Heim Nyhende Handlekraftig direktør

Handlekraftig direktør

Fem månadar etter ho overtok stolen som Kulturråddirektør, har Anne Aasheim etablert ein heilt ny organisasjon.

Kulturrådet var klart for store organisatoriske omrokeringar grunna samanslåing med ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum) då Anne Aasheim tok over direktørstolen i fjor haust. Desse utfordringane har den nye direktøren teke på strak arm. Sidan samanslåinga ved nyår er det lyst etter og tilsett fire nye avdelingsdirektørar.

– Når selskap fusjonerer, fører det med seg nye mulegheiter. Dette er eit spennande arbeid, som òg har fått brei tilslutning i heile organisasjonen, fortel ei engasjert Aasheim.

Samanslåinga med ABM-utvikling har ført ansvaret for kompetanse og oppgåver på museums- og arkivfeltet over til Kulturrådet.

­Kulturvernfeltet vil få ei heilt anna kraft med denne fusjonen, i følgje Aasheim.

Som embetskvinne og direktør for Kulturrådet har Aasheim langt frå frie taumar, men som rådgjevar for statsråden i kulturpolitiske spørsmål har ho absolutt ei makt til å påverka utviklinga av kunst- og kulturlivet i Noreg.

– Det som tiltala meg mest med stillinga, var høvet til å vera med på å utvikla kunst- og kulturlivet i Noreg, ikkje minst som pådrivar på området. I jobben som redaktør i Dagbladet var kvardagen i stor grad prega av omlegging, organisatoriske endringar og nedbemanning.

– Eg må innrømma at det er godt å vera ein stad utan å måtte seia opp folk. Det å seia opp folk er noko ein ikkje venner seg til.

Aasheim var ein sterk pådrivar for etableringa av Nynorsk mediesenter i Førde i 2004.

– Eg var brennande engasjert i etableringa av Nynorsk mediesenter, fortel Aasheim. Eg har alltid likt nynorsk som skrift og talespråk.

Som mangeårig distrikts- og nyhendedirektør i NRK meiner Aasheim kanalen spelar ei avgjerande rolle i norsk språkutvikling, og at det alltid har vore stort språkleg medvit i mediekanalen. Men i ei tid med større internasjonalt og globalt fokus er ein nøydd til å ty til nye verkemiddel. Der kom Nynorsk mediesenter inn.

Sidan oppstarten av Nynorsk mediesenter i Førde i 2004 er det uteksaminert 65 nynorskpraktikantar. Per 18. april 2011 arbeider 74 % av dei i media, i følgje Nynorsk mediesenter. Tjueto er fast tilsette som journalistar. Av dei 40 som er i NRK, er sytten fast tilsette.

– Journalistpraktikantane frå Mediesenteret er i dag med på å synleggjera eit godt språk i media både skriftleg og munnleg, understrekar Aasheim.

Interessa for språk har alltid vore sterk. Med oppvekst i Porsgrunn i Telemark er det radikalt bokmål som er hennar hovudmål. Nynorsk vart ho for alvor kjend med og trygg på då ho som ung journalist jobba to år på desken i den kristne avisa Dagen. Der hadde ho ansvar for å redigera framsidene i avisa, som vart redigert på nynorsk.

Men i den nyleg avtroppa stillinga som redaktør for Dagbladet fekk ho ikkje gjort så mykje for å mjuka opp haldningane til redaksjonelt innhald på nynorsk.

– Eg fekk ikkje jobba nok med språk i Dagbladet, medgjev Aasheim. Eg kom inn i Dagbladet i ei tid der profil, redaksjonelt innhald, omlegging, organisatoriske endringar og oppseiing av tilsette var hovudfokus.

Ein hektisk start i ein ny jobb er over, og nye oppgåver ventar. Gjennom å vere forvaltar av Norsk kulturfond og andre statlige støtteordningar på kulturområdet og pådrivar for nye kunst- og kulturprosjekt mottek Kulturrådet rundt 15 000 søknadar årleg.

Då er Aasheim glad for å ha gode og fagleg høgt kvalifiserte sakshandsamarar i staben. Det høyrest ut som ho trivst godt i denne jobben og med staben.

– Det er slik ein glød og engasjement blant medarbeidarane mine, understrekar Aasheim.

Aasheim kjenner seg privilegert som får leia ein slik dynamisk og lite tungrodd stab.

For ho forventa kanskje å møte eit meir klassisk byråkrati då ho gjekk frå medieverda til embetsverket. Men ho har berre hatt positive opplevingar etter oppstarten og har hatt ei positiv oppleving av å koma inn.

– Eg har kjent meg velkomen, rett og slett, avsluttar Aasheim.

 

SJØLVMELDING:

Alder: 49

Bur: Oslo

Sivilstatus: Gift med Mette

Aktuell: Ny direktør i Norsk kulturråd

Les: Alt eg kjem over!

Førebilete: Ingen spesielle. Eg tenkjer det er best å gjere som best eg kan.

 

Førre artikkelBrenn for språket
Neste artikkelØyremerking

NYNORSK INSPIRASJON

Øygarden har laga copilot-agent som skal hjelpa til med betre nynorsk

Øygarden har Copilot som KI-verktøy. No har kommunen laga ein eigen agent, Ordsmed-Ivar, som kan hjelpa dei tilsette til endå betre nynorsk språkbruk. Kommunikasjonssjef i...

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Faktisk.no omsette valhefte etter at skule etterlyste nynorskversjon – Utdanningsdirektoratet stiller ingen krav

Lærar Mariann Øygard Sjøvold ved Sund ungdomsskule kunne ikkje forstå kvifor dei skulle vera nøgde med valheftet frå Faktisk.no berre på bokmål. Ei knapp...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

MEST LESE

Strålande tilbakemeldingar for nasjonal språkkonferanse på Nynorskhuset

Sambuarane på Nynorskhuset i Førde laga til ein nasjonal språkkonferanse med «Skal vi snakke om det?». – Vi har fått utruleg masse gode tilbakemeldingar, både...

Feirar nynorskveka over heile landet

– Me oppmodar alle til å skriva nynorsk denne veka. Alle som ikkje skriv nynorsk til vanleg, kan bruka veka til å prøva seg...

Kvar fjerde 10.-klassing får ikkje karakter i sidemål – Noregs Mållag reagerer

Det store talet på elevar som får fritak frå sidemål er ei stor utfordring for den obligatoriske sidemålsopplæringa i skulen, meiner landsmøtet i Noregs...

Slik vil Noregs Mållag nå éin million nynorskbrukarar innan 2050

Landsmøtet i Noregs Mållag ønskjer seg éin million nynorskbrukarar innan 2050. I denne fråsegna legg dei ein plan for korleis dette kan gjerast. Dei siste...