Heim Blogg Side 7

Meiner at ny opplæringslov er for dårleg

Hovudutval for opplæring og kompetanse i Vestland fylkeskommune meiner at framlegget til ny opplæringslov ikkje løyser utfordringa nynorskelevar har med å få læremiddel og læringsressursar på nynorsk.

Mange opplever at læremiddel og læringsressursar ikkje ligg føre på nynorsk på same tid som på bokmål, går det fram i ei pressemelding frå Vestland fylkeskommune.

– Det er uhaldbart, og det undergrev retten nynorskelevane har til å få opplæring på sitt eige skriftspråk, seier Karianne Torvanger, leiar for hovudutval for opplæring og kompetanse i pressemeldinga.

Eit samla hovudutval vedtok 25. april ein uttale der dei krev at definisjonen av læremiddel må omfamne alle læringsressursar og verktøy som er laga for eller som blir brukte i opplæringa.

Trass i at hovudutvalet er nøgde med at det i forslaget til ny opplæringslov vert føreslått å innføre krav utan vilkår om at skulane skal bruke skriveprogram som støttar både nynorsk og bokmål, meiner dei at dette ikkje er nok.

– Slik situasjonen er rundt om i norske klasserom i dag meiner hovudutvalet at det er nødvendig å lovfeste nynorskkrav til læringsressursar som er utvikla til bruk i skulen. Framlegget til ny opplæringslov tek ikkje høgde for dette slik det er lagt fram, kommenterer Alexander Fosse Andersen, medlem i hovudutval for opplæring og kompetanse og leiar for Nynorskfylket Vestland i pressemeldinga. (©NPK)

Direktør i Nynorsk kultursentrum har slutta

Styret i Nynorsk kultursentrum har gjort avtale med Per Magnus F. Sandsmark om at han går av som direktør med umiddelbar verknad. Styret vil ikkje kommentere saka ytterlegare.

Gaute Øvereng, som er administrasjonssjef i Nynorsk kultursentrum går inn som konstituert direktør fram til ny direktør er tilsett går det fram av ei pressemelding frå stiftinga.

– Når det gjeld bakgrunnen for avgjersla i styret har eg ikkje ønske av å gå nærmare inn på det, og heller ikkje innhaldet i avtalen, kommenterer styreleiar Reidar Sandal til NRK.

Nynorsk kultursentrum, musea for skriftkultur, arbeider for ein kulturell fellesskap der det språklege mangfaldet er sjølvsagt. Stiftinga eig og driv Haugesenteret og Poesifestivalen i Ulvik, Vinjesenteret og Litteraturdagane i Vinje og Aasentunet og Festspela i Ørsta. (©NPK)

Målskifte for barneskulen i Hjartdal

Onsdag sist veke vart det avgjord i kommunestyret at Hjartdal ungdomsskule byter frå nynorsk til bokmål.

Elevane i Hjartdal kommune har hatt nynorsk som hovudmål til og med ungdomsskulen. Det blir det ein slutt på frå hausten.

Onsdag avgjorde nemleg eit knapt fleirtal i kommunestyret at skulen skal gå over til bokmål.

Målforma har lenge vore eit heitt tema i kommunen.

Ei undersøking i regi av FAU på skulen tidlegare i år, viste at 85 prosent av foreldra og 77 prosent av elevane ønskte å byte ut nynorsken. Fleire elevar har valt å byte til bokmål då dei byrja på ungdomsskulen, ifølgje NRK.

I mars gjennomførte kommunen ei rådgivande folkeavstemming for å høyre kva bygdefolket meinte om saka. Den viste at eit lite fleirtal framleis ville behalde nynorsk som hovudmål.

Onsdag var det kommunepolitikarane som skulle ta den endelege avgjerda. Etter ein lang debatt stemde ni av representantane for å byte, medan åtte ville behalde nynorsk som hovudmål.

Ordførar Bengt Halvard Odden (Ap) stemde sjølv for bokmål, og er dermed nøgd med resultatet.

