Heim Nyhende Distriktskommunane utnyttar ikkje moglegheitene mangfald gir

Distriktskommunane utnyttar ikkje moglegheitene mangfald gir

Distriktskommunane utnyttar ikkje moglegheitene mangfald gir
Publisert: 23.03.2012 11:42
(NPK): –  Kommunane har ikkje tatt inn over seg dei moglegheitene mangfaldet av innbyggjarar gir, seier direktør Halvor Holmli i Distriktssenteret.
Fredag kom rapporten «Derfor blir vi her», om kva som gjer at innvandrarar blir buande i norske distriktskommunar. Den formidlar forteljingar frå innvandrarar i dei tre kommunane Vestvågøy, Tynset og Haram. Både flyktningar, arbeidsinnvandrar og familieinnvandrarar er med i undersøkinga.
–  Her er ingeniørar frå Tyskland og flyktningar frå Somalia, i eit forsøk på verkeleg å illustrere spennet i det mangfaldige Noreg anno 2012, seier Holmli i ei pressemelding.
For lite heilskapleg
Dei har svært få døme på kommunar som verkeleg har tatt på alvor at samansetjinga av folk i kommunen i dag er under stor forandring og utvikling.
–  Sjølv om folk flest er høflege, vennlege og relativt positive til at innvandrarar buset seg i kommunen, så lever innvandrarbefolkninga meir på sida av enn saman med folk som bur i kommunen frå før, fortel Holmli.
Han meiner det er mykje bra integreringsarbeid i kommunane, men at arbeidet ikkje er heilskapleg.
–  Verken på lokalt eller nasjonalt plan klarer vi å sjå distriktspolitikk og innvandringspolitikk i samanheng, meiner Holmli. –  Må omfamne mangfaldet
I pressemeldinga viser senteret til at Distrikts-Noreg treng innvandrarar for å halde oppe befolkningsgrunnlaget og levestandarden. Holmli viser til at mange kommunar prøver seg på tilbakeflyttingsprosjekt med varierande suksess og at mange slit med å få tak i den rette kompetansen. Innvandrar kan vere løysinga, meiner han.
–  Kommunar, næringsliv og frivillige må sjå at dei har felles interesser i å omfamne mangfaldet –  både som kjerneverdi og i form av praktiske tiltak, seier han.
Rapporten viser døme på innvandrarar som stortrivst i distrikta og ønskjer å bidra aktivt og positivt til lokalmiljøet. Dei har ofte solid utdanning og kompetanse.
–  Vi må møte dei aktivt, og rapporten foreslår fleire framtidsretta tiltak vi no vil vidareformidle til kommunal, privat og frivillig sektor, seier Halvor Holmli.
Det er Kompetansesenteret (KDU) for distriktsutvikling og Inkluderings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) som har finansiert studien, som er av utarbeidd Norsk institutt for by- og regionforsking (NIBR) (©NPK).
npk@npk.no

–  Kommunane har ikkje tatt inn over seg dei moglegheitene mangfaldet av innbyggjarar gir, seier direktør Halvor Holmli i Distriktssenteret.

 

Fredag kom rapporten «Derfor blir vi her», om kva som gjer at innvandrarar blir buande i norske distriktskommunar. Den formidlar forteljingar frå innvandrarar i dei tre kommunane Vestvågøy, Tynset og Haram. Både flyktningar, arbeidsinnvandrar og familieinnvandrarar er med i undersøkinga.

 

–  Her er ingeniørar frå Tyskland og flyktningar frå Somalia, i eit forsøk på verkeleg å illustrere spennet i det mangfaldige Noreg anno 2012, seier Holmli i ei pressemelding.

 


Dei har svært få døme på kommunar som verkeleg har tatt på alvor at samansetjinga av folk i kommunen i dag er under stor forandring og utvikling.

 

–  Sjølv om folk flest er høflege, vennlege og relativt positive til at innvandrarar buset seg i kommunen, så lever innvandrarbefolkninga meir på sida av enn saman med folk som bur i kommunen frå før, fortel Holmli.

 

Han meiner det er mykje bra integreringsarbeid i kommunane, men at arbeidet ikkje er heilskapleg.

 

–  Verken på lokalt eller nasjonalt plan klarer vi å sjå distriktspolitikk og innvandringspolitikk i samanheng, meiner Holmli. –  Må omfamne mangfaldet

 

I pressemeldinga viser senteret til at Distrikts-Noreg treng innvandrarar for å halde oppe befolkningsgrunnlaget og levestandarden. Holmli viser til at mange kommunar prøver seg på tilbakeflyttingsprosjekt med varierande suksess og at mange slit med å få tak i den rette kompetansen. Innvandrar kan vere løysinga, meiner han.

 

–  Kommunar, næringsliv og frivillige må sjå at dei har felles interesser i å omfamne mangfaldet –  både som kjerneverdi og i form av praktiske tiltak, seier han.

 

Rapporten viser døme på innvandrarar som stortrivst i distrikta og ønskjer å bidra aktivt og positivt til lokalmiljøet. Dei har ofte solid utdanning og kompetanse.

 

–  Vi må møte dei aktivt, og rapporten foreslår fleire framtidsretta tiltak vi no vil vidareformidle til kommunal, privat og frivillig sektor, seier Halvor Holmli.

 

Det er Kompetansesenteret (KDU) for distriktsutvikling og Inkluderings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) som har finansiert studien, som er av utarbeidd Norsk institutt for by- og regionforsking (NIBR) (NPK).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

LNK gler seg over pengar til læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar – men det er behov for meir

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK Dir) lyser ut 1,5 millionar kroner til læremiddel som skal brukast i opplæringa i norsk for vaksne...
Blant klassane på nynorske barneskular som bruker nettbrett eller pc minst éin gong i veka, er det 77 prosent som bruker digitale læringsressursar og læremiddel som berre finst på bokmål. Foto: Pixabay

Språkrådet testa KI-språket – fann grovare og fleire feil på nynorsk

Språkrådet har testa kor god ChatGPT i bokmål og nynorsk. Kunstig intelligens (KI) pregar stadig meir av kvardagen vår – på jobben, på skulen og...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Oslo kommune har to nynorskelevar i grunnskulen – får 11 millionar til språkdelte klassar på ungdomstrinnet

Mållaget er fortvila over at pengane til å sikra nynorskelevar i randsonene vert fordelt på alle kommunar. Saka vart først publisert på Framtida.no. Om foreldra til...