Heim Nyhende Bokmelding: Eit nynorsk skattkammer

Bokmelding: Eit nynorsk skattkammer

Denne boka gir oss heile den 125 år lange historia om Norsk Barneblad, frå 1887, då den unge Kristen Stalleland frå Grimstad gjerne ville gi borna noko å lese på sitt eige mål, landsmålet, og dermed starta opp bladet Sysvorti, og fram til den moderne utgåva av bladet i dag.

Det er ikkje småting det er snakk om, dei ordinære nummera har eit samla sidetal på meir enn 40 000 sider, og det har kome meir enn 140 teikneseriehefter og i overkant av 240 bøker, skriv forfattar Eirik Helleve i jubileumsboka.

I dag som tidlegare er den viktigaste oppgåva til bladet å gi borna lesestoff på nynorsk. Noko har likevel endra seg, skriv Helleve. I dag er det fleire teikneseriar enn før, samstundes som det er meir artiklar enn skjønnlitteratur. I følgje Helleve har bladet framleis mest sympati med landsbygda, men det også kjem tydeleg fram at ungdom i by og bygd har like interesser.

Boka er detaljert og vil gi dei fleste lesarane overraskande fakta og historier. Ho er oversiktleg og kan til tider nesten minne om eit oppslagsverk, der både bladet si historie og redaktørane av bladet blir grundig presenterte. Her møter me mellom andre Rasmus Løland, Klaus Sletten, Paal Kjilland, Olav Norheim og sitjande redaktør – og den første kvinnelege – Nana Rise-Lynum. Dei har alle sett sitt preg på Norsk Barneblad gjennom tidene.

Bladet har hatt generasjonar av lesarar, og i jubileumsboka møter ein att både sitat, utdrag, bilete og framsider frå den innhaldsrike historia. Helleve stiller vidare spørsmålet om Norsk Barneblad vart ei stormakt, slik Stalleland drøymde om tidleg på 1900-talet. Han slår fast at bladet i alle fall har vore viktig for mange – og om det ikkje har same posisjonen i dag som før, så er det framleis eit viktig blad.

 

 

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

LNK om ny opplæringslov: – Stortinget må sikra meir nynorsk i skulen

Nynorskkommunane (LNK) er glad for at regjeringa vil lovfesta at skulen skal ha skriveprogram som støttar nynorsk, men meiner lova må oppdaterast for å...

Mållaget: – Ny opplæringslov forsterkar den digitale læremiddelkrisa for nynorskelevane

– Situasjonen i nynorskklasseromma er alvorleg. Det sit over 73 000 nynorskelevar ved pultane sine og må bruke digitale læringsressursar på feil språk, seier...
Vidaregåande skule

Føreslår å fastsetja hovudmål på vidaregåande skular

I forslaget til ny opplæringslov føreslår regjeringa fleire større og mindre endringar til språk på skulane. Departementet føreslår blant anna: å vidareføra at kommunen skal...

Frieriet i Todalen – kva skjer med Vangsgutane no?

Vi har intervjua tekstforfattar Kjartan Helleve om dei siste hendingane rundt teikneseriefigurane Vangsgutane, som kom fram i siste utgåva om dei ved juletider. Faste...