken meir akseptert, seier han.
Undersøkinga er betalt av Nynorsk kultursentrum, Noregs Mållag og Nynorskhuset (med støtte Vestland fylkeskommune) og gjennomført av Norstat i samarbeid med NRK Analyse, NRK Nynorsk Mediesenter og Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK).
I dag er det beint fram tilfeldig om ein student går ut av lærarutdanninga med kunnskap og kompetanse til å gje nynorskelevane ei god opplæring i og på språket deira.
Kva nynorskhjelp lærarstudentane får gjennom fem år på studiet, kjem an på kvar dei studerer og kven som arbeider ved utdanningane.
Låg nynorskkompetanse blant lærarar er eitt av dei største trugsmåla mot nynorsken i skulen og ein av grunnane til språkskifte, særleg i språkblanda område der nynorsk og bokmål lever side om side. Det er ulike praksisar for å gje nynorskopplæring i lærarutdanningane på dei ulike utdanningsinstitusjonane. Det finst ikkje eit system for å sikre at lærarutdanningane gjer framtidige lærarar, uansett kva fag, kompetente til å undervise på og i nynorsk som hovudmål.
Læreplanverket definerer lesing og skriving som grunnleggjande ferdigheiter som skal øvast opp i alle fag. Det er ferdigheiter som er viktige for utviklinga av identitet og sosiale relasjonar hjå elevane, og for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Difor er det ferdigheiter elevane bør få øve på i alle fag. Då må lærararstudentane i alle fag få nok trening gjennom studiet til at dei kjenner seg så trygge i nynorsken, at dei kan lære han vekk. Det vil opne for at også nynorskelevar kan få den avgjerande mengdetreninga som ligg til grunn for ei god lese- og skriveopplæring.
Rammeplanane for lærarutdanninga må stille klare krav til kva språkkompetanse lærarstudentane skal ende opp med. All forsking som er gjort på feltet, viser at formuleringane som er i rammeplanane, er sentrale for nynorskopplæringa. Ein treng tydelege forventingar og målsettingar.
Vi må sikre at anten du tek lærarutdanninga i Sogndal, på Hamar eller i Oslo, så blir du ein lærar som også meistrar nynorsk så godt at du kan undervise på språket. For i minst 3000 klasserom rundt i Noreg er det nynorsk som er undervisningsspråket. Det er norske kommunar som skal rekruttere lærarar til desse klasseromma. Difor må det stå på vitnemålet til lærarstudentane kva kompetanse dei har for å drive opplæring i og på nynorsk. Utdanning av nye lærarar er viktig for framtida for norsk språk. Då må ei god lærarutdanning gje lærarstudentane den naudsynte kunnskapen og kompetansen.
Handlingsplanen til regjeringa for norsk fagspråk møter kritikk frå professor som meiner regjeringa prioriterer det norske språket over kvalitet i forskinga.
– Engelsk er språket på forskinga. Viss ein vil halde oppe god forsking ved norske institusjonar, må det skje på engelsk, seier professor Tore Wig i statsvitskap ved Universitetet i Oslo (UiO) til Klassekampen.
Onsdag la forskings- og høgare utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) og kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) fram ein handlingsplan for norsk fagspråk.
Her blir det foreslått at faste tilsette som skal undervise ved universitet og høgskular, må lære seg norsk på nivå B2 innan tre år etter tilsetjing og at studentar skal ha rett til å skrive både bachelor- og masteroppgåver på norsk.
Regjeringa vil i tillegg gjere tydeleg ansvaret til institusjonane for å bruke norsk eller samisk som undervisningsspråk.
Fryktar konsekvensane
– På sikt vil dette svekkje forskingskvaliteten i Noreg. Kva er viktigast: at vi får god kreftforsking i Noreg, eller at ho går føre seg på norsk, spør Wig.
Men Borten Moe viser til at 90 prosent av den vitskaplege publiseringa frå norske institusjonar er på engelsk, og at mengda engelsk i undervisninga er nær dobla på ti år.
Han understrekar at regjeringa anerkjenner at mykje forsking går føre seg på engelsk.
– Det er ikkje noko motsetningsforhold mellom å delta i det internasjonale kunnskapssamfunnet og samtidig halde oppe eit fullverdig norsk språk, seier han.
– Må sameinast med norske interesser
Regjeringa er klar over at det er nødvendig å publisere på engelsk for å delta i det globale kunnskapsmiljøet, understrekar Borten Moe.
– Institusjonane skal framleis kunne rekruttere internasjonalt, og forskarane skal framleis kunne publisere på engelsk. Men vi må drive internasjonalisering på ein måte som kan sameinast med våre eigne, norske interesser, seier han.
