Heim Nyhende Melsom-prisen 2011 til språkleg fornyar

Melsom-prisen 2011 til språkleg fornyar

Lars Amund Vaage får Melsom-prisen for romanen ”Skuggen og dronninga”; ei bok som juryen meiner er original, rørande og tankevekkande og som fortel om mennesket sin plass i verda.

Juryen, som består av Hilde Sandvik, Ola E. Bø og Brit Bildøen, seier dette om tildelinga:

– Det er ei glede å få gi Melsom-prisen til Lars Amund Vaage, som i heile sin forfattarskap har vore ein språkleg fornyar. Kanskje er det nettopp derfor språkløyse har vore eit tilbakevendande tema i bøkene hans. Vaage har vore opptatt av dei som skil seg ut, dei som fell utanfor eller som gjennom eigne val, bevisst eller ubevisst, set seg sjølve utanfor. Det er denne utanforposisjonen han på ulike måtar utforskar med sitt alltid leitande, presise og musikalske språk.

Lars Amund Vaage (59) er fødd på Sunde i Kvinnherad, og har ei rekke bokutgjevingar bak seg. Han debuterte med romanen Øvelse kalde vinter i 1979. Sidan har han gitt ut fleire romanar, både for barn og vaksne og han har også gitt ut dikt- og novellesamlingar.

Vaage byrja si yrkesutdanning på pianokrakken, men avbraut pianistutdanninga. Han har vore festspeldiktar i Bergen (2001) og ved Dei nynorske festspela (2008), og har også vore formann i Norsk Forfattersentrum.

59-åringen har også vunne prisar tidlegare. I 1995 fekk han Kritikarprisen og i 2002 P2-lyttarane sin romanpris.

– Den musikalske bakgrunnen har synt meir og meir att i bøkene til Lars Amund Vaage med tida. Språket er reint og rytmisk, vakkert og plastisk, og alltid effektivt. Også tematisk har musikken fått større plass i bøkene etter kvart, og med romanar som Rubato i 1995 og Tangentane i 2005 har han synt korleis møtet mellom skriftspråk og musikk kan utvikle stor og vesentleg litteratur, både ved freistnaden på å setje ord på dei opplevingar musikken kan gi, og i drøftingar om kunst og personlegdom, skriv Allkunne om forfattaren.

Melsom-prisen har sidan 1924 gått til ei ”verdifull bok” som ”efter sitt innhold kan egne sig til folkelæsning og masseutbredelse”. Skipsreder Ferd. Melsoms legat vart stifta i 1922. Formålet er «fremme av det norske sprog (landsmålet)». Det blir delt ut ein pris kvart år til ein forfattar eller omsetjar som året før har gitt ut ei verdifull bok som «efter sitt innhold kan egne sig til folkelæsning og masseutbredelse». Legatet vert styrt av Litteraturselskapet Det Norske Samlaget. Prisen er på 40.000 kroner.

Tidlegare vinnarar av prisen er mellom anna: Einar Økland, Jon Fosse, Knut Olav Åmås, Sigrun Slapgard og Marie Takvam.

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

Krev Google-handling frå regjeringa

Mållaget, Nynorsksenteret og LNK stilte tydelege krav då dei møtte statssekretær i Kulturdepartementet denne veka.  – Me veit at fleire skular har google-maskiner og bruker...

Ber om 36 millionar til nynorsk kulturløft

Nynorsk har ikkje kome godt nok ut av Støre si regjeringstid. No ber dei 21 medlemsinstitusjonane i Nynorsk forum om 36 millionar til eit...

LNK gler seg over pengar til læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar – men det er behov for meir

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK Dir) lyser ut 1,5 millionar kroner til læremiddel som skal brukast i opplæringa i norsk for vaksne...
Blant klassane på nynorske barneskular som bruker nettbrett eller pc minst éin gong i veka, er det 77 prosent som bruker digitale læringsressursar og læremiddel som berre finst på bokmål. Foto: Pixabay

Språkrådet testa KI-språket – fann grovare og fleire feil på nynorsk

Språkrådet har testa kor god ChatGPT i bokmål og nynorsk. Kunstig intelligens (KI) pregar stadig meir av kvardagen vår – på jobben, på skulen og...