Små kommunar ønskjer ikkje å slå seg saman med nabokommunar. Hovudårsaka til dette er at små kommunar er rikare, meiner BI-professor Rune Sørensen.
Bare ein tredel av lokalpolitikarane i dei minste kommunane (færre enn 3000 innbyggarar) ønskjer å slå seg saman med ein eller fleire av nabokommunane. Til samanlikning ønskjer seks av ti lokalpolitikarar i folkerike kommunar (meir enn 20 000 innbyggarar) seg ei kommunesamanslåing. Dette kjem fram i ei analyse Sørensen har gjort av ei undersøking gjennomført i 2011.
– Dette er omvendtland. Små kommunar har mest å vinne, men er minst entusiastiske. Slo småkommunar med mindre enn 5000 innbyggarar seg saman, ville alle innbyggarane få eit betre offentleg tenestetilbod, seier Sørensen til Forskning.no.
Årsaka til dette er at det er meir kostbart å drive små enn store kommunar. For å ivareta spesialiserte oppgåver effektivt må kommunane ha eit visst befolkningsgrunnlag, skriv Forskning.no.
– Mindre administrasjon og betre drift av tekniske tenester kan gi fleire og betre tenester, hevdar BI-professoren.
Rune Sørensen har gjennomført eit studium av inntekter per innbyggar i norske kommunar i høve til kommunestorleiken i perioden frå 2001 til 2009.
– Småkommunar er mest velståande og har høgare inntekt per innbyggar enn dei store, påvisar kommuneforskaren i dette studiet.
Ifølgje Sørensen skuldast det at staten gir høgast inntektsoverføring til små kommunar. Innbyggarane i små kommunar er meir nøgde med kommunale tenester enn innbyggarane i større kommunar. Sørensen meiner det skuldast forskjellar i kjøpekraft.
– Høgare kommunale inntekter gir betre tenester, og det er det som forklarer kvifor innbyggarane i småkommunane er meir tilfredse, seier han.
I Noreg er det per i dag 429 kommunar. NHO-direktøren har tidlegare uttalt at han ønskjer å redusere talet på norske kommunar. Samstundes er SV-leiar Bård Vegard Solhjell open for tvungen kommunesamanlåing.