Men rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, fryktar byråkrati og regelrytteri, og seier nei til språkkrav for utlendingar. Han er sterkt kritisk til handlingsplanen.
– Vi vil gjerne vere med og styrkje norsk fagspråk. Men det får vi ikkje til med byråkrati og firkanta regelverk, seier Stølen til Khrono.
Framtida Junior fekk prisen “Årets nynorskbrukar 2023” for å bryte veg for meir nynorsk på digitale medieflater og for å skrive om varierte emne for 7–13-åringar.
I grunngjevinga til prisutdelinga skriv Nynorsk kultursentrum:
«Framtida Junior byggjer på ein lang nynorsk tradisjon for å setje barnet i sentrum i barneformidlinga – frå Norsk Barneblad og Rasmus Løland og fram til i dag. Samstundes har dei fornya tradisjonen og møter barna med aktuelt innhald på flatene dei allereie er på. Det har vore fleire forsøk på barneaviser sidan 2010, men berre to har overlevd: Aftenposten Junior og Framtida Junior. I eit medielandskap der nynorsk er lite synleg i dei nasjonale dagsavisene, har dei gjort nynorsk meir tilgjengeleg for barn både i papiraviser og digitalt», heiter det i grunngjevinga.
– Vi har heile tida søkt råd hos barn om kva dei har lyst å lese om. Vi arbeider litt etter den same demokratiske tanken som Ivar Aasen gjorde då han var i 20-åra. Kven som helst skal få delta i samfunnet og seie si meining. Barna skal få seie kva dei meiner og delta i ordskiftet, sa Svein Olav Langåker, då han tok i mot prisen under Festspela.
Prisen Årets nynorskbrukar, som er på 100.000 kroner og eit diplom, blir delt ut av styret i Nynorsk kultursentrum til ein person eller institusjon som syner evne til å bryte med språklege og kulturelle konvensjonar om bruk av nynorsk, og som gjer det lettare å vere nynorskbrukar gjennom sitt føredøme.
Andelen nynorsk i NRK har auka noko, men det er framleis eit stykke igjen til målet, viser Medietilsynets tilsynsrapport for fjoråret.
Direktør Mari Velsand i Medietilsynet meiner utviklinga tyder på at NRKs tiltak, som å bruke nynorskrobot, har hatt ein positiv effekt på nett.
– Medietilsynet vurderer likevel at utviklinga går for sakte på radio, og vi meiner derfor at NRK må utvikle strukturar og system som fremjar auka bruk av nynorsk, seier ho i ei pressemelding.
NRK skal ha minst 25 prosent nynorsk på TV, radio og nett.
I 2022 auka andelen nynorsk på nett frå i underkant av 19 prosent året før til nesten 21 prosent, som er den høgaste andelen dei har hatt på nett nokosinne.
Nynorskdelen auka også på radio, men her var auken mykje svakare, frå 22,7 prosent i 2021 til 23,2 prosent i 2022. På TV oppfylte NRK kravet, men nynorskdelen gjekk ned frå 29 prosent i 2021 til 27,6 i 2022.
Strålande sommarvêr la rammene for ei fantastisk festivalhelg, med eit variert og innhaldsrikt program og høg kunstnarleg kvalitet. Laurdag kveld fekk nærmare 650 gjestar oppleve ein magisk konsert med Bjørn Eidsvåg i Uteamfiet i Aasentunet.
Temaet for årets Festspel har vore «Barnet». Dette har vist igjen både i programmet og i valet av utøvarar for festivalen.
– Det har vore spesielt kjekt å kunne ha eit eige Festsprell-program og å sjå så mange barn kose seg under årets Festspel. Det har vore ei ære å ha så mange sterke forfattarar og dyktige kunstnarar på scener både i Aasentunet og andre stader i Ørsta og Volda denne helga, seier ansvarleg for Festspela Tone Slenes i ei pressemelding.
Nærare 3500 gjestar har vore innom festivalen.
– Gjestane har gitt oss gode tilbakemeldingar. Dei har opplevd programpostar som er både tankevekkjande og morosame, i tillegg til minneverdige musikalske opplevingar med både elektronika-, vise- og popmusikk, seier konstituert direktør Gaute Øvereng.
Høgdepunkta har stått i kø
Festspela opna offisielt med over 80 inviterte barn i Aasentunet. Ørsta og Volda ballettskule opna det heile med å danse Venskapsdansen, før Festspeldiktar Kari Stai las frå både ei av Jakob og Neikob-bøkene sine og den nyaste boka si Er det sant at.
Laurdag fekk dei som hadde møtt opp i Romedalen ei magisk musikalsk oppleving med fantastiske kulissar, då dei fekk sjå og høyre årets tingingsverk med Anna Kleiva og Vilde Tuv.
