Heim Nyhende Meiner journalistar bør snakke nynorsk

Meiner journalistar bør snakke nynorsk

NRK-journalist Astrid Brekken meiner nyhende ikkje skal presenterast på dialekt. I dag fekk ho Kulturdepartementets pris for nynorskjournalistar.

– NRK har ein praksis med at det skal brukast nynorsk eller bokmål når ein presenterer nyhende. Eg meiner denne praksisen ikkje skal rokkast med. I andre program bør det og vere ein ver varsam-plakat for dialektar, sa Brekken i takketala si.

Journalisten sjølv er frå Lesja og er ein gjennomført dialektbrukar. Ho uttrykte glede over at det er stor aksept for dialektbruk her i landet, men peika på kor stort mangfald det er i dialektane våre og korleis dette kan gjere terskelen for forståing høgare.

– Vi treng at skriftspråka blir dyrka og brukt også munnleg, sa ho. Brekken føreslo å byte ut slagordet «Skriv nynorsk, snakk dialekt» med «Skriv nynorsk, snakk dialekt og nynorsk».

Astrid Brekken har vore journalist i snart 40 år, og ho er kjend frå mellom anna Sånn er livet og På livet laus. Ho fekk i dag Kulturdepartementet sin årlege pris for nynorskjournalistar.

– Astrid Brekken har vore til stades i samfunnsdebatten i ein kvinnealder. Ho gjer lyttarane sine liv rikare gjennom undring, tanke og kunnskap, sa prisutdelar Olaug Nilssen i dag. Brekken har brukt nynorsk gjennom heile sitt virke, og prisutdelarane meiner ho har vore eit førebilete for sine yngre kolleger.

NRK-journalist Astrid Brekken meiner nyhende ikkje skal presenterast på dialekt. I dag fekk ho Kulturdepartementets pris for nynorskjournalistar.

 

– NRK har ein praksis med at det skal brukast nynorsk eller bokmål når ein presenterer nyhende. Eg meiner denne praksisen ikkje skal rokkast med. I andre program bør det og vere ein ver varsam-plakat for dialektar, sa Brekken i takketala si.

Journalisten sjølv er frå Lesja og er ein gjennomført dialektbrukar. Ho uttrykte glede over at det er stor aksept for dialektbruk her i landet, men peika på kor stort mangfald det er i dialektane våre og korleis dette kan gjere terskelen for forståing høgare.

– Vi treng at skriftspråka blir dyrka og brukt også munnleg, sa ho. Brekken føreslo å byte ut slagordet «Skriv nynorsk, snakk dialekt» med «Skriv nynorsk, snakk dialekt og nynorsk».

Astrid Brekken har vore journalist i snart 40 år, og ho er kjend frå mellom anna Sånn er livet og På livet laus. Ho fekk i dag Kulturdepartementet sin årlege pris for nynorskjournalistar.

– Astrid Brekken har vore til stades i samfunnsdebatten i ein kvinnealder. Ho gjer lyttarane sine liv rikare gjennom undering, tanke og kunnskap, sa prisutdelar Olaug Nilssen i dag. Brekken har brukt nynorsk gjennom heile sitt virke, og prisutdelarane meiner ho har vore eit førebilete for sine yngre kolleger.

NRK-journalist Astrid Brekken meiner nyhende ikkje skal presenterast på dialekt. I dag fekk ho Kulturdepartementets pris for nynorskjournalistar.

 

– NRK har ein praksis med at det skal brukast nynorsk eller bokmål når ein presenterer nyhende. Eg meiner denne praksisen ikkje skal rokkast med. I andre program bør det og vere ein ver varsam-plakat for dialektar, sa Brekken i takketala si.

 

Journalisten sjølv er frå Lesja og er ein gjennomført dialektbrukar. Ho uttrykte glede over at det er stor aksept for dialektbruk her i landet, men peika på kor stort mangfald det er i dialektane våre og korleis dette kan gjere terskelen for forståing høgare.

 

– Vi treng at skriftspråka blir dyrka og brukt også munnleg, sa ho. Brekken føreslo å byte ut slagordet «Skriv nynorsk, snakk dialekt» med «Skriv nynorsk, snakk dialekt og nynorsk».

 

Astrid Brekken har vore journalist i snart 40 år, og ho er kjend frå mellom anna Sånn er livet og På livet laus. Ho fekk i dag Kulturdepartementet sin årlege pris for nynorskjournalistar.

 

– Astrid Brekken har vore til stades i samfunnsdebatten i ein kvinnealder. Ho gjer lyttarane sine liv rikare gjennom undering, tanke og kunnskap, sa prisutdelar Olaug Nilssen i dag. Brekken har brukt nynorsk gjennom heile sitt virke, og prisutdelarane meiner ho har vore eit førebilete for sine yngre kolleger.

Førre artikkelBoknatt i Fjærland
Neste artikkelSpråkrekneskap i minus

NYNORSK INSPIRASJON

Øygarden har laga copilot-agent som skal hjelpa til med betre nynorsk

Øygarden har Copilot som KI-verktøy. No har kommunen laga ein eigen agent, Ordsmed-Ivar, som kan hjelpa dei tilsette til endå betre nynorsk språkbruk. Kommunikasjonssjef i...

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Faktisk.no omsette valhefte etter at skule etterlyste nynorskversjon – Utdanningsdirektoratet stiller ingen krav

Lærar Mariann Øygard Sjøvold ved Sund ungdomsskule kunne ikkje forstå kvifor dei skulle vera nøgde med valheftet frå Faktisk.no berre på bokmål. Ei knapp...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

MEST LESE

Strålande tilbakemeldingar for nasjonal språkkonferanse på Nynorskhuset

Sambuarane på Nynorskhuset i Førde laga til ein nasjonal språkkonferanse med «Skal vi snakke om det?». – Vi har fått utruleg masse gode tilbakemeldingar, både...

Feirar nynorskveka over heile landet

– Me oppmodar alle til å skriva nynorsk denne veka. Alle som ikkje skriv nynorsk til vanleg, kan bruka veka til å prøva seg...

Kvar fjerde 10.-klassing får ikkje karakter i sidemål – Noregs Mållag reagerer

Det store talet på elevar som får fritak frå sidemål er ei stor utfordring for den obligatoriske sidemålsopplæringa i skulen, meiner landsmøtet i Noregs...

Slik vil Noregs Mållag nå éin million nynorskbrukarar innan 2050

Landsmøtet i Noregs Mållag ønskjer seg éin million nynorskbrukarar innan 2050. I denne fråsegna legg dei ein plan for korleis dette kan gjerast. Dei siste...