Heim Innspel Kommentar: Språkår og valår

Kommentar: Språkår og valår

Vi er inne i språkåret som aldri skal ta slutt, og vi er inne i eit nytt valår.

 

 

Politiske val kjem igjen med jamne mellomrom. Det er då vi blir kjende med politisk språk og politikarspråk, og nokre politikarar er også opptekne av språk generelt. Fleire parti tek konkret stilling til «språkspørsmålet» i sine program. Det tyder då som regel at ein trur ein kan fiske stemmer anten ved å støtte begge dei offisielle norske skriftspråka aktivt, eller ved å late som ein vil «hjelpe» nynorsken gjennom å gjere han valfri i skolen og i samfunnet. Nokre meiner helst at alt blir så mykje betre dersom vi berre kjem fram til eitt felles skriftspråk.

No har vi jo levd med to sidestilte skriftspråk i over hundre år, og sjølv om ein eventuelt har ulike politiske ståstader, må vel dei fleste kunne innrømme at vi har fått det betre og betre på alle måtar dei siste hundre åra. Det er altså neppe livet med to sidestilte skriftspråk som har skapt problem for det norske samfunnet. Enkelte av oss vil til og med meine at vi på mange måtar har blitt rikare av å dyrke det språklege mangfaldet.

Det kan godt hende at den eine eller andre irriterer seg over anten bokmål eller nynorsk eller dårleg språk generelt, men den eine eller den andre målforma eller begge er vel ikkje grunn nok til å stemme på eit parti? Eller er det det?

Vi har faktisk eit svært godt språkprogram under den noverande regjeringa. Stortingsmelding 35, Mål og meining, er eit ypparleg dokument. Men det er svært få som interesserer seg for det, og ein kan vel ikkje seie at politikarane har brydd seg så veldig mykje om alle detaljane i det heller. Kanskje regjeringa hugsa på det då dei tilsette ny kulturminister. Det var i alle fall ein manifestasjon av det språklege og kulturelle mangfaldet.

Vi skal vere stolte av alle dialektene og språkvariantane vi har, og vi skal bruke dei når vi snakkar politikk, om det no er heime, på lunsjrommet eller i det offentlege rommet. Dess meir språkleg variasjon vi tillèt innanfor dei rammene vi har, dess lettare blir det for den enkelte å bli høyrd i demokratiet. Språk opnar dører. Derfor skal politikarane kunne bruke si eiga dialekt, og dei skal kunne bruke den målforma dei måtte føle seg komfortable med – og det same gjeld oss andre. Dei vedtekne målformene er jamstilte og likeverdige. I neste omgang kan ein bruke språket og fylle det med innhald for å snakke om viktige ting i samfunnet – ikkje om ein skal ha a- eller en-endingar eller om ein skal skrive val eller valg. Godt val(g)!

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

LNK gler seg over pengar til læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar – men det er behov for meir

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK Dir) lyser ut 1,5 millionar kroner til læremiddel som skal brukast i opplæringa i norsk for vaksne...
Blant klassane på nynorske barneskular som bruker nettbrett eller pc minst éin gong i veka, er det 77 prosent som bruker digitale læringsressursar og læremiddel som berre finst på bokmål. Foto: Pixabay

Språkrådet testa KI-språket – fann grovare og fleire feil på nynorsk

Språkrådet har testa kor god ChatGPT i bokmål og nynorsk. Kunstig intelligens (KI) pregar stadig meir av kvardagen vår – på jobben, på skulen og...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Oslo kommune har to nynorskelevar i grunnskulen – får 11 millionar til språkdelte klassar på ungdomstrinnet

Mållaget er fortvila over at pengane til å sikra nynorskelevar i randsonene vert fordelt på alle kommunar. Saka vart først publisert på Framtida.no. Om foreldra til...