– Det er ei stor overvekt av elevar ved skulen som har søkt om og fått innvilga undervisning på bokmål. Det vi gjer no er eigentleg å tilpasse hovudregelen for opplæring i tråd med det elevane faktisk har hatt, kommenterer Odden til NRK. (©NPK)

Debutantpris for barne- og ungdomsbokforfattarar for første gong tildelt nynorsk roman

Trollkrittet er NBUs (Norske barne- og ungdomsbokforfattarar) debutantpris og går til ein lovande barne- eller ungdomsbokdebutant. I år går prisen til Therese Garshol Syversen for ungdomsromanen «Sting».

Dette er fyrste gong ei bok på nynorsk vinn prisen sidan den blei oppretta i 2011, skriv Samlaget. Prisen er på 25.000 kroner og vinnaren får også eit diplom laga av illustratør og forfattar Stian Hole. Juryen er det litterære rådet i NBU.

Namnet Trollkrittet er henta frå boka ved same namn av Zinken Hopp frå 1948

I «Sting» tek Garshol Syversen opp korleis ein kan halde ut det som ikkje er til å halde ut. Boka er ein sterk roman om minne, vald og om korleis ein på nytt kan finne lys i alt det som er mørkt. (©NPK)

Mållaget oppmodar om å markere nynorskdagen

0

Noregs Mållag og Norsk målungdom invitere alle i Noreg til å skrive nynorsk 12. mai.

Den 12. mai 1885 gjorde Stortinget eit historisk vedtak. Då vedtok Stortinget å likestille nynorsk og bokmål gjennom «jamstillingsvedtaket».

– Målet er å få sjå litt meir nynorsk rundt oss, særskilt på plassar der vi vanlegvis ikkje ser han, fortel Peder Lofnes Hauge, leiar i Noregs Mållag i ei sak på nettsidene til organisasjonen.

– Det er viktig å gjere det lett og artig å prøve seg på å skrive nynorsk. Sidan alle kjenner nynorsken frå skulen, kan det vere både dårlege og gode erfaringar med nynorsken. Vi ynskjer å utfordre dei som sjeldan eller aldri skriv nynorsk, seier Peder Lofnes Hauge.

Mållaget vil at dette skal vere ein dag der endå fleire får del i det flotte språket, og kanskje også verte kjende med Mållaget og Målungdomen på ein ny måte.

(©NPK)

Stadig fleire bedrifter nyttar nynorsk – og no har dei samla seg

Stadig fleire bedrifter, spesielt innan reiseliv, nyttar nynorsk i kommunikasjonen sin internt og i marknadsføringa mot den norske marknaden. No har nynorskbedriftene samla seg i ei eiga foreining.

Nynorsk bedriftsforum er ei samanslutning av ulike typar selskap som har det til felles at dei nyttar nynorsk. Eit landsdekkjande kontaktnett av og for nynorskbedrifter, som dei seier sjølve. Dagleg leiar Monika Haanes Waagan fortel at dei no har 25 medlemsbedrifter, og at det har kome nye til kvar månad sidan dei starta opp i november i fjor.

Tunge næringsaktørar på Sunnmøre, slik som Ulstein-gruppa og Mafoss (Maritim foreining for Søre Sunnmøre) var med på stiftinga av den nye organisasjonen. I styret, som blir leidd av Jan Thormodsæter frå Mafoss, er det også med folk frå Alti-kjøpesentera, Noregs Mållag og Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK).

Søkjemotoren Google

Haanes Waagan fortel at det er tre store utfordringar som nynorskbedrifter møter. Den første utfordringa er den største og viktigaste søkjemotoren på nettet, Google. For dei som hentar dei største kundegruppene sine frå marknadsføring på nettet, er det vanskeleg å bli synleg der. Det har med å gjere at nynorskord taper mot bokmålsord i kampen om å kome med i søket.

– Det er ikkje berre ei aktiv diskriminering av nynorske ord, men ei aktiv utsiling. No trur vi ikkje at dei gjer det for å diskriminere nynorsken, men praksisen gjer at det er det som skjer.

