Heim Nyhende - Kampen er over

– Kampen er over

– Kampen mellom nynorsk og bokmål er over. Bokmål vann. Nå har bokmålsbrukarane råd til å vere sjenerøse, seier Svein Gjerdåker, redaktør i Dag og Tid, til Klassekampen. Språkråd-direktøren er ikkje heilt samd i dette.

Då nynorsk blei brukt av opp mot 40 prosent av befolkninga i Noreg var kampen mellom bokmål og nynorsk hardare.

– Den gongen var det ein annan situasjon. Nå har nynorsken tapt som eit breitt riksspråk, seier Svein Gjeråker, som er redaktør for ei vekeavis som er redigert på nynorsk.

Medan forfattarar og andre medlem av den såkalla kultureliten gjerne bruker nynorsk, er det framleis brei motstand mot sidemålet i store delar av den bokmålsskrivande befolkninga.

– Nynorsk er eit levande og vakkert språk, men når vi slit med at vi ikkje har så mange lesarar som vi skulle ønskje, er nok ein av grunnane at mange utdefinerer nynorsken, trur Dag og Tid-redaktøren.

Ukeavisa Dag og Tid har eit opplag på 8.500, medan konkurrenten Morgenbladet, som er redigert på bokmål, har eit opplag på 25.000.

Nybakt direktør i Språkrådet, Arnfinn Muruvik Vonen, går ikkje med på at kampen mellom målformene er over. Men han trur kampen kan ha tatt ein annan form enn tidlegare.

– Sånn som eg oppfattar det, er kampen mindre hissig nå. Det er ikkje eit teikn på at bokmål har vunne. Det har mellom anna å gjere med at politikarane har lagt til side ambisjonen om at dei to målformene skal bli til éin, seier han.

Vonen meiner vi har falle litt meir til ro med to ulike målformer.

– Får ein kulturelle og intellektuelle ekstrapoeng av å bruke nynorsk, spør Klassekampen-journalist Ida Karine Gullvik.

– I nokre samanhengar kan det kanskje vere tilfelle. Å velje mindretallsformen vil for nokre vere eit uttrykk for at dei ikkje bare følgjer straumen. Det å bruke nynorsk kan tolkast som eit signal på at ein har eit reflektert forhold til sitt eige språk og på den måten gi kulturell «kred», svarer Språkråd-direktøren.

Førre artikkelFlyttar til Sogndal
Neste artikkelFamiliebedrift i 104 år

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

Nynorskhuset: Det nye, nynorske fyrtårnet

Denne helga opnar Nynorskhuset i Førde. Målet er rett og slett å bli eit nasjonalt kraftsentrum for språk og kultur. – Sogn og Fjordane er...

Nynorskbrukarar flest kjenner seg aksepterte og stolte – men 1 av 6 har fått negative tilbakemeldingar det siste året

Over 16 prosent av nynorskbrukarane har fått negative tilbakemeldingar for språkbruken sin det siste året. To tredjedelar av nynorskbrukarane er heilt einige i at dei...

Slutten for Ålesund som nynorskkommune: – Frykteleg synd

Ålesund har vore den største nynorskkommunen i landet sidan 2019. No vil det nyvalde fleirtalet i kommunestyret at kommunen skal bli språknøytral. Det skriv NRK...

Vi treng eit nynorskløft i lærarutdanningane

I dag er det beint fram tilfeldig om ein student går ut av lærarutdanninga med kunnskap og kompetanse til å gje nynorskelevane ei god...