Heim Innspel Øyremerking

Øyremerking

Eit departement har tildelt driftstilskot for 2011 til eit regionalt, offentleg tiltak, løyvd med 3 millionar kroner frå ein nærare spesifisert post som det er referert til i Proposisjon 1 S. Det er ingenting å setja fingeren på, alt ser ut til å vera regelrett og riktig gjort, vurdert og utført. Likevel, må det bli gjort så omstendeleg, og så høgt opp i hierarkiet?

Det blir føresett at søkjar følgjer føresetnadane, krav til rapportering, økonomiforvaltning og kontroll, som er spesifisert i godkjenningsbrevet, og som er vedlagt retningsliner for økonomiforvaltning og kontroll, med mål når det gjeld forvaltning, forsking, formidling, fornying. Her er m.a. rapportering ei gjentakande del-overskrift. Departementet presenterer dei politiske mål, utfordringar og satsingsområde.

Neste kapitla i brevet gjeld økonomiforvaltning og kontroll. Nettskjema skal inn til departementet med årsrapport for rekneskap. Rekneskapen må innehalde alle utgifter og inntekter som institusjonen har hatt i løpet av året. Rekneskapen må vera revidert.

Resultatrapporten skal gjera greie for måloppnåing med utgangspunkt i dei mål og rapporteringskrav som ligg føre. Denne rapporten vil vera grunnlag for rapportering frå departementet til Stortinget. Dei tre siste av dei 12 sidene med godkjenningsbrev er retningslinene for økonomiforvaltning og kontroll.

Takk og pris for pengane. Utan hadde ikkje det vore greitt. Men må vi vera så omstendelege? Politisk styring er grunnleggjande i eit demokratisk samfunn. Nå har departementet rett nok i retningslinene lempa på kravet om spesifikk stadfesting frå revisor når tilskotet er under kr 400 000. Likevel; revisor har da kommunerekneskapen til behandling og godkjenning. Vi har kontrollutval, og vi har lokale styringsorgan med sine administrasjonar.

All detaljert opplisting av vilkår og krav, godkjenning og rapportering har også ein pris. Er det formålstenleg med slike prosedyrar sett i høve til konkret handling til nytte for den og dei som tiltaket er tiltenkt? Prosjektbasert forvaltning synest å avle ekstra med byråkrati og rapportering.

Dette er langt frå rammeoverføring. Kan det vera statleg forvaltning på lokalt nivå eller øyremerking?

Tor Bergum er avdelingsleiar i Gol kommune

NYNORSK INSPIRASJON

Øygarden har laga copilot-agent som skal hjelpa til med betre nynorsk

Øygarden har Copilot som KI-verktøy. No har kommunen laga ein eigen agent, Ordsmed-Ivar, som kan hjelpa dei tilsette til endå betre nynorsk språkbruk. Kommunikasjonssjef i...

Vinje kommune kursar tilsette i klarspråk på nynorsk – ser effekten allereie

Vinje kommune ynskjer å arbeida meir heilskapleg med kommunikasjon, og klarspråk er heilt sentralt i dette arbeidet, fortel Kari Omdal Tveito i Vinje kommune. –...

– Kommunane er enormt viktige for språkpolitikken

Jorunn Simonsen Thingnes og Fredrik Hope har forska på språkbruksplanane til nynorskkommunane. Dei er tydelege på kor viktige kommunane er for språket. – I utgangspunktet...

Faktisk.no omsette valhefte etter at skule etterlyste nynorskversjon – Utdanningsdirektoratet stiller ingen krav

Lærar Mariann Øygard Sjøvold ved Sund ungdomsskule kunne ikkje forstå kvifor dei skulle vera nøgde med valheftet frå Faktisk.no berre på bokmål. Ei knapp...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

MEST LESE

Strålande tilbakemeldingar for nasjonal språkkonferanse på Nynorskhuset

Sambuarane på Nynorskhuset i Førde laga til ein nasjonal språkkonferanse med «Skal vi snakke om det?». – Vi har fått utruleg masse gode tilbakemeldingar, både...

Feirar nynorskveka over heile landet

– Me oppmodar alle til å skriva nynorsk denne veka. Alle som ikkje skriv nynorsk til vanleg, kan bruka veka til å prøva seg...

Kvar fjerde 10.-klassing får ikkje karakter i sidemål – Noregs Mållag reagerer

Det store talet på elevar som får fritak frå sidemål er ei stor utfordring for den obligatoriske sidemålsopplæringa i skulen, meiner landsmøtet i Noregs...

Slik vil Noregs Mållag nå éin million nynorskbrukarar innan 2050

Landsmøtet i Noregs Mållag ønskjer seg éin million nynorskbrukarar innan 2050. I denne fråsegna legg dei ein plan for korleis dette kan gjerast. Dei siste...