Heim Nyhende Om geitemjølk, samhandlingsreform og fleirbrukshall

Om geitemjølk, samhandlingsreform og fleirbrukshall

Ho har jobba for å behalde både offentlege og private arbeidsplassar i Ørsta kommune. Ordførar Gudny Fagerhol (62) seier nå takk for seg etter 32 år i lokalpolitikken.

– Vi har bedrifter vi er stolte av; vi har Vik Ørsta, vi har møbelprodusentar og vi er den tredje største landbrukskommunen i Møre og Romsdal. Vi har også den største landbrukstilknytte næringa i fylket, med Ørsta-meieriet. Det er berre her på dette meieriet at Tine lagar Snøfrisk av geitemjølk, fortel ein stolt avtroppande ordførar til LNK-avisa.

– Når det gjeld geitemjølkproduksjonen, så er vi inne i ein viktig fase nå, der vi byggjer opp ny buskap. I fjor auka produksjonen av Snøfrisk, så nå må vi fylle opp med ny, frisk geitemjølk for å tilfredsstille marknaden, held ho fram.

To politiske saker som lenge har vore eit tema i Ørsta, er fleirbrukshall og samhandlingsreforma.

– Vi ønskjer å byggje ein fleirbrukshall i Ørsta, men det som det skortar på, er finansieringa. Dette er ei utfordring politikarane må ta alvorleg i neste periode, meiner Fagerhol.

Ho peikar på at den statlege samhandlingsreforma som skal på plass frå neste år av, er ei utfordring også for Ørsta kommune.

– Dette blir ei utfordring for mange kommunar. Vi er ein stor landkommune med spreidde tenester. Vi har mellom anna institusjonar tre stader. Vi skal likevel klare det meste, viss vi berre får nok overføringar. Dette er litt uklart i dag, seier Ørsta-ordføraren.

Ho blei i 2007 den første kvinnelege ordføraren i Ørsta. Nå seier ho takk for seg etter 32 år i lokalpolitikken. Ho har også vore 20 år i fylkestinget. Før ho blei ordførar, sat ho åtte år som varaordførar. Det var ikkje berre-berre å bli den første kvinnelege ordføraren.

– Eg trur ikkje Ørsta kommune var heilt klar for ein kvinneleg ordførar då eg blei ordførar. Eg fekk god støtte av dei tilsette på rådhuset, men det verka som om dei politiske motstandarane mine stilte større krav til meg som ordførar enn kva dei ville ha gjort om det var ein mannleg ordførar, seier Fagerhol.

– Denne barrieren heva eg meg etter kvart over, og spesielt det siste året har eg hatt god dialog både med politiske motstandarar og partikollegaer. Eg har hatt fire rike år, men også nokre triste år på grunn av ulukkene som har vore, oppsummerer Fagerhol.

Intervjuet er gjort for LNK-avisa i august 2011.

 

 

 

 

 

NYNORSK INSPIRASJON

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Tilbyr digitalt språkkurs for kommunetilsette

Øygarden kommune har utarbeidd eit digitalt språkkurs som handlar om grunnleggjande nynorsk grammatikk og oppgåver undervegs. Kurset er lagt inn i KS Læring. Deltakarane vert...

Klar med nynorskkurs for lærarar

Kurset er laga for at lærarar som skal bruka nynorsk og undervisa i nynorsk skal bli trygge nynorskbrukarar. På oppdrag frå Bergen kommune har Nynorskkommunane...

Kurstilbod for skular og barnehagar

Arbeidet for å styrkja språkopplæringa i det offentlege er ei prioritert oppgåve for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Kursa våre blir administrerte og gjennomførte av Fretland...

Språklova: Dette er dei viktige paragrafane for nynorskkommunane

Frå og med 1. januar 2022 er nynorsk og bokmål formelt jamstilte og likeverdige språk på alle samfunnsområde. Formålet med lova er...

Har kommunen din levert høyringssvar om ny opplæringslov?

Arbeidet med ny opplæringslov er svært viktig for nynorskelevane og nynorskkommunane. LNK oppmodar alle medlemskommunane sine om å setja tydelege krav til...

MEST LESE

LNK gler seg over pengar til læremiddel på nynorsk for vaksne innvandrarar – men det er behov for meir

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK Dir) lyser ut 1,5 millionar kroner til læremiddel som skal brukast i opplæringa i norsk for vaksne...
Blant klassane på nynorske barneskular som bruker nettbrett eller pc minst éin gong i veka, er det 77 prosent som bruker digitale læringsressursar og læremiddel som berre finst på bokmål. Foto: Pixabay

Språkrådet testa KI-språket – fann grovare og fleire feil på nynorsk

Språkrådet har testa kor god ChatGPT i bokmål og nynorsk. Kunstig intelligens (KI) pregar stadig meir av kvardagen vår – på jobben, på skulen og...

SPRÅKBRUKSPLANAR

Meir enn 30 av LNK sine medlemskommunar har vedteke eigne språkbruksplanar – eller målbruksplanar som dei ofte vart kalla før. Dei fleste planane byggjer...

Oslo kommune har to nynorskelevar i grunnskulen – får 11 millionar til språkdelte klassar på ungdomstrinnet

Mållaget er fortvila over at pengane til å sikra nynorskelevar i randsonene vert fordelt på alle kommunar. Saka vart først publisert på Framtida.no. Om foreldra til...