Festspeldiktar Kari Stai vart bokbada av Georg, Sebastian og Jakob frå tredje trinn på Øyra skule. Foto: Nynorsk kultursentrum
Litteraturen har stått i fokus gjennom eigne høgtlesingar og samtaler. Desse har vekt sterke følelsar både på scena og hjå publikum.
– Programpostane, med mellom andre forfattarane Olaug Nilssen, Brynjulf Jung Tjønn, Kari Stai, Maria Parr, Sigmund Løvåsen, Agnes Ravatn og Ruth Lillegraven, vart veldig godt mottekne, fortel Slenes.
– Eg har vore på mange besøk til skular og andre stader. Ikkje for å skryte altså, men poenget er at høgtlesing fungerer for folk i alle aldrar, sa Parr under ein av samtalane ho deltok i.
I tillegg til det annonserte programmet har det også vore fleire arrangement for skular og barnehagar med Festspeldiktaren og Framtida Junior, som er Årets nynorskbrukar. I tillegg har skular hatt forfattarane Ingunn Røyset og Sunniva Relling Berg på besøk.
Festspeldiktaren
Festspeldiktaren Kari Stai, som både er barnebokforfattar og illustratør, har delteke på fleire samtalar om forfattarskapen sin og om radarparet Jakob og Neikob. Ho deltok mellom i eit bokbad saman tre elevar frå tredje trinnet på Øyra skule – eller «bokdusj med badeKar(i) Stai», som Georg i panelet omtala bokbadet som.
– Det mest spennande med å vere Festspeldiktar har særleg vore det store spennet i dei ulike postane eg har fått delta i – frå å ha lesestund og filosofisk samtale med barnehagegrupper og eldre samla gjennom den kulturelle spaserstokken, til å ha samtalar med andre forfattarar på scenen. Alle desse samtalane har hatt eit godt spenn i tematikk, noko som har vore svært givande, sa Festspeldiktar Kari Stai.
Festspela 2024
Arbeidet med Festspela 6.–9. juni i 2024 er alt i gang. Då vil Festspeldiktaren vere forfattar og poet Knut Ødegård.
Ødegård, som bur i Molde og i Reykjavik, er kulturformidlar mellom Noreg og Island og ein forkjempar for menneskerettane. Han er den mest omsette nolevande norske poet , med diktbøker som er omsett til 42 språk. Ødegård har motteke ei rekkje prisar for forfattarskapen sin, og var mellom anna den første nynorskbrukaren som vart vald inn som medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.
Under Festspela i Aasentunet i Ørsta laurdag blir Brynjulf Jung Tjønn tildelt Nynorsk litteraturpris 2022 for diktsamlinga “Kvit, norsk mann”.
Boka til Tjønn har også tidlegare fått ei rekkje prisar, mellom anna Kritikarprisen og Ungdomens kritikarpris.
Det er Samlaget, Det Norske Teatret og Noregs Mållag som står bak Nynorsk litteraturpris. Prisen vart delt ut fyrste gong i 1982 og er eit diplom og 50.000 kroner. Juryen i år har vore Carl Morten Amundsen, Margit Walsø og Mariann Schjeide.
I grunngjevinga skriv juryen mellom anna:
«Sjeldan har ein jury vore så samstemte, aldri har vel eit jurymøte vore så kort. I møtet med desse dikta, eller skal vi seie dette lange diktet har vi kjent på den universelle gysande menneskelege erkjenninga, det som kan skje i møtet mellom tekst og individ når teksten leitar seg fram og finn omgåande feste. Og det rare, ei mellommenneskeleg erkjenning, sjølv om temaet det blir skrive om, ikkje er noko dei fleste av oss kan direkte kjenne oss att i. Likevel snakkar det til oss. Fordi vi kjenner oss att i menneska forfattaren har møtt på vegen. Ein som las dikta, sa «Eg fekk ei merkeleg form for dårleg samvit slik at eg ikkje kunne legge boka frå meg før eg hadde lese alt. Eg sat att med forståing, innsikt og ei kjensle av skam».
Prisvinnar Øystein Furevik gir folk nynorsk i ei verd prega av engelsk. For han er nemleg alt betre på nynorsk.
– For meg er nynorsk finare melodisk. Det er meir poetisk, og ikkje så akademisk, seier den ferske mottakaren av Kultur- og likestillingsdepartementets nynorskpris for journalistar i 2023 i ei pressemelding frå NRK Nynorsk Mediesenter.
Furevik jobbar til dagleg som assistent ved Førde ungdomsskule. Etter at han starta som journalist i gamer.no i 2002 har han skrive over 1900 artiklar og spelmeldingar for nettstaden. Alle på nynorsk. Av dei kring 30 som skriv for redaksjonen er dei to som skriv nynorsk.
