Heim Nyhende Julehefte i hundre

Julehefte i hundre

I år er det 100 år sidan vi innførte tradisjonen med julehefte her til lands.

I 1911 fekk vi det aller første juleheftet, «Knold og Tot i skole». Knoll og Tott er framleis med oss kvar jul, og i år gir redaktør Haakon W. Isachsen i Egmont forlag ut boka «Knoll og Tott». Dessutan gir den same Isachsen ut «Juleheftenes historie».

Isachsen seier til NTB/Klar Tale at folk helst vil ha dei hefta dei sjølve har vekse opp med og hugsar frå barndommen. Det vil nok vere med og gi rom for nye trendar, slik at Nemi og Pondus blir dei blada dei eldre vil ha ein gong i framtida.

Mange av julehefta har historier og roller som kan vere avleggs etter dagens standard, men Isachsen trur vi aksepterer det på same måte som vi kan kose oss med ein gammal film. Samstundes har det vore viktig å skape våre eigen historier, tufta på norske tradisjonar, slik som Stomperud og Vangsgutane.

Vangsgutane er også jubilantar i år. Det er 70 år sidan teikneserien først kom ut, i Norsk Vekeblad i 1940. Det første juleheftet med Vangsgutane kom i 1941, og bladet haldt på å produsere nye historier i 40 år, fram til 1981. Sidan då har det gått i opptrykk av tidlegare historier.

Men no i jubileumsåret kjem Vangsgutane med ei heilt ny historie og i heilt ny drakt. Karl Erik Harr har teikna framsida og inne i heftet er det ei nyskriven og nyteikna historie om Vangsgutane; i ny layout. Forfattar er Sverre Årnes og teiknar er Ivan Andreassen. Den nye historia om brørne Kåre og Steinar Vangen og Larris er lagt til åra 1940 til 1945.

Inne i bladet har eigedomskongen Olav Thon skrive den redaksjonelle artikkelen.

– På den tida Vangsgutane kom ut fyrste gongen, rådde det ei innstilling og ein moral i samfunnet som kan verke framand på enkelte i dag: Du skulle sjølv prøve å ta ansvar, vere sjølvstendig, finne løysingar på praktiske problem, høyre på formaningane i heimen, arbeide hardt, – og etterkvart nyte fruktene av din eigen innsats. Eg kom til å kjenne meg att i Vangsgutane. Kåre og Steinar Vangen er alltid ein inspirasjon for dei som vil noko, skriv Olav Thon.

 

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

Årsrapport for LNK 2023–2024

Annakvart år, i samband med årsmøtet og landstinget i LNK, legg organisasjonen fram ei fyldig årsmelding og revidert rekneskap for dei siste to driftsåra....

Mållaget jublar: SV vil gjere språklova betre for nynorsken

SV har fremja ei rekkje forslag i Stortinget som vil gjere den nye språklova betre for nynorsken. – SV tar ansvar for å rydde...

Velkomen til landstinget til LNK! Sjå programmet og meld deg på her!

Statssekretær Trude Storheim (Ap) og direktør i Språkrådet Åse Wetås kjem saman med ei rekkje andre interessante innleiarar til landstinget til LNK 3.-4. juni...

Debatt: Lærarar som ikkje kan skrive nynorsk

Mange norsklærarar seier sjølve at dei ikkje er godt nok rusta til å undervise i nynorsk som sidemål. Det er djupt alvorleg. Universitet og...