Heim Nyhende Frå jamstelling til språksikring

Frå jamstelling til språksikring

Høgskulelektor Eli Bjørhusdal meiner me er nøydde til å tenkja språksikring for å gi nynorsken ein sjanse.

 

– Nøytraliteten duger ikkje når nynorskelevane møter det store bokmålet. Dei er for utsette, seier Eli Bjørhusdal til Framtida.no. Ho er høgskulelektor ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og arbeider med ein doktorgrad om norsk språkpolitikk. Ho var i helga invitert til landsmøtet til Noregs Mållag for å innleia om norsk språkpolitikk.

– Lik tevling held ikkje, då er ein dømd til å sjå det store språkskiftet som ein ser i dag framover. Minoritetsspråket taper om det ikkje får spesiell hjelp, held ho fram.

Ho understrekar at jamstelling må liggja i botnen, men at ein må tenkja språksikring nynorskområda.

– Dei sentrale språkreguleringane for skulen blei etablerte i ein heilt annan historisk samanheng, med heilt andre makttilhøve mellom nynorsk og bokmål enn i dag, sa Bjørhusdal i innlegget sitt.

Tida frå 1892 og fram til andre verdskrigen var ei kraftig oppgangstid for nynorsk bruksspråk. Nynorsk var sjølvsagt eit mindretalsspråk òg på denne tida, men det var eit mindretalsspråk som dei aller fleste trudde skulle bli eit stort, landsens språk. Nynorsk fossa fram. Då var det å ta bort formelle nynorskhindringar på den språklege marknaden, det vil seia å leggja til rette for like språklege vilkår, lik tevling og formell jamstilling, det same som å leggja til rette for meir nynorsk.

Fleire verkemiddel

Eli Bjørhusdal kom med denne oppmodinga til landsmøtet:

Det prinsipielle spørsmålet som er verdt å drøfta, er om målrørsla bør halda fast ved ein statleg språkpolitikk for heile Noreg som inneber ei symmetrisk jamstelling mellom nynorsk og bokmål, berre gjennomført med meir kraft og konsekvens. Eit alternativ kan vera at jamstillings- eller nøytralitetsprinsippet på nasjonalt plan og i bokmålsområda blir supplert med eit klart språksikringsprinsipp, eit prinsipp som gjev tilgang til fleire verkemiddel, også reguleringar, for å oppretthalda nynorsken som førstespråk der han er det.

Andre vegar til målet
Bjørhusdal viser til at språkskifte og situasjonen til minoritetsspråk er eit stort forskingsfelt i Canada og USA.

– Forsking og erfaringar derifrå viser at det finst andre vegar, poengterer ho.

– Kva tiltak meiner du kan vera med på å sikra språket?

– Det er ein mange tiår gamal tradisjon i Noreg med offentlege tiltak og kampanjar for sikra norsk versus engelsk. Eg tenkjer at ein kan gjera det same for nynorsken i nynorske område.

Bjørhusdal meiner opplæringsstyresmaktene har mykje å henta frå korleis ein behandlar samisk. Samiske elevar har rett på samisk undervising gjennom heile grunnskulen, medan elevar som norsk som hovudmål har berre rett til dette gjennom barneskulen.

– Nynorske ungdomsskuleelevar må kunne forventa at nynorsk er undervisningsspråk. Jamvel i min sognakommune, med i praksis 100 prosent nynorsk i grunnskulen, skriv fleire av ungdomsskulelærarane berre bokmål på tavla. Ut frå ein språksikringsargumentasjon kan ein tenkja seg reguleringar som inneber at nynorskelevar på ungdomssteget alltid har rett til opplæring i og undervisning på nynorsk som fyrstespråk, medan bokmålselevar ikkje har same retten.

I dag er det òg fritt fram for elevane å velja målform sjølv.

– Utifrå tanken om at nynorsk er ein kollektiv verdi det er viktig å ta vare på, er det lurt at ein 14-åringen sjølv får bestemma målforma si? spør Eli Bjørhusdal.

Fransk språksikring
Høgskulelektoren viser til Québec, den kanadiske delstaten som i realiteten har fått svært vide rammer av kanadiske styresmakter for å ta vare på den franske språkminoriteten. I Québec finst fransk og engelsk side om side, også i skuleverket, men ein elev kan ikkje velja fritt om ho vil ha fransk eller engelsk som førstespråk i skulen.

For å få lov til å velja engelsk, må eleven ha foreldre med ein viss engelskspråkleg bakgrunn. Dette blei innført rundt 1980 som ein reaksjon på at fleire og fleire franskspråklege familiar tiåra før valde engelsk i staden for fransk for ungane sine – fordi dei tykte engelsk var meir nyttig for ungane.

– Québec har prøvd å møta språkskiftet frå fransk til engelsk med ein type offentlege reguleringar me ikkje kjenner frå Noreg, seier Eli Bjørhusdal.

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

LNK gler seg over pengar til læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar – men det er behov for meir

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK Dir) lyser ut 1,5 millionar kroner til læremiddel som skal brukast i opplæringa i norsk for vaksne...
Blant klassane på nynorske barneskular som bruker nettbrett eller pc minst éin gong i veka, er det 77 prosent som bruker digitale læringsressursar og læremiddel som berre finst på bokmål. Foto: Pixabay

Språkrådet testa KI-språket – fann grovare og fleire feil på nynorsk

Språkrådet har testa kor god ChatGPT i bokmål og nynorsk. Kunstig intelligens (KI) pregar stadig meir av kvardagen vår – på jobben, på skulen og...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Oslo kommune har to nynorskelevar i grunnskulen – får 11 millionar til språkdelte klassar på ungdomstrinnet

Mållaget er fortvila over at pengane til å sikra nynorskelevar i randsonene vert fordelt på alle kommunar. Saka vart først publisert på Framtida.no. Om foreldra til...