Heim Nyhende «Dokker» inn i nynorsknorma

«Dokker» inn i nynorsknorma

Pronomenet dokker blir jamstilt med de/dykk i nynorsk, mens delar av vestlandspreget står fast i det endelege framlegget til ny nynorsknorm.

 

Leiaren i rettskrivingsnemnda, Grete Riise, overleverte fredag den endelege innstillinga frå nemnda til styreleiar Ottar Grepstad i Språkrådet.

 

– Det viktigaste eg kan seie no, er at vi trur vi gjennom dette året har fått alle synspunkt som gjeld nynorsknorma, på bordet, sa Grete Riise under overleveringa.

– Meiningane er svært motsette, og det har dei også vore i nemnda. Vi er ikkje einige på alle punkt, alle har tapt noko i diskusjonen. Vi håper at vi treffer dei breie lag av nynorskbrukarar, det som er ein slags midtlinjenynorsk, og at dei fleste av oss ikkje må endre på store ting frå neste år.

Etter høringa har nemnda valt å ta inn pronomenet dokker som jamstilt til de og dykk, i tråd med eit framlegg frå Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium ved Universitetet i Bergen.

Samtidig blir det framleis lov å bruke kløyvd infinitiv og forma skole, som rettskrivingsnemnda før høringa foreslo å stryke. Men «noe», «bare», «mye», «muleg» og «hennes» blir det ikkje noko av. Nemnda held fast at det berre skal heite «noko», «berre», «mykje», «mog(e)leg» og «hennar».

Det meste står

Det aller meste har fått stå slik det stod i det opphavlege framlegget til nemnda. Det betyr at diftongord som køyre og draum frå neste år blir eineformer i nynorsk, mens i-former som soli og bygdi blir historie, i alle fall i offisiell språkbruk.

Saman med spørsmålet om kløyvd infinitiv var i-målet og valfrie former som køyre/kjøre blant dei spørsmåla som mange tok opp i høringsrunden i februar. Mange meinte der at ordformer som kjøre og drømme ikkje bør vere godkjent i nynorsk, mens minst like mange gav uttrykk for at det ville vere eit tap for nynorsken om dei blir strokne, og at det var ei favorisering av vestlandsdialektane.

Men nemndleiar Grete Riise meiner nemnda har godt grunnlag for å ta bort både kjøre og trøtt og andre bokmålslike former.

– Når vi tør å gjere det, er det også fordi vi har eit rikt skriftleg materiale, som viser kva som er standard nynorsk. Dermed har vi kunna ta bort det som er minst brukt., seier ho.

Uvanleg prosess

Med overleveringa av innstillinga har Riise sett punktum for ein uvanleg prosess, der publikum har hatt innsyn og høve til å seie sitt i alle fasar av arbeidet. Det meiner styreleiar Ottar Grepstad har vore eit skoleeksempel på korleis vanskelege spørsmål kan handterast for å vinne tilslutning.

– Prosessen har vore open og demokratisk, alle synspunkt har komme fram, og alle som ville, kunne delta i debatten undervegs, seier Grepstad.

Han har fortalt kulturminister Anniken Huitfeldt at departementet får ein lett jobb med godkjenninga når ho får innstillinga til behandling.

– Ho kan gle seg til å få ei enkel sak på bordet, seier styreleiaren.

– Det bør vere lett for styret i Språkrådet å behandle denne saka, og det bør vere enda lettare for departementet å ta den endelege avgjerda.

Språkrådets fagråd for normering og språkobservasjon skal no først seie sitt om normframlegget og skal leggje fram ei tilråding for styret innan 20. mai. Kulturdepartementet gjer det endelege vedtaket. (©NPK)

NYNORSK INSPIRASJON

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

Seks fine julebøker på nynorsk

Mange skular og barnehagar bruker adventstida til høgtlesing kvar dag. Her får du tips til fleire gode bøker på nynorsk med god...

Vil gi utviklingsstøtte til fleire nynorske produksjonar i Den kulturelle skulesekken

Kulturtanken, Seanse, Høgskulen i Volda og fleire fylkeskommunar samarbeider om å få meir nynorsk i Den kulturelle skulesekken i ei heilt ny...

MEST LESE

– Alt gjer seg betre på nynorsk

Prisvinnar Øystein Furevik gir folk nynorsk i ei verd prega av engelsk. For han er nemleg alt betre på nynorsk. – For meg er nynorsk...

Nynorsk kultursentrum stiller opp for Det Norske Teatret

Det Norske Teatret troppa opp på Festspela for å lansere si nye kampanje for å tette finaniseringsgapet som har utvikla seg samanlikna med Nathionaltheatret....

Nynorsk barnelitteraturpris til Markus Lantto og Camilla Kuhn

Forfattar Markus Lantto og illustratør Camilla Kuhn har fått Nynorsk barnelitteraturpris 2022 for boka Kåre og Marimba hjelper til gjeven ut på Samlaget. – Juryen...

Ber storsamfunnet syta for at retten til eige språk og kultur er reell

Landstinget til LNK Nynorskkommunane kom med støtte til samar, kvener, norskfinnar og skogfinnar. – Me i LNK Nynorskkommunane var samla til landsting same dag som...