Kommunikasjonssjef Sondre Ronander i Google Noreg seier at dei heile tida jobbar med å forbetre systema sine, slik at dei lettare kan forstå og hjelpe alle med å finne det dei leiter etter, same kva språk dei brukar.

– For å få til dette vurderer systema ei rad faktorar, frå kva ord som blir vist på nettsida, kor ferskt innhaldet er og fleire ting, for å gi folk tilgang til dei mest relevante og beste søkjeresultata som er tilgjengelege. Kjernen av å levere relevant informasjon er evna vår til å forstå språk, og systema våre er ikkje perfekte. Kvart år gjer vi fleire tusen forbetringar i Google Søk. Vi testar desse for å sikre at dei verkeleg gjer opplevinga betre for dei milliardar av søk som blir gjort kvar dag, seier han til Nynorsk pressekontor.

Det andre problemet for mange nynorskbedrifter er kompetansen internt. Det er tilsette som ikkje kjenner seg trygge nok på språket til å bruke nynorsk, og det gjer kanskje at nøkkelpersonar internt må bruke mykje tid på språkvask eller rettleiing.

Tekniske løysingar

Det tredje problemet er ifølgje Haanes Waagan at det er vanskeleg å finne tekniske løysingar som støttar nynorsk. Bedriftene i dag nyttar svært mange ulike typar programvare og applikasjonar, og få er tilgjengelege på nynorsk. Det gjer at om ein ikkje ynskjer å gå inn eit kompromiss om språket, så må dei bruke pengar på å utvikle eigne løysingar.

– Vi ser også at selskap som er med i ei kjede, slik som mange hotell, kan ha problem med kommunikasjonen med systema til kjeda, som gjerne berre nyttar bokmål, seier ho.

Ho er også uroa over tendensen i samfunnet, ikkje minst i akademia, til at stadig meir går føre seg på engelsk. Og i den kampen står nynorsk mykje svakare enn bokmål.

– Trass i alle problema, så er det mange som vil bruke nynorsk. Hovudmotivasjonen er at det er vårt språk, og det handlar om identitet, stoltheit og samfunnsansvar. Nyleg var det ei handverksbedrift som melde seg inn, og leiaren gjorde det klart at han var villig til «å gå ei ekstra mil» for å kunne bruket språket sitt.

Monika Haanes Waagan seier at Nynorsk bedriftsforum ikkje skal vere moralistar og misjonærar for å få bedrifter til å bruke nynorsk, men at dei skal støtte og hjelpe dei som alt har teke eit val om å bruke nynorsk. Men ho ynskjer seg fleire medlemer forumet.

Det er tydeleg at stadig fleire reiselivsbedrifter i typiske nynorskområde på Vestlandet tek i bruk nynorsk som språk i marknadsføringa. Store hotell som Hotell Union i Geiranger på Sunnmøre og Hotell Alexandra i Loen i Nordfjord brukar berre nynorsk på dei norske sidene sine.

Historieforteljing

Tradisjonsrike Hotell Union på Øye i Nordangsdalen på Sunnmøre har også gått over til berre å bruke nynorsk på dei norske nettsidene sine.

– Det er heilt logisk for oss. Vi ligg midt i nynorskområdet, der historieforteljing er ein viktig del av verksemda vår. Dessutan er nynorsk eit mykje betre og rikare språk enn bokmål, seier dagleg leiar Mariann Øye.

Ho fortel at dei berre har fått positive tilbakemeldingar på at alt skriftleg som kjem frå hotellet, både i sosiale medium og på nettsidene, er på nynorsk. Det einaste problemet for dei har vore at ein del tilsette har hatt problem med språket i starten, men at dette har gått seg til fint.

Vidkjende hotell som Kviknes i Balestrand i Sogn nyttar også nynorsk. Det same er gjer Hofslund Fjordhotell i Sogndal. Medan hotell som er med i kjeder har nettsider på bokmål

Gamle og ærverdige Fleischers Hotell på Voss brukar rett nok bokmål, men konkurrenten Park Hotell Vossevangen nyttar utelukkande nynorsk.