Dagens heider står i kontrast til ein del av reaksjonane Furevik møtte då han som 20-åring starta som speljournalist. For nokre år sidan var det sidelange debattar i nettforum om nynorskbruken hans. Og seinast for nokre veker sidan var det sure kommentarar om språkbruken
– Eg var ikkje budd på hetsen, men eg kan ikkje bry meg. Og heldigvis har det endra seg, og det er mange som set pris på nynorsken. I dagens kommentarfelt så er det andre som forsvarer meg og språket. Og vi får mykje skryt, seier Furevik.
Frisk pust
I takketalen rosa han mellom anna den tidlegare redaktøren sin, Tor-Steinar Tangedal, for å ønske nynorsk på trykk.
For prisvinnaren var tildelinga av nynorskprisen ikkje berre ein språkpris, men også ei anerkjenning av spelverda og journalistikk knytt til den. Her i samtale med juryleiar Solveig Barstad og tidlegare redaktør for nettstaden gamer.no Tor-Steinar Tangedal.
– Eg synest det var ein frisk pust å ha meldingar på nynorsk. Det passa inn i målsettinga mi om at gamer.no skulle vere ei ny stemme i speljournalistikken. Eg meiner det gjorde nettstaden vår betre, sa Tangedal under panelsamtalen mellom han, prisvinnaren og juryleiar Solveig Barstad.
I grunngjevinga for prisen trekkjer juryen fram at Furevik sine tekstar er grundige, lettlesne og fulle av humor. Og dei er alle skrivne på nynorsk, trass i at spelverda er internasjonal og stort sett engelskspråkleg.
Fann att skrivegleda
Som ungdom var Furevik glad i å skrive, men interessa dabba veldig på vidaregåande. Det var først då han fekk lov til å skrive om det han verkeleg brenn for og engasjerer seg i, nemleg spel, at gleda dukka opp att. Det trur han er nøkkelen for andre som slit med motivasjon til å skrive.
Ser du på deg sjølv som eit førebilete for andre?
– Nei, men kan eg vere det så er det heilt nydeleg. Det er topp om andre kan få trua på at dei kan levere innhald på nynorsk ved å sjå at eg gjer det i spelverda.
Føremålet med Kulturdepartementet sin nynorskpris for journalistar er å fremje bruk av nynorsk i media og årleg ære ein dyktig journalist som brukar språket, og som er eit føredøme for andre. Prisen er på 75.000 kroner og eit kunstverk.
Det Norske Teatret troppa opp på Festspela for å lansere si nye kampanje for å tette finaniseringsgapet som har utvikla seg samanlikna med Nathionaltheatret. Nynorsk kultursentrum var snare med å melde seg på.
– Det har i lange tider vore uttala frå styresmaktene at dei to store, nasjonale teaterscenene skal ha lik finansiering. Men sidan 1990 har det utvikla seg eit gap i finansieringa som no utgjer ein skilnad på 27 millioner kroner. Dette gapet må vi tette!
Dette var bodskapen til teatersjef Erik Ulfsby då han tala for publikum i Aasentunet fredag 9. juni. Han tok med seg skodespelar Mimmi Tamba som framførte «Let It Go» frå Disney-musikalen Frost. Musikalen har premiere 14. oktober og gjendiktinga er av ingen ringare enn Runar Gudnason. Då skal «Let It Go» truleg bli til «Det må ut».
– Det er enormt viktig for nynorsken at så mykje som 100 000 barn vil få eit forhold til denne musikalen i nynorsk språkdrakt, sa teatersjefen då han lanserte kampanjen «Tett gapet».
Dei vender seg no til publikum og institusjonar for å vere med på dugnaden og finansiere kampanjen. Det er høve til å kjøpe plakatar og billettar til strøyma arrangement og dei aller største donasjonane går til å kjøpe eit sete i teatersalen.
Og Nynorsk kultursentrum var ikkje tunge å be.
– Det er klart vi skal stille opp for å tette gapet! Det Norske Teatret er enormt viktig for den nynorske skriftkulturen, sa konstituert direktør Gaute Øvereng etter at Nynorsk kultursentrum kjøpte den første stolen i høve teateret sin kampanje.
– Vi vil bidra til å sikre at Det Norske Teatret får ei rik framtid og kan halde fram som ein robust og kvalitetssterk kulturinstitusjon.
Me bruker cookies og andre tekniske løysingar for å forbetra opplevinga di av nettstaden vår, analysera bruksmønster og levera relevante annonser. I den oppdaterte personvernerklæringa vår kan du lesa meir om kva for informasjon me samlar inn og korleis denne blir brukt.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
