Kulturdepartementet har i dag godkjend framlegget om ny rettskrivingsnorm for nynorsk.
Rettskrivingsnorma har vore gjennom ein lengre prosess, før Språkrådet la fram sitt framlegg i vår.
Dette er ein liten flaggdag for viljen til å bli samde, seier Språkrådet. – Vi i Språkrådet meiner vi gav statsråden eit godt råd, og vi er svært glade for avgjerda, seier styreleiar i Språkrådet, Ottar Grepstad.
Språkrådet oppretta i si tid ei nemnd som skulle leie arbeidet med rettskrivingsnorma, og nemnda har vore leia av Grete Riise og sekretær Aud Søyland. Brukarar har kunne kome med innspel undervegs, og forslaget til ny norm var ute på ei brei høyring i vinter. I alt har meir enn 1000 personar vore involvert i prosessen, seier kulturminister Anniken Huitfeldt i ei pressemelding i dag.
Den nye rettskrivinga inneber ikkje at språkbrukarar flest må endre mykje på innlærte språkvanar. Truleg vil dei aller fleste kunne skrive om lag som før.
– Det viktigaste nye er at systemet med valfrie former blir enklare ved at omfanget av slike former no blir likt for alle. Det skjer ved at ein avskaffar sideformene, dei formene som i dag står i skarpe klammer i ordbøkene, og som ikkje er tillatne i lærebøker til bruk i skulen og i statlege dokument. Tilsvarande systemendring vart gjort i bokmål i 2005, og no kjem altså nynorsken etter, forklarar Anniken Huitfeldt .
I det nye systemet går mange sideformer ut av rettskrivinga, men mange blir også oppgraderte til fullverdige valfrie former som kan brukast av alle. Samla sett inneber dette at valfridommen blir noko større for statstilsette og lærebokforfattarar, men noko mindre for alle andre. Det er også gjort andre systemforenklingar og justeringar som vonleg vil gjere det lettare å skrive nynorsk også for dei mange usikre språkbrukarane og dei som har nynorsk som sidemål.