Hotell Ullensvang i Hardanger har valt å bruke bokmål på dei norske nettsidene sine, og det same gjer Hotell Dalen i Telemark, sjølv om hotellet ligg i nynorskkommunen Tokke. Så det er blanda korleis bedriftene marknadsfører seg språkleg mot den norske marknaden.

Elles har mange av hotella engelske og tyske versjonar av nettsidene sine.

Nynorsk finansspråk

Tre sparebankar er også med i samanslutninga av nynorskbedrifter, Sparebanken Sogn og Fjordane, Luster Sparebank og Voss Sparebank. Sparebanken Møre og Sparebank 1 Søre Sunnmøre nyttar også mykje nynorsk, men er ikkje medlem av samanslutninga.

Kommunikasjonsdirektør Johanne Viken Sandnes i Sparebanken Sogn og Fjordane fortel at dei er klare på at nynorsk er forretningsspråket deira og ein del av identiteten og merkevara deira.

– Det er naturleg at vi som regionalbank nyttar nynorsk i den skriftlege kommunikasjonen vår, og vi brukar nynorsk uansett kvar vi annonserer, om det er i Oslo, Førde eller Bergen, seier ho til NPK.

Sandnes seier at dei generelt får få klagar på språkbruken, trass i at dei har veldig mange kundar utanfor Sogn og Fjordane. I all hovudsak er tilbakemeldingane på språket positive.

Når det gjeld problema med å nå fram i søkjemotoren Google, har ho ikkje inntrykk av at det er eit problem for dei.

– Det er nokre få søkjeord som ikkje harmonerer like godt, men vi jobbar stadig med å vere synlege, og vi opplever at vi viser godt igjen, seier kommunikasjonsdirektøren.

(©NPK)

Ny opplæringslov heng ikkje med i tida

Framlegget til ny opplæringslov stiller krav om at skriveprogram i skulen skal fungera like godt på nynorsk og bokmål. Men kvifor er det framleis lov å utvikla og kjøpa inn anna digitalt innhald, laga til bruk i skulen, berre på bokmål? Det tener korkje nynorskelevar eller bokmålselevar på, seier Språkrådet.

Språkrådet ropar hurra for lovfesting av krav til skriveprogram på begge skriftspråka og med korrekt rettskriving. Men departementet vidarefører i framlegget ein gammaldags definisjon av læremiddel som gjer at mykje av det digitale innhaldet som er utvikla til bruk i skulen, kan halda fram med å vera berre på bokmål eller på dårleg nynorsk. Det vil gjera det vanskeleg å nå målet om likeverdig språkopplæring.

Det såkalla parallellitetskravet i opplæringslova krev at alle læremiddel skal vera tilgjengelege både på bokmål og nynorsk til same tid og pris. I framlegget til ny opplæringslov står det: «Med «læremiddel» siktar ein til alle trykte og digitale element som er utvikla til bruk i opplæringa, som skal brukast regelmessig og dekkjer dei vesentlege delane av kompetansemåla eller er viktige for dei grunnleggjande ferdigheitene.»

Kunstig skilje

Men skulen brukar svært mange læringsressursar som ikkje fell inn under denne tronge definisjonen av læremiddel. Fleire av læringsressursane som er utvikla til bruk i skulen, slepp unna parallellitetskravet. Det skiljet departementet har laga mellom læremiddel og læringsressursar, opnar eit smotthol som kanskje er lønsamt for produsentar og kommunar, men for elevane blir det kostbart. Dei får ikkje møta og bruka dei norske språka i opplæringa.

– Målet er at alle barn i den norske skulen skal bli trygge brukarar av sitt eige språk. Då må regelverket løfta fram tydelege språkkrav til alle typar digitale ressursar som er utvikla til bruk i skuleverket, og som elevane faktisk møter i skulekvardagen, seier direktør i Språkrådet Åse Wetås, i ei pressemelding.

Det finst òg læringsportalar og -plattformer som er utvikla til bruk i skulen, og som er like mykje brukte som skriveprogramma, men dei finst det ingen reglar for. Kvifor er det slik?

