Heim Nyhende Mot til å meina-suksess i Sauda

Mot til å meina-suksess i Sauda

I Sauda meir enn dobla dei valdeltakinga blant ungdommar under 26 år i lokalvalet denne hausten. Heile 81,7 prosent under 26 år valde å nytte røysteretten sin. Det er det prosjektet Mot til å meina som har skulda for.

– I Sauda har det blitt jobba systematisk i skule, kommune, lokalavis og i parti for å auke valdeltakinga blant dei unge. Det trur eg er årsaka til suksessen, seier prosjektleiar for Mot til å meina, Einar Schibevaag, til LNK-avisa.

– Det er også viktig å ha med engasjerte menneske som brenn for å få ungdommen med, legg han til.

Mot til å meina er eit treårig prosjekt i regi av kommunane Hjelmeland, Sauda og Time, som hadde som hovudmål å motivere ungdommar til å bidra med kunnskapane sine i partiarbeid, stille til val, bli valde inn i kommunestyra og få posisjonar i politiske fora. Prosjektet blei avslutta med valet nå i haust. I desse dagar blir siste hand lagt på sluttrapporten for prosjektet.

– Korleis har de lukkast i høve målsetjinga til prosjektet?

– Vi har lukkast veldig bra i høve til den prosentvise veksten av unge under 26 år som har nytta røysteretten. Det blei også langt fleire unge på nominasjonslistene til dei kommunane som ved tidlegare lokalval hadde få, seier Schibevaag.

 

Blei engasjerte av prosjektet

11 ungdommar frå Strand, Bryne og Sauda vidaregåande skular var med i kjernegruppa til prosjektet. Desse elevane har i løpet av dei tre åra vore med på fleire samlingar rundt om i landet, i tillegg har dei også vore arrangørar av to store konferansar, ein i Stavanger i 2010 og ein i Oslo sist vinter.

Ungdommane i kjernegruppa uttaler sjølve i sluttrapporten:

– Mine erfaringar frå Mot til å meina er først og fremst at det ikkje alltid er ungdommane som er dei vanskelegaste å få med, tvert imot er det ofte vanskelegare å få vaksne til å engasjere seg i denne saka, er noko av det Elise Heng Steen frå Jørpeland seier.

– Eg synest Mot til å meina har vore eit interessant prosjekt, og eg har lært ein del av det. Det har vore både morosamt og utfordrande, og rett og slett ei oppleving, seier Anja R. Pettersen frå Sauda. På grunn av prosjektet blei ho engasjert til å stille til val og blei også vald inn i kommunestyret i Sauda.

Roy André Øvrelid Tungland-Knudsen stilte til val i Strand kommune. Han uttaler at prosjektet har gjort han klarare når det gjeld politisk standpunkt. Britt Mari Engeskar frå Suldal blei vald inn i kommunestyret i heimkommunen.

– Det blei ein annan inngang i politikken si verd. Noko som verka grått og keisamt, blei fort til noko anna – at meininga mi betyr noko, og at eg kan gjere ein forskjell, seier ho i rapporten.

 

– Ta ungdommane på alvor

I løpet av dei tre åra blei det budsjettert med utgifter på vel fire millionar kroner. Den økonomiske delen av sluttrapporten var ikkje klar då LNK-avisa gjekk i trykken. I tillegg til dei tre deltakarkommunane er det fleire som har gjeve midlar til prosjektet. Mellom anna har fleire fylkeskommunar vore med, det same har Ryfylkefondet, privat næringsliv, Jærmuseet, Landslaget for lokalaviser (LLA) og LNK.

Prosjektleiar Einar Schibevaag har fått ein del viktige påminningar i løpet av prosjektperioden.

– Veldig mange politikarar og folk i kommuneadministrasjonar er i for liten grad opptekne av å jobbe for å få ungdommar meir engasjerte og av å ta ungdommar på alvor. Dei omtaler dette i 17. mai-talar, men når det kjem til praktisk politikk, er det ikkje så vektlagt, seier han.

– I departement, kommunar og fylke er dei i altfor stor grad oppteken av den tekniske gjennomføringa, at alt skal gå føre seg på lovleg vis, men dei skapar ikkje arenaer for å få dei unge til å vere med og bidra, held han fram.

– Kva lever vidare etter Mot til å meina-prosjektet?

– Først og fremst er det viktig å peika på at det må jobbast kontinuerleg med å auke det politiske engasjementet blant dei unge. Viss vi lukkast med å få dei unge til å begynne å røyste tidleg, er det mindre sjanse for at dei droppar å nytte røysteretten sin seinare. Elles, så kan kommunar og skular nytte seg av materiell vi har utarbeidd i løpet av prosjektperioden, mellom anna undervisingsopplegg og sluttrapport, svarer Schibevaag.

 

Resultat av prosjektet

Ved lokalvalet denne hausten var det åtte unge under 26 år som stilte til val i Sauda kommune og Hjelmeland kommune, medan det var 15 unge kandidatar i Time kommune. Totalt stilte altså 31 kandidatar til val i dei tre kommunane mot 23 ved førre kommunestyreval. Det betyr ein vekst på 34 prosent. I Sauda blei to av dei unge kandidatane valde inn, medan éin ungdom fekk plass i kommunestyret i Hjelmeland. I kommunestyret i Time er det ingen representantar under 26 år dei neste fire åra. I alle dei tre kommunane er det fleire varapersonar under 26 år.

I løpet av dei tre åra har det også blitt gjennomført fleire kartleggingar i regi av Mot til å meina-prosjektet, både lokalt og nasjonalt. Desse kartleggingane har hatt som mål å finne ut av ungdom sitt politiske engasjement. Mot til å meina har også hatt samarbeid med nettstadene Framtida.no og Magasinett.no. På tampen av prosjektperioden og like før lokalvalet blei også nettstaden Førstevalet.no oppretta i regi av Mot til å meina. Dette var ein Facebook-basert kampanje, som hadde som mål å nå unge under 26 år og få dei til å nytte røysteretten sin.

Førre artikkelIkkje nøgd med skulekutt
Neste artikkelBygdeprofilen

NYNORSK INSPIRASJON

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

Nytt samarbeid skal styrka nynorsken i barnehagane

Pirion og Sunnfjord kulturskule har laga til ei digital kursrekkje som skal hjelpa til med å styrkja nynorskarbeidet i barnehagane.

MEST LESE

Jubel for 16 000 medlemer i Mållaget

Medlemsauken i Mållaget held fram, og 12. desember nådde Noregs Mållag 16 000 medlemer for fyrste gong sidan 1985. – Medlemer er sjølve grunnlaget for ein...

Nynorsken held stand – fleire lyspunkt enn utfordringar

I 2023 hadde Noreg 72 498 nynorskelevar i skulen, ein nedgang på rundt 9000 samanlikna med 1993 då talet var 81 668. Samstundes har bokmålselevar...

Gledeleg med viktig nynorskstøtte frå SV

SV vil prioritera fire millionar til nynorske læremiddel for vaksne innvandrarar og éin million i støtte til Noregs Mållag. – Det svært gledeleg at SV...

Leselyst, formidling, skule og bibliotek på Falturiltuseminaret

Falturiltu-seminaret samlar forfattarar, forlagsfolk, fagfolk, forskarar, studentar, lærarar, bibliotekarar og andre som jobbar med formidling av nynorsk barne- og ungdomslitteratur. Meld deg på no! Torsdag 7.11...