Heim Nyhende Meiner journalistar bør snakke nynorsk

Meiner journalistar bør snakke nynorsk

NRK-journalist Astrid Brekken meiner nyhende ikkje skal presenterast på dialekt. I dag fekk ho Kulturdepartementets pris for nynorskjournalistar.

– NRK har ein praksis med at det skal brukast nynorsk eller bokmål når ein presenterer nyhende. Eg meiner denne praksisen ikkje skal rokkast med. I andre program bør det og vere ein ver varsam-plakat for dialektar, sa Brekken i takketala si.

Journalisten sjølv er frå Lesja og er ein gjennomført dialektbrukar. Ho uttrykte glede over at det er stor aksept for dialektbruk her i landet, men peika på kor stort mangfald det er i dialektane våre og korleis dette kan gjere terskelen for forståing høgare.

– Vi treng at skriftspråka blir dyrka og brukt også munnleg, sa ho. Brekken føreslo å byte ut slagordet “Skriv nynorsk, snakk dialekt” med “Skriv nynorsk, snakk dialekt og nynorsk”.

Astrid Brekken har vore journalist i snart 40 år, og ho er kjend frå mellom anna Sånn er livet og På livet laus. Ho fekk i dag Kulturdepartementet sin årlege pris for nynorskjournalistar.

– Astrid Brekken har vore til stades i samfunnsdebatten i ein kvinnealder. Ho gjer lyttarane sine liv rikare gjennom undring, tanke og kunnskap, sa prisutdelar Olaug Nilssen i dag. Brekken har brukt nynorsk gjennom heile sitt virke, og prisutdelarane meiner ho har vore eit førebilete for sine yngre kolleger.

NRK-journalist Astrid Brekken meiner nyhende ikkje skal presenterast på dialekt. I dag fekk ho Kulturdepartementets pris for nynorskjournalistar.

 

– NRK har ein praksis med at det skal brukast nynorsk eller bokmål når ein presenterer nyhende. Eg meiner denne praksisen ikkje skal rokkast med. I andre program bør det og vere ein ver varsam-plakat for dialektar, sa Brekken i takketala si.

Journalisten sjølv er frå Lesja og er ein gjennomført dialektbrukar. Ho uttrykte glede over at det er stor aksept for dialektbruk her i landet, men peika på kor stort mangfald det er i dialektane våre og korleis dette kan gjere terskelen for forståing høgare.

– Vi treng at skriftspråka blir dyrka og brukt også munnleg, sa ho. Brekken føreslo å byte ut slagordet “Skriv nynorsk, snakk dialekt” med “Skriv nynorsk, snakk dialekt og nynorsk”.

Astrid Brekken har vore journalist i snart 40 år, og ho er kjend frå mellom anna Sånn er livet og På livet laus. Ho fekk i dag Kulturdepartementet sin årlege pris for nynorskjournalistar.

– Astrid Brekken har vore til stades i samfunnsdebatten i ein kvinnealder. Ho gjer lyttarane sine liv rikare gjennom undering, tanke og kunnskap, sa prisutdelar Olaug Nilssen i dag. Brekken har brukt nynorsk gjennom heile sitt virke, og prisutdelarane meiner ho har vore eit førebilete for sine yngre kolleger.

NRK-journalist Astrid Brekken meiner nyhende ikkje skal presenterast på dialekt. I dag fekk ho Kulturdepartementets pris for nynorskjournalistar.

 

– NRK har ein praksis med at det skal brukast nynorsk eller bokmål når ein presenterer nyhende. Eg meiner denne praksisen ikkje skal rokkast med. I andre program bør det og vere ein ver varsam-plakat for dialektar, sa Brekken i takketala si.

 

Journalisten sjølv er frå Lesja og er ein gjennomført dialektbrukar. Ho uttrykte glede over at det er stor aksept for dialektbruk her i landet, men peika på kor stort mangfald det er i dialektane våre og korleis dette kan gjere terskelen for forståing høgare.

 

– Vi treng at skriftspråka blir dyrka og brukt også munnleg, sa ho. Brekken føreslo å byte ut slagordet “Skriv nynorsk, snakk dialekt” med “Skriv nynorsk, snakk dialekt og nynorsk”.

 

Astrid Brekken har vore journalist i snart 40 år, og ho er kjend frå mellom anna Sånn er livet og På livet laus. Ho fekk i dag Kulturdepartementet sin årlege pris for nynorskjournalistar.

 

– Astrid Brekken har vore til stades i samfunnsdebatten i ein kvinnealder. Ho gjer lyttarane sine liv rikare gjennom undering, tanke og kunnskap, sa prisutdelar Olaug Nilssen i dag. Brekken har brukt nynorsk gjennom heile sitt virke, og prisutdelarane meiner ho har vore eit førebilete for sine yngre kolleger.

Førre artikkelBoknatt i Fjærland
Neste artikkelSpråkrekneskap i minus

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

Nynorskhuset: Det nye, nynorske fyrtårnet

Denne helga opnar Nynorskhuset i Førde. Målet er rett og slett å bli eit nasjonalt kraftsentrum for språk og kultur. – Sogn og Fjordane er...

Nynorskbrukarar flest kjenner seg aksepterte og stolte – men 1 av 6 har fått negative tilbakemeldingar det siste året

Over 16 prosent av nynorskbrukarane har fått negative tilbakemeldingar for språkbruken sin det siste året. To tredjedelar av nynorskbrukarane er heilt einige i at dei...

Slutten for Ålesund som nynorskkommune: – Frykteleg synd

Ålesund har vore den største nynorskkommunen i landet sidan 2019. No vil det nyvalde fleirtalet i kommunestyret at kommunen skal bli språknøytral. Det skriv NRK...

Vi treng eit nynorskløft i lærarutdanningane

I dag er det beint fram tilfeldig om ein student går ut av lærarutdanninga med kunnskap og kompetanse til å gje nynorskelevane ei god...