Lovkrav verkar

«Om det blir strengare språkkrav i skulen, vil ein av to ting skje: Anten må vi forbetre produktet, eller så vil vi tapa anboda», sa Sondre Ronander, PR-ansvarleg i Google, på eit seminar i regi av Nordisk ministerråd og Språkrådet i fjor haust. Diskusjonen gjaldt skriveprogrammet i Google Chromebook, som mange skular brukar, men som ikkje har korrekt stavekontroll for nynorsk. Med det nye kravet til skriveprogram i framlegget til ny opplæringslov er lovkravet no på plass.

Marknaden rår. Det er all grunn til å venta at produsentar kjem til å utvikla nynorskversjonar av populære og gode læringsressursar dersom skulen ikkje lenger kan kjøpa inn produkt som berre er tilgjengelege på eitt av dei to likestilte norske skriftspråka.
Språkrådet meiner det er naudsynt å lovfesta eit krav om at digitale læringsressursar som er utvikla med skulen som primærmålgruppe, skal finnast både på nynorsk og bokmål.

Lovkravet bør òg omfatta læringsportalane og -plattformene. Berre med desse endringane vil Stortinget kunne sikra nynorskelevane og bokmålselevane ei likeverdig opplæring.

Mellom appar og bærbare skjermar heve nynorsken mista sin heim

Kunnskapsdepartementet er asfalten nynorske løvetannbarn må sprenge seg gjennom.

Alle norske elevar har lenge hatt rett til læremiddel på eige språk, men tida der eit læremiddel var éi fysisk bok i kvart fag, er forbi. Penn og papir blir bytte ut med PC og padde, og skjermtida aukar. I løpet av ein skuledag er elevane innom ei lang rekkje digitale læremiddel, læringsressursar, appar og verktøy – og berre eit fåtal finst på nynorsk.

Noregs Mållag meiner Stortinget må lovfeste krav om nynorskversjonar av alle  læringsressursar som er laga for å bli brukte i opplæring. Berre slik kan vi sikre nynorskelevane ei like god opplæring som bokmålselevane.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) og regjeringa meiner det er eit urimeleg krav. Anten forstår ho ikkje kva det dreier seg om, eller så vil ho ikkje forstå. Konsekvensen er uansett at nynorskelevane blir tvinga til ei opplæring på feil språk.

Regjeringa lèt igjen øyra for det fortvilte ropet frå elevar, foreldre, lærarar og rektorar i nynorskkommunane. Som leiar i Mållaget blir eg ikkje berre fortvila, eg er forbanna rasande! Det er offisiell norsk språkpolitikk at det offentlege aktivt skal fremje nynorsk. Det minst brukte språket må bli favorisert for å jamne ut dei skeive tilhøva mellom språka våre. Men her ber vi ikkje om særtiltak. Vi ber om likeverd.

Nynorskelevane er ikkje andrerangs elevar, men styresmaktene vil ikkje gje dei like kår. Argumentasjonen deira er både lettbeint og vikarierande, og full av logiske brestar. Det er som dei ikkje veit kva dei snakkar om.

Eg kan forklare:

Eit nynorskkrav til digitale læringsressursar som er laga for skulen, vil utfordre “skolenes pedagogiske og faglege handlingsrom”, seier dei. Nynorskskulane har ikkje dette handlingsrommet i dag, dei er stort sett tvinga til å velje bokmål. Ingen vil misse noko valfridom av å kunne velje mellom språka. Dei som lagar desse appane og programma, bryr seg ikkje om nynorsk, men om pengar. Dei utnyttar den utydelege skilnaden mellom læremiddel og læringsressurs for å unngå nynorsk. Med lovkrav må dei lage nynorskversjonar for å kunne selje produkta sine til norske skular. Det er teknisk gjennomførbart, og kostar ikkje staten ei krone.

Regjeringa hevdar vidare kor urimeleg det ville vore om alle avisartiklar, leksikon eller kjelder på internett skulle ha nynorskkrav på seg for å bli brukte i klasserommet. Men det er ikkje det vi ber om! Departementet seier i klartekst at ein læringsressurs har faglig innhald, gjerne i mindre omfang [enn læremiddel, min merknad] og i avgrensa emne og tema. Regjeringa skil altså mellom generelle ressursar og læringsressursar som er utvikla for bruk i opplæring.

Men når dei brukar døme (avisartiklar, leksikon og kjelder på internett) frå den første kategorien som argument mot nynorskkrav for den andre kategorien, heng ikkje logikken deira på greip. Det er departementalt juks og grenselaust provoserande.

Vi og nynorskelevane har massiv støtte bak krava, frå norske kommunar, organisasjonar som Utdanningsforbundet og statens eige fagorgan for språkspørsmål, Språkrådet. Men mest interessant er den mobiliseringa vi ser på grasrota i regjeringspartia. Lokal- og fylkeslag i Arbeidarpartiet og Senterpartiet krev at regjeringa si vedtek endringa vi føreslår. Alle stortingsrepresentantane som snakka om lova då ho kom, understreka at ein ikkje har kome i mål. Det blei altså opna for endringar allereie før lovforslaget var éin time gamalt.

Det er det gode grunnar til: No er det Stortinget som har ansvaret for korleis lova blir. Og stortingsrepresentantane som vedtek lova i juni, skal sjå foreldra til nynorskelevane i auga og be om attval om to år.

Velkommen til landsting og 30-årsjubileum for LNK!

Me har gleda av å invitera dykk til landsting, årsmøte og 30-årsjubileum i Landssamanslutninga av nynorskkommunar. I år vert landstinget halde på Quality Sogndal Hotell 1. og 2. juni.
Landstinget er ein viktig møteplass for dei over 100 medlemmane våre, og me håpar de har høve til å koma slik at kommunen din blir representert. Målet vårt er at landstinget blir ein framtidsverkstad for nynorsk i kommunane.
Tema for konferansen er mellom anna:

• Robotane er her! Korleis kan språkteknologi hjelpa nynorskkommunane?
• Korleis kan kommunane nå dei unge?
• Identitetsskapande merkevarebygging
• Språkpolitikk og innkjøpsmakt i kommunane
• Nynorsk inspirasjon

Under landstinget vert det høve til å møta medlemene våre, ei rekkje deltakarar frå andre kommunar og bedrifter, samarbeidspartnarane våre og fleire interessante utstillarar.
Det vert som vanleg lagt stor vekt på ein god balanse mellom det faglege og det sosiale under konferansen. 1. juni inviterer me til festkveld med konsert med Stig Ulv.
Melder de dykk på innan 1. mai, så er kommunen med i trekkinga av abonnement på to klassesett av Framtida Junior i eit halvt år til ein verdi av 15000 kroner!
Me ønskjer dykk hjarteleg velkomen til landsting og 30-årsjubileum!

– Den nye opplæringslova er ikkje god nok for nynorskelevane

Fredag 24. mars 2023 la Tonje Brenna fram forslag til ny opplæringslov. Norsk Målungdom synest det er fleire gode framlegg for nynorskelevane, men at det viktigaste manglar i innspurten.

– Definisjonen på læremiddel i forslaget femnar om for lite. Det er ikkje nok med berre dei få og store læremidla. Opplæringslova må få med digitale læringsressursar, appar, plattformer og verktøy som faktisk blir brukt i skulen. Når skulen blir meir og meir digitalisert, gjer i praksis forslaget at nynorskelevane får sjå språket sitt mindre og mindre, seier Tobias Christensen Eikeland, leiar i Norsk Målungdom i ei pressemelding.

– Tiltaka må komma med opplæringslova, elles kjem nynorskelevane til å liggje bakpå i tiåra som kjem, legg Eikeland til.

Den noverande opplæringslova vart vedteken for 25 år sidan.

Samstundes er det ikkje berre grått, meiner leiaren i Norsk Målungdom:

– Me er svært nøgde med at det blir språkdelt ungdomsskule. At elevane kan gå i klassar der hovudmålet deira er undervisningsspråket ut heile grunnskulen, er eit viktig og naudsynt tiltak for å skape trygge språkbrukarar, også i randsonene. Det blir også eit absolutt krav om at skriveprogram i skulen skal stø nynorsk fullt ut. Dette har me jobba for lenge, og gjer at store selskap som Google ikkje lenger kan sova i timen.

Målblome til ålesundordførar Eva Vinje Aurdal

– Norske kommunar er viktige språkaktørar, og mellom 356 nyansar av kommunegrått har språket vårt både bøller og bestevener. Midt i det grå står Eva Vinje Aurdal som ei raud Ap-rose. Ho la hovudet på blokka for eit tospråkleg Ålesund, og sigra, sa Peder Lofnes Hauge, leiar i Noregs Mållag. 

Laurdag fekk ordførar Eva Vinje Aurdal tildelt Målblome av Mållaget som takk for hennar viktige arbeid for nynorsken i Ålesund.

– Aurdal har bidrege til å auke statusen til nynorsken, løfta han fram og gjort det litt enklare å vere nynorskbrukar i ein kvardag dominert av bokmålet, sa mållagsleiaren, under utdelinga på vårseminaret til Noregs Mållag, der Eva Vinje Aurdal fekk ståande applaus.

– Nynorsken har vind i segla i fleire av dei største byane i Noreg. Det har vi sett i både Bergen, Oslo og Stavanger dei siste åra. Eva Vinje Aurdal opna vindauga og let vinden blåse inn også på rådhuset i Ålesund, sa Hauge.

Under utdelinga framheva Aurdal kor viktig likestillinga mellom språka er.

– Skal nynorsk bli likestilt med bokmål må vi bade i språket. Det er rettferdig, sa ordføraren.

LNK om ny opplæringslov: – Stortinget må sikra meir nynorsk i skulen

Nynorskkommunane (LNK) er glad for at regjeringa vil lovfesta at skulen skal ha skriveprogram som støttar nynorsk, men meiner lova må oppdaterast for å gi nynorskelevane rett til læringsressursar på nynorsk.

– Skulen er ein heilt annan i dag enn då opplæringslova sist blei oppdatert. I den digitale skulen sit over 73000 nynorskelevar og må bruka verktøy og læringsressursar på feil språk, seier styreleiar i LNK, Sara Hamre Sekkingstad.

LNK meiner læremiddelsituasjonen må bli tilpassa dagens bruk av digitale plattformer og læringsverktøy.

– Framlegget til opplæringslov strammar ikkje godt nok inn definisjonen av eit læremiddel. Dermed er framleis like mange digitale læremiddel i ei gråsone, og praksisen med å tilby bokmålsversjonar til nynorskelevar kan halda fram, seier styreleiaren i LNK, og legg til:

– Dette set skuleeigar og dermed kommunane i ein vanskeleg situasjon som innkjøparar med uklare reglar å halda seg til. Dette er det fort nynorskelevane som taper på. Me håpar Stortinget vedtek ei ny opplæringslov som er klokkeklar i kravet til læremiddel og læringsverktøyprodusentane. Skal dei få innpass i skulen, må dei levera produkt på både nynorsk og bokmål.

Nøgd med krav til skriveprogram

For heile nynorskrørsla har det vore eit viktig krav å få inn eit absolutt krav til at skriveprogramma som blir brukte i skulen skal støtta både nynorsk og bokmål.

– Det er godt at regjeringa har lytta til dette. Slik situasjonen er i dag, så er det direkte skadeleg for elevane som skal læra å skriva nynorsk i skulen. I skriveprogramma til Google og Apple kan elevane få raude strekar under korrekt nynorsk og ingen raude strekar under det som er feil, fortel Svein Olav B. Langåker, dagleg leiar i LNK.

Ei undersøking LNK gjennomførte i fjor, viste at 30 prosent av skulane med nynorskelevar brukte skriveprogram utan godkjend nynorsk retteprogram. Frå 2024 blir det no forbode å bruka slike skriveprogram i